1 av 3 studieplasser står tomme: — Det er allerede vanskelig å få tak i utdanna personale

Drøbak (Khrono):  Solgry barnehage i Drøbak ligger idyllisk plassert med nærhet til stranden og byens stolthet, Badeparken. Her går det 49 barn, og i den Frelsesarmedrevne barnehagen er det 12 ansatte. 

— Alle barnehagene her i kommunen merker at det er vanskelig å få tak i nok pedagogisk personell. Det er da også tema på samlingsmøter som vi har for styrere, forteller barnehagestyrer Linda Martinsen.

Det var 2838 planlagte studieplasser ved de 12 universitetene og høgskolene som utdanner barnehagelærere i Norge. Ved inngangen til september står 1025 studieplasser ledige. Det utgjør 36,1 prosent av de planlagte plassene.

Nedgangen i søkertall har vist seg over flere år, men aldri har det vært så få frammøtte i forhold til antall planlagte plasser.

— Må gjøre noe med rammevilkårene

Martinsen trekker fram at rammevilkårene for barnehager i Norge har blitt tøffere og tøffere, og dessverre, sier hun, ser hun mange utdannede som slutter i yrket fordi det blir for tøft. Martinsen har jobbet 22 år i barnehager.

— Vi har forsket mye på barn i barnehage. Det har vært endring i barnehageloven og rammeplanen som gjør at det er bedre kvalitet i barnehagen nå enn før, og det er veldig bra. Men det gjør også at det er mer press på barnehagelærerne, og de føler da at de ikke strekker til på grunn av flere krav, og dermed mindre tid, til å utføre alle oppgavene. Jeg tror dette er en viktig årsak til at folk slutter, og jeg tror også det påvirker søkersituasjonen, sier Martinsen.

Linn Ellevseth tar barnehagelærerutdanning på deltid. Tre dager i uka er hun i barnehage, og to dager på skolebenken.

— For meg er dette en helt genial måte å ta denne utdanningen på, sier Ellevseth. 

— Da får jeg kombinert praksisen med teori på en veldig god måte, sier hun. 

— Jeg skulle ønske at flere hadde mulighet til å ta barnehagelærerutdanning slik Ellevseth gjør, legger Martinsen til.

— Læringsutbytte blir veldig stort når man kan kombinere teori og praksis på denne måten, sier hun.

— Hva skal til for å rekruttere flere til å ta denne utdanningen?

— Jeg tror man må gjøre noe med både status og lønn, sier Ellevseth, og trekker fram at det er veldig viktig at folk skjønner at det å jobbe i barnehage handler om mye, mye mer enn å skifte bleier.

— Jeg på min side tror nok at det å bedre arbeidsvilkårene og gi bedre økonomiske rammevilkår for barnehagene, ville ha gjort at flere ville stå i barnehagelærer yrket, og at flere tok utdanning, sier Martinsen.

Bare 13 søkere til 60 heltidsplasser i Tromsø

Ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø møtte 13 studenter til de 60 studieplassene på den ordinære barnehagelærerutdanningen. Antall plasser er det antallet universitetet har meldt inn til Samordna opptak som planlagte studieplasser.

Til samlingsbasert utdanning i Tromsø møtte det 25 studenter til 30 planlagte plasser, mens i Alta og Harstad møtte henholdsvis 15 og 14 studenter til 30 plasser på hvert av stedene.

Studieprogramleder for barnehagelærerutdanningen, Helge Habbestad, er bekymret over rekrutteringen.

— Vi er ikke fornøyd med antallet, sier han og forteller at han nettopp var i møte med 65 styrere i praksisbarnehagene.

— Det er mange årsaker til sviktende rekruttering, blant annet at ungdomskullene går ned og de går raskere ned i Nord-Norge. Styrerne peker også på mye sykefravær blant assistenter i barnehagene, som gjør det vanskelig å rekruttere dem inn i utdanning. Og så er det jo arbeidsvilkårene til barnehagelærerne. De må få mer i lønn for det viktige arbeidet de gjør, sier han.

— Samtidig jobber vi med å lage en så god utdanning som mulig, legger han til.

Bedre tall for deltid og samling

Habbestad sier at UiT uteksaminerte 141 barnehagelærere i år fra Narvik, Harstad, Alta, Finnsnes og Tromsø.

— Det er vi fornøyd med, men vi er så klart bekymret over frammøtetallene, sier han.

Generelt er bildet rundt i landet at deltidsstudier og samlingsbaserte/desentraliserte studier har bedre tall enn de ordinære studiene.

Det er også tilfellet ved UiT, selv om kun halvparten av plassene ved samlingsbasert/desentralisert i Alta og Harstad er fylt opp. Disse studietilbudene består av en kombinasjon av samlinger på hjemstedet, samlinger i Tromsø og en del nettbasert undervisning.

OsloMet: Må ha se på rekruttering

Ved OsloMet er det også ledige plasser på barnehagelærerutdanningen i år.

— Det er bekymringsfullt at søkertallene til lærerutdanningene er synkende, og mange studieplasser står tomme på studiesteder rundt om i landet, sier instituttleder Kristin Danielsen Wolf ved OsloMet. 

— Søkertallene til barnehagelærerutdanningen på OsloMet har også gått ned i år, men ikke like dramatisk som på flere andre studiesteder. Det blir viktig å ha en særlig oppmerksomhet og samarbeid omkring rekruttering fremover, sier Danielsen

USN: — Merker nedgangen

Visedekan for barnehagelærerutdanning, Kjetil Reier-Røberg, er usikker på årsakene til rekrutteringssvikten.

— Som i landet for øvrig har vi en nedgang, og analyserer utviklingen for å identifisere årsaker. Mange mulige årsakssammenhenger er trukket fram i det offentlige ordskiftet, men hvilke faktorer som gjør seg mest gjeldende hos oss er det vanskelig å uttale seg sikkert om, sier Rier-Røberg i en kort kommentar til Khrono.

— Ekstra påminnelse til myndighetene

Levi Gårseth-Nesbakk er prorektor utdanning ved Nord universitet.

— Alle ønsker å fylle studieplassene og ha god søking til lærerutdanninger. I lys av dette er søkertendensen til flere lærerutdanninger uheldig, både nasjonalt og for Nord universitet, sier Gårseth-Nesbakk.

— På den positive siden har vi har merket bedre søking til deltid innen flere studier. Nord har holdt ca. samme nivået på førsteprioritetssøkere fra 2022 til 2023 for barnehagelærerutdanningene. Det er også positivt, sier han, som legger til at det er tidlig å konkludere på møtt-tallene enda. 

— Det er viktig med godt kvalifiserte ansatte i alle læreryrker. Fallende søking til barnehagelærerutdanningene er derfor uheldig, men føyer seg inn i et større bilde om søking til lærerutdanninger nasjonalt.

Gårseth-Nesbakk sier at tallene er en ekstra påminner til nasjonale myndigheter om å sette i gang gode rekrutteringstiltak. 

— Tallene betyr også at utdanningsinstitusjonene må jobbe godt sammen med praksisfeltet slik at de som møter til utdanningen får et bra praksisopphold. Så må utdanningsinstitusjonene se på hvordan utdanningene kan forbedres lokalt. Dette er en del av det viktige kvalitetsarbeidet.

Han trekker fram at det i den sammenheng er bra at nasjonale rammeplaner innen lærerutdanning gjennomgås med sikte på å redusere omfanget og detaljeringsgraden i dem. 

— Dette berører også barnehagelærerutdanningen. Rigide rammer gjør det nemlig vanskeligere å jobbe med å tilpasse utdanningene til samfunnsutviklingen. Veien om endring i nasjonale rammeplaner gir et betydelig tidsetterslep og blir hemsko for utviklingsarbeidet lokalt, sier Gårseth-Nesbakk.