samordna opptak

Krisetall for lærerutdanningen

Antallet søkere til lærerutdanninger stuper. Nedgang på 21,9 prosent. Både i Oslo og Trondheim sliter de med å fylle opp studieplassene sine.

Færre vil bli lærere, flere vil studere økonomi og adminsitrasjon. Forsknings- og høgre utdanningsminister Ola Borten Moe på NTNU for å kommentere årets søkertall. Her sammen med NTNU-rektor Anne Borg.
Færre vil bli lærere, flere vil studere økonomi og adminsitrasjon. Forsknings- og høgre utdanningsminister Ola Borten Moe på NTNU for å kommentere årets søkertall. Her sammen med NTNU-rektor Anne Borg.

Nedgangen i søkertall har for alvor også nådd lærerutdanningene i de større byene.

OsloMet, som er landets største lærerutdanning merker en sterk nedgang i søkertallene sine, de har gått ned med hele 35 prosent sammenlignet med fjoråret, da OsloMet hadde en liten oppgang.

– Det kan virke som om den nasjonale nedgangen vi har sett over noen år nå har kommet for fullt også til OsloMet. Mens vi tidligere har hatt flere søkere per studieplass kan det i år bli vanskelig å fylle plassene på grunnskolelærerutdanningene, sier rektor Christen Krogh.

– Norge trenger flere lærere og nå må myndighetene, skolesektoren og alle vi som utdanner lærere jobbe sammen for å snu utviklingen, sier Krogh.

Fjerde år med nedgang

— Det er fjerde året på rad at vi har en nedgang, og det er en utvikling som bør gjøre alle oss som er opptatt av norsk skole urolig, sa forsknings- og høgere utdanningsminister Ola Borten Moe under presentasjonen av årets søkertall fra Samordna opptak. Tallene ble offentliggjort mandag 24. april klokken 11.

Totaltallet viser at 135 980 søkere ønsker å ta høgere utdanning. Dette er en økning på 1000 søkere sammenlignet med fjoråret. Men for lærerutdanningene er nedgangen i søkertall på 21,9 prosent.

I 2022 gikk søkertallet ned med 12,4 prosent sammenlignet med 2021 — som hadde et rekordhøgt søkertall på hele 154.000. For andre år på rad er man nå altså tilbake til et søkertall som er omtrent som før pandemien.

Søkerne konkurrerer om 65 590 studieplasser.

  • Grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10 nedgang på 35,3 prosent
  • Lektorutdanningen nedgang på 23 prosent
  • Grunnskolelærerutdanningen 1-7 har en nedgang på 22,4 prosent
  • Barnehagelærerutdanningen nedgang på 16,5 prosent

Bare 6,3 prosent av alle søkere har lærerstudier som førstevalg, ned fra 10,2 prosent som toppnotering i 2019

— Nå må beslutningstakerne ta dette på alvor, det eneste som hjelper er å satse på å heve utdanningenes kvalitet sånn at framtidige studenter ønsker å bli lærere. Nå må regjeringen sette inn tiltak, sier leder av Pedagogstudentene, Lars Strande Syrrist.

- Vi forventet at det kom til å være dårlige tall, men vi kunne ikke forestilt oss at tallene var så dårlige, sier han.

Faller i bygd og by

Sveinung Skule, leder for HK-dir, sammen med Anne Borg, rektor for Norges største universitet. Skule advarte mot å se på søkertallene alene: Man vet ikke om alle er kvalifisert for det de har søkt, og frem til 1. juni er det også mulig å omdisponere søknaden sin.
Sveinung Skule, leder for HK-dir, sammen med Anne Borg, rektor for Norges største universitet. Skule advarte mot å se på søkertallene alene: Man vet ikke om alle er kvalifisert for det de har søkt, og frem til 1. juni er det også mulig å omdisponere søknaden sin.

Tallene Sveinung Skule, som leder Direktorat for høyere utdanning og kompetanse, som har ansvaret for Samordna opptak, presenterte under pressekonferansen viser at nedgangen er størst for grunnskolelærer, med en nedgang på hele 35 prosent i tallet på førstevalgssøkere.

— Det er færre førstevalgssøkere enn det er studieplasser. Det betyr at vi kan risikere at ikke studieplassene blir fylt, og i verste fall risikerer vi at noen linjer ikke blir videreført, sa Skule.

Statsråd Ola Borten Moe pekte på den kraftige nedgangen for lærerutdanningene i sin gjennomgang av søkertallene.

— Nå har vi totalt sett 600 flere søkere enn vi har studieplasser, det er et for lite gap, sa Borten Moe.

Khrono meldte forrige uke at tallene for lærerutdanningene lå an til et historisk lavmål, og det stemte Arbeiderpartiets Lise Selnes sa at hun er bekymret.

Denne bekymringen har ikke blitt mindre når tallene nå er offentliggjort.

— Det er svært bekymringsfullt at søknadstallene til lærerutdanningene faller så dramatisk. Dette var det vi var redde for, og tallene bekrefter at nedgangen er stor både i distriktene og i de større studiebyene. Vår innsats for å rekruttere, utdanne og beholde lærere må forsterkes, sier Selnes i en pressemelding og håper søkere vil omprioritere valgene sine før endelig valg 1.juli.

— Det ser dessverre ikke ut som vi har kvalifiserte søkere til å fylle plassene på alle programmene, sier NTNUs prorektor Marit Reitan om søkertallene til lærerutdanningen.
— Det ser dessverre ikke ut som vi har kvalifiserte søkere til å fylle plassene på alle programmene, sier NTNUs prorektor Marit Reitan om søkertallene til lærerutdanningen.

— Alvorlig situasjon

Nedgangen for lærerstudiene ser man i hele landet, også i de store byene. Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU, er bekymret.

— Det er svært bekymringsfullt at vi har en kraftig nedgang av søkere til lærerutdanningene. Dette er først og fremst et nasjonalt problem, men det berører også NTNU i stort omfang, sier hun.

Reitan sier at det er lavere søkertall både på studieprogrammer innenfor lektorutdanningene og grunnskolelærerutdanningene.

— Vi har fortsatt mange kvalifiserte søkere, men det ser dessverre ikke ut som vi har kvalifiserte søkere til å fylle plassene på alle programmene, sier hun.

Også Høgskulen på Vestlandet ser en nedgang i søkningen til sine lærerutdanninger. I en pressemelding skriver høgskolen at den nasjonale nedgangen i søkertall til både grunnskolelærer, barnehagelærer og også til sykepleie er noe HVL merker.

Flest førstevalgssøkere

StudieInstitusjonStudieplasserSøkere
SiviløkonomNHH5002170
Rettsvitenskap høstUiO2242159
RettsvitenskapUiB2242159
Organisasjon og ledelse, deltid nettbasertHINN2201391
Ledelse, nettstudiumUiT (Alta)8001249
Industriell økonomi og teknologiledelseNTNU (Trondheim)1441245
PolitiPolitihøgskolen (Oslo)1761187
ArkitektAHO601133
Økonomi og administrasjonNTNU (Trondheim)205991
Bærekraftig økonomi og ledelse, deltid, nettstudiumNMBU200973
Medisin, høstUiO120965

Kilde: Samordna opptak

Mindre ungdomskull

— Ungdomskullene er mindre enn tidligere år og arbeidsledigheten lav. Men vi har for få som ønsker å bli lærere, barnehagelærere og sykepleiere, og det er en alvorlig situasjon for landet. Vi har sett nedgang ove rnoen år nå. Her må det handles raskt fremover, vi har ikke tid til å vente. Dette er viktige samfunnsbærende utdanninger, sier prorektor Anne Grethe Naustdal i en pressemelding.

Selnes, som selv er utdannet lærer, har en oppfordring:

— Som lærer har du en ekstremt meningsfull jobb du gjøre en forskjell for barn, unge og samfunnet som helhet. Søkerne kan omprioritere studier fram til 1. juli. Til alle som har lærerutdanning blant studieønskene, vil jeg si: Vi trenger dere i norske klasserom og barnehager i årene fremover.

Verst for de yngste og eldste barna

Siden 2019 har det vært fire strake år med nedgang i søkingen til lærerutdanningene, og antallet søkere faller betydelig fra i fjor til i år. Totalt er det 21,9 prosent færre førstevalgssøkere til lærerutdanningene enn i 2022.

Spesielt søkertallene til barnehagelærer og grunnskolelærer for de eldste barna faller dramatisk, her er det færre enn én søker per studieplass.

— Her må vi se nærmere på hva som kan være årsakene til den kraftige duppen i søkertall. Og vel så viktig: hva kan vi gjøre for å snu denne utviklingen? Det må vi ha en åpen og kunnskapsbasert debatt om framover, og det blir viktig med tett dialog med alle involverte parter, sier forsknings- og høgere utdanningsminister Ola Borten Moe i den samme pressemeldingen.

Han sier at for å snu den negative trenden jobber regjeringen med en rekke tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde lærere, og vi ser på nye grep vi kan ta framover, i samarbeid med dem som er tettest på denne utfordringen og har kalt inn lærerutdannere til møte i mai.

Flest førstevalgssøkere per studieplass

Studie Institusjon Studieplasser Søkere Søkere per studieplass
ArkitektAHO60113318,9
LuftfartsfagUiT (Tromsø)1220717,3
Kriminologi, bachelorUiO4882717,2
Kriminologi, årsstudiumUiO2438716,1
Toll, vareførsel og grensekontrollUiS6094015,7
Psykologi, høstUiO6395115,1
Mat, ernæring og helse, nettbasertHINN (Elverum)3041813,9
ParamedisinNTNU (Gjøvik)3036812,3
Film og TV-produksjonUiB2226912,2
Informasjonsteknologi, årsstudiumOsloMet2023912,0

Kilde: Samordna opptak

Færre til helsefag

Også for helsefagene går søkertallene ned på nasjonalt nivå. Der er nedgangen på 7,5 prosent sammenlignet med fjoråret.

I 2022 så man en stor nedgang i tallet på søkere til sykepleierstudiet, den var på hele 23 prosent.

Nå viser tallene at 30 000 søkere konkurrerer om 12 000 studieplasser innen helse- og sosialfagene. Flest, 9000, har søkt en sykepleierutdanning. Men dette er likevel 12,5 prosent færre enn i fjor, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Det er en nedgang i søkingen til flere andre helseutdanninger, som vernepleier, barnevern og medisin. På andre helseutdanninger peker pilene oppover i år, blant annet radiograf, ernæring, farmasi, ortopedi og fysioterapi.

Dette er mest populært

I år har 1 av 5 av alle søkere minst én teknologiutdanning i søknaden sin. 411 flere har en slik utdanning som sitt førstevalg, det er 2,3 prosent flere enn i fjor. Spesielt sivilingeniør, maritime studier og arkitektutdanninger er populære blant søkerne. Siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøgskole i Bergen har aller flest førstevalgssøkere. 24 000 søkere har økonomi og administrasjon øverst på sin liste, dette er en økning på over 19 prosent sammenlignet med i fjor.

Fleksible studier er også populære. Både for nettstudier, samlingsbaserte studier og deltidsstudier peker pilene oppover, både når det gjelder antall studietilbud og antall søkere. I løpet av de siste ti årene har antallet søkere med en deltidsutdanning som førstevalg økt med 100 prosent.

Borten Moe karakteriserte oppgangen i søkere til særlig IKT-fag som gledelig.

— Dette er noe det er behov for og noe landet vårt må satse på, sa statsråden.

(Endringslogg 24.april kl.16.33: Saken er oppdatert med tall og kommentar fra Christen Krogh, rektor ved OsloMet).

Powered by Labrador CMS