Debatt ● Tor A. Benjaminsen

Regjeringens nye forsknings­politikk minner om Donald Trump og høyrepopulisme

Regjeringens «Norge først»-politikk, med avtroppende statsråd Ola Borten Moe i spissen, risikerer å rive ned eksisterende gode fagmiljøer og hindre etableringen av nye, skriver NMBU-professor.

Ola Borten Moes «oppussing» av UH-sektoren fremstår mer som et nedrivingsprosjekt som kan komme til å smadre det som er bygd opp, skriver kronikkforfatteren.
Tor A. Benjaminsen
Professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Tor A. Benjaminsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Målet med regjeringens nye handlingsplan for norsk fagspråk i akademia er å øke bruken av norsk i undervisning og publisering, og minske engelskbruken blant norske forskere og forelesere.

Samtidig innfører regjeringen skolepenger for studenter fra andre verdensdeler, utsetter et globalt program for studentutveksling, reduserer finansiering av forskning på globale spørsmål og kutter insentivene for europeisk forskningssamarbeid.

En sentral del av den nye handlingsplanen for norsk fagspråk er at alle utenlandske forskere, inkludert doktorgradsstudenter og postdoktorer, skal gjennomgå obligatorisk norskopplæring. Dette skal tilsvare 15 studiepoeng, altså et halvt semesters arbeid.

Regjeringen forstår tydeligvis ikke at det meste av forskningen er internasjonal og foregår i nettverk på tvers av landegrenser, der ens nærmeste kolleger ofte bor i andre verdensdeler.

Man trenger et felles fagspråk, og dette er som regel engelsk.

Økte krav om norskkunnskaper, i kombinasjon med innføring av skolepenger og reduksjon i finansiering og insentiver for internasjonalt samarbeid, risikerer å gradvis gjøre det vanskeligere for norske forskere å være en del av den internasjonale forskningsfronten.

Norge har hatt et internasjonalt fortrinn som har gjort oss attraktive ved at vi ikke har hatt studieavgifter, og at det har vært mulig å arbeide på engelsk ved norske universiteter. Denne konkurransefordelen tas nå bort. 

En «Norge først»-politikk risikerer å rive ned eksisterende gode fagmiljøer og hindre etableringen av nye. Det er også tvilsomt om en slik politikk på lang sikt tjener Norge. Vi får håpe at regjeringen etter hvert innser dette.

Kritikere har påpekt at «oppussingen» av norsk akademia, som Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har lovet, risikerer å sette Forsknings-Norge tilbake til situasjonen på 90-tallet eller til og med til 70-tallet. Oppussingen fremstår derfor mer som et nedrivingsprosjekt som kan komme til å smadre det som er bygd opp.

En slik drastisk tilnærming skal være nødvendig fordi det, ifølge Borten Moe, er krise i norsk akademia. «Krisen» består altså i at det ikke brukes nok norsk i undervisning og publisering, samt at det ikke formidles nok av norske forskere.

Det siste er en dårlig begrunnet myte om virkelighetsfjerne forskere, som dukker opp med jevne mellomrom.

Norske forskere er tross alt aktive formidlere og deltakere i samfunnsdebatten i Aftenposten, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen, Dagsavisen, Morgenbladet, Khrono, Forskersonen, Nordnorsk debatt og her i Panorama, for å nevne noen medier.

Man kan jo spørre kronikkredaktørene i disse mediene om de mangler bidrag fra forskere. I tillegg uttaler en rekke forskere seg i radio og TV hver eneste dag.

Det er derfor lett å være enig med Tore Wig som påpeker at formidlingsaktiviteten ved norske universiteter er høy. Han henviser til forskning av Ingvild Reymert om formidling som konkluderer med at de fleste forskere er aktive kunnskapsformidlere. Han viser også til en rapport fra Retriever som viser at det i snitt er nesten 3000 medieoppslag i norske medier med uttalelser fra forskere hver måned.

Det er vel snarere slik at det er flere formidlingsbidrag som blir refusert enn publisert. Det kan virke som at for å få kronikkplass i de mest populære mediene, som Aftenposten, må man enten være kjendis, skrive om Norge (gjerne med en liten, men ikke for skarp kritisk vri) eller kaste seg rundt når det skjer noe i nyhetsbildet som har relevans for det man forsker på. Det siste kan være vanskelig i en presset hverdag med undervisning og tidsfrister.

Selv arbeider jeg på Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved NMBU. Vi har siden starten i 1986 kun brukt engelsk som arbeidsspråk — i undervisning, studentoppgaver og eksamener, på alle interne møter og i de fleste av våre publikasjoner (selv om noen av oss også skriver på norsk av og til).

De første 10—15 årene hadde vi, på vårt den gang eneste masterprogram, 26 plasser for studenter fra det globale sør og kun en kvote på fire norske studenter.

Vi har utdannet studenter som er blitt forskere, byråsjefer, professorer og direktører. Dette har gitt oss et unikt nettverk for forskningssamarbeid i land som Nepal, Pakistan, Uganda, Tanzania og Malawi.

Senere har andelen internasjonale studenter gått ned med reduksjonen i stipender fra Norad og utfasingen av kvoteprogrammet for studenter fra sør. Samtidig har vi fått mange flere norske studenter. Likevel har vi fremdeles et unikt internasjonalt fagmiljø — nå med ett bachelor-, fire master- og ett doktorgradsprogram, og en stab av ansatte fra 25 ulike land.

Dette har gitt oss muligheten til å bygge opp et ledende internasjonalt forskningsmiljø på en rekke ulike temaer innenfor miljø- og utviklingsstudier. I den siste evalueringen av samfunnsfag i Norge i regi av Forskningsrådet ble to av våre faggrupper rangert helt i toppsjiktet.

Med Borten Moes politikk med krav til norskkompetanse ville vi ikke klart å bygge et tilsvarende fagmiljø i den internasjonale forskningsfronten.

I tillegg til skolepenger og redusert finansiering av forskning er det største potensielle problemet kravet om norskkunnskaper. De fleste av våre stipendiater er utenlandske og reiser etter endte studier tilbake til sine hjemland. Det gir ingen mening at de skal bruke av den knappe tiden sin til å lære norsk.

La meg ta et eksempel fra mitt eget prosjekt, som nylig startet og er finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC). Målet er å studere i hvilken grad folks tap av tilgang til arealer og ressurser i Sahel er årsak til migrasjon og rekruttering til såkalte jihadistgrupper.

Vi er nettopp ferdig med ansettelsen av tre stipendiater og to postdoktorer. Fire av disse fem er afrikanere (to fra Mali, en fra Nigeria og en fra Benin). Den femte er en tysk stipendiat som hovedsakelig skal arbeide kvantitativt.

I tillegg til at de afrikanske søkerne er faglig sterke, er det et par forhold som gjorde at vi valgte dem over norske søkere. De hadde kunnskaper om kontekst og lokalspråk. For å forstå kompliserte årsaker til migrasjon og konflikt, må man forstå kontekst. Og det er en fordel at forskerne kan snakke med intervjuobjekter på deres eget språk.

I tillegg til at det er hyggelig å kunne bidra til kapasitetsbygging i Sahel er det altså gode faglige grunner til å velge afrikanske fremfor norske søkere til disse stillingene. Disse fire vil da også bruke mye av tiden sin på feltarbeid og datainnsamling i Sahel.

Det ville være helt meningsløst om de, når de oppholder seg på NMBU, skal bruke tre måneder på å lære norsk i stedet for å konsentrere seg om å analysere data og publisere forskning.

De er her for å bidra til norsk forskning finansiert av EU, fordi de har høy kompetanse på forskningens tema og kontekst. Norskkunnskaper er irrelevant for å kunne gi et slikt bidrag.

Nå regner jeg med at vi slipper dette kravet ved at det ikke har tilbakevirkende kraft. Men eksempelet er neppe unikt. Det finnes garantert en rekke andre tilsvarende prosjekter og fagmiljøer, både innen utviklingsforskning og i andre fag, hvor man har behov for en unik ekspertise som knapt finnes i Norge. Men alternativet er selvfølgelig å ikke drive med denne typen forskning her i landet. Det er jo et valg.

En «Norge først»-politikk risikerer altså å rive ned eksisterende gode fagmiljøer og hindre etableringen av nye. Det er også tvilsomt om en slik politikk på lang sikt tjener Norge. Vi får håpe at regjeringen etter hvert innser dette.

Innlegget ble først publisert på Panorama nyheter. Teksten ble skrevet før nyheten om Ola Borten Moes avgang ble kjent. 

debatt norsk fagspråk skolepenger for internasjonale studenter ola borten moe internasjonalisering tor a. benjaminsen meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS