Avviser at norsk akademia vil friste mindre: — Våre miljøer er attraktive

Brussel (Khrono): Er internasjonaliseringen av norsk akademia i ferd med å bli satt i revers?

Fredag fyrte Tore Wig, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, av en kraftsalve mot forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, fra kommentarplass i Morgenbladet.

«På 90-tallet var norsk akademia mindre internasjonalisert. Det ble publisert lite i gode internasjonale tidsskrifter, vi hadde få internasjonale ansatte, og norske forskere var mindre internasjonalt mobile. Siden da har sektoren gjennomgått en revolusjon. Norske forskere publiserer mer internasjonalt, vi rekrutterer talent fra hele verden, og norske forskere reiser ut i stort antall. Norge er koblet på den globale kunnskapsallmenningen», skriver Wig og fortsetter:

«Nå tyder mye på at kunnskapsministeren jobber for å bremse internasjonaliseringen som har tjent Norge så godt. Han er kanskje allerede i ferd med å sette den i revers.»

Det avviser Borten Moe selv når han møter Khrono i Brussel, der han var på plass fredag blant annet for å diskutere forskningssamarbeidet mellom Norge og EU. Borten Moe sier han ikke har noe ønske om å bremse, eller svekke, internasjonaliseringen.

— Vi har vært veldig tydelige på at vi ikke ønsker det. Vi har vært tilsvarende tydelige på at vi mener at det ikke er noe motsetningsforhold mellom å på en side ha ambisjoner på internasjonaliseringssida som et virkemiddel for øke kvaliteten i vår egen utdanning og forskningssystem, og på den andre ta vare på vårt eget språk, også som et fullverdig akademisk språk. Jeg er jo godt kjent med at han (Wig, red.anm.) er en av dem som mener at det ikke er mulig. Det er jeg uenig i. Det er en ærlig sak. 

Debatt ● Margareth Hagen

Handlingsplanen for norsk fagspråk maler med for bred pensel

«Nittitallspreget blir tydeligere» 

Bakteppet for ordvekslingen er handlingsplanen for norsk fagspråk, som nylig ble lagt fram, med 21 tiltak for å redusere andelen engelsk i akademia. 

Wig peker blant annet på forslaget om å forskriftsfeste krav til norskkompetanse på B2-nivå innen tre år for fast ansatte som har undervisningsoppgaver og krav om norskopplæring for stipendiater og postdoktorer. Professoren viser til at Borten Moe har varslet «full oppussing» av norsk akademia og mener statsråden «renoverer norsk akademia tilbake til 90-tallet».

«Nittitallspreget blir tydeligere, men boligen blir mindre attraktiv. Statsråden har lagt veranda over hele gressplenen, innredet stue og kjøkken i Mot i brøstet-stil, hengt opp blomstrete gardiner og montert en stor og ubrukelig parabolantenne på taket.

Hvor lenge kan Senterpartiets oppussingskamerater få holde på mens det norske akademiske huset mister verdi? Mange av oss med internasjonale nettverk merker allerede at Norge er en mindre attraktiv arbeidsplass for utenlandske talenter. Mange spør seg om internasjonale forskere er velkomne i Norge», skriver Wig.

språk

Tror språkkrav vil koste instituttet hans dyrt

Tror ikke en blir mindre attraktiv

Når Khrono møter Borten Moe, har han ikke fått med seg Wigs kommentar.

— Det er nesten urettferdig å kommentere uten at jeg har lest det, sier han.

Men han gjør det altså klart at han mener det ikke er noe motsetningsforhold mellom internasjonalisering å ta vare på norsk fagspråk.

— Jeg opplever tvert imot at både handlingsplanen om norsk fagspråk, og ikke minst de konkrete lovendringene knyttet til universitets- og høyskoleloven, i all hovedsak er godt mottatt, og at både samfunnet generelt og sektoren spesielt anerkjenner behovet for at vi nå gjør konkrete krafttak for å ta vare på språket vårt, sier han. 

Wig argumenterer blant annet for at språkgrepene vil bidra til å gjøre norsk akademia mindre attraktivt for internasjonalt forskere. Han mener politikken vil gi «hjerneflukt, dårligere forskning og lavere produktivitet i kunnskapssektoren for gevinsten av litt mer norsk språk i norsk akademia» og at det blant annet gir «mindre kunnskap om kreft for litt mer norsk». 

Så hva sier Borten Moe? Kan politikken gjøre norsk akademia mindre attraktivt for internasjonale forskere?

— Nei, jeg håper og tror ikke det. Jeg tror tvert imot at våre miljøer er attraktive, og at finansieringsordningene våre er særskilt attraktive. Så jeg tror vi fremdeles kommer til å være i stand til å rekruttere godt også internasjonalt, selv om man er nødt til å forholde seg til norsk på et annet vis enn tidligere.

språk

Seier nei til språkkrav for utlendingar. — Kan skremme talent og svekke norsk forsking

— Mye større enn Tore Wig

— Men er det krise for norsk som fagspråk i dag?

— Ja, bakgrunnstallene og tendensene viser veldig tydelig at norsk de siste årene har vært på veldig vikende front. Det er jo ikke et problem vi har konstruert for å kunne løse det. Det er vår klare vurdering at det er et helt åpenbart problem og utfordring som vi må ta tak i. Også må vi ta tak i det nå, for hvis du først mister det, så er det uhyre vanskelig å få det på plass igjen. Rett og slett fordi du har mistet terminologi og bruk. Domenetapet har vært for stort, om du vil. Og det er jo bakgrunnen, selvsagt, for at vi har tatt tak i det.

At Wig fyrer av en ramsalt kritikk i Morgenbladet, sier Borten Moe at han ikke har noe problem med. 

— Men det norske akademiske universet er veldig stort og definitivt mye større enn Tore Wig, sier han. 

Debatt ● Hossein Baharmand

Norskopplæring er en investering i akademia og samfunn

Geopolitikk i endring

Fredag var Borten Moe blant annet i møte med Signe Ratso i EUs generaldirektorat for forskning og innovasjon, for å diskutere samarbeidet mellom Norge og EU innen forskning. 

— Norske forsknings- og utdanningsmiljø er jo godt integrert i de europeiske strukturene og gjør det også veldig bra. Det er jeg veldig glad for, og jeg benyttet også anledningen til å si at det er noe vi er fornøyd med, at både den norske regjeringen og den norske offentligheten er litt stolt av at vi har våre miljø som gjør det godt i de europeiske forskningsprogrammene. Ikke bare fordi det betyr aktivitet og ressurser, men også fordi det er et kvalitetsstempel, sier han om møtet der de også skal ha diskutert «felles utfordringer».

— Det handler ikke minst om hvordan man skal forholde seg til verden utenfor EU i en tid der sikkerhet og geopolitikken er i sterk endring. Det er helt andre rammer som gjelder nå enn for bare få år tilbake i tid, sier Borten Moe før han legger til:

— Det dreier seg om å finne gode balansepunkt mellom å være så åpen som mulig på en ene side, og så lukket som nødvendig på den andre.

— Den høyere himmelen

Som Khrono har skrevet den siste tiden, diskuterer flere forskningsinstitusjoner nå hvordan de skal forholde seg til rekruttering av forskere fra land sikkerhetsmyndighetene har definert som risikoland, deriblant Russland, Iran og Kina. Borten Moe sier at den norske diskusjonen «speiler en europeisk diskusjon».

— Dette er noe vi er nødt til å forholde oss til på et helt annet vis nå enn før. Rett og slett fordi geopolitikken har endret seg, sier han.

Borten Moe vil ikke si noe konkret om hvordan han mener institusjonene skal forholde seg til det.

— Til syvende og siste er det den enkelte institusjonen sitt ansvar å håndtere det regelverket som finnes. Og det er jo et regelverk i stadig utvikling også, sier han og legger til at det neste sektoren må forholde seg til er eksportkontrollforskriften, som har vært ut på høring og nå ligger hos Utenriksdepartementet.

— Vi har vært opptatt av å få på plass et regelverk som både er intuitivt å forstå, og som er av en sånn karakter at det er mulig å håndtere det administrativt. Der har det kommet mye gode innspill fra sektoren som vi har vært med på å ta videre inn i UD-systemet, sier han og fortsetter:

— Det er jo ingen grunn til å late som om dette ikke er i ganske rask og delvis radikal endring. Selvsagt er det det. Det er det som er bakteppet, det er det som er den høyere himmelen. Dette kommer jo ikke til å fortsette sånn som det har vært før, det tror jeg alle sammen vet og det tror jeg alle sammen forstår.

Når det gjelder Russland, har Norge som kjent stanset alt institusjonelt forskningssamarbeid med Russland, som en del av sanksjonene etter den russiske invasjonen av Ukraina. Borten Moe tror det vil lang tid før en kan ha noe som ligner et normalt forhold til Russland. 

— Hvis det skjer så kommer det ned til å ta veldig lang tid. Det er ingen grunn til å være umiddelbar optimist knyttet til vårt samarbeid med Russland på det området, sier han om forskningssamarbeidet.

— Til punkt og prikke

Mens Borten Moe var i Brussel, var regjeringen på hjemmebane preget av Anette Trettebergstuens avgang som kultur- og likestillingsminister, på grunn av brudd på habilitetsreglene. 

Så hva med Borten Moe? Har han hatt saker der han har bedt om, eller burde ha bedt om, habilitetsvurdering?

— Boka er fulgt til punkt og prikke, er Borten Moes korte svar.