Debatt ● hege myhre

Reformer, fusjoner og kaosledelse

— Det er vel ikke nødvendig å påpeke at dette har vært et heseblesende løp, skriver førsteamanuensis Hege Myhre om reformer, satsninger, forventninger og krav som har preget lærerutdanningene de siste årene.

— Etter noen år med enormt reformtrykk, fusjoner og omstillinger går jeg rundt med en uro over hvilken utvikling norsk lærerutdanning er inne, og vi har opplevd et enormt press på det å få flere ansatte opp på førstekompetansenivå, skriver en frustrert førsteamanuensis Hege Myhre (Nord universitet) om.
Hege Myhre
Førsteamanuensis,Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag. Hege Myhre
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I løpet av noen få år har vi ansatte ved lærerutdanningen på Nord universitet vært gjennom tre svært omfattende reformer:

  • I 2016 ble vi fusjonerte, og vi på Levanger gikk fra å høre til Høgskolen i Nord-Trøndelag til å bli en del av Nord universitet
  • Samme år jobbet vi intenst med å forberede oss på en ny, femårig grunnskolelærerutdanning på masternivå
  • Samtidig foregikk også fagfornyelsen i grunnskolen, og en ny nasjonal læreplan ble innført i grunnskolene fra høsten 2020

Dette er ikke noe vi på Nord universitet har vært alene om. Alle lærerutdanninger i Norge har forholdt seg til mye av det samme. Og dette er bare de største reformene. I tillegg har vi hatt store, nasjonale satsninger som Ungdomstrinn i utvikling og Kompetanse for kvalitet, og vi har forholdt oss til fornyede krav og forventninger i forbindelse med nye samlingsbaserte og nettbaserte utdanninger. Det er vel ikke nødvendig å påpeke at dette har vært et heseblesende løp.

Etter noen år med enormt reformtrykk, fusjoner og omstillinger går jeg rundt med en uro over hvilken utvikling norsk lærerutdanning er inne i. I tillegg til alle reformene har vi som profesjonsutdanning i løpet av relativt få år vært med på dyptgripende endringer med tanke på det å skulle produsere og formidle mer forskning, ha mer forskningsbasert undervisning og vi har opplevd et enormt press på det å få flere ansatte opp på førstekompetansenivå. Jeg vil si at dette har skjedd på uforsvarlig kort tid, samtidig med så mange store reformer.

Som ansatt i lærerutdanningen vil man nesten kunne få følelsen av å være deltager i et realityprogram

Hege Myhre, førsteamanuensis ved Nord universitet

Endringer i forventninger og arbeidsoppgaver i et slikt omfang er nødt til å skape et enormt stress, både i organisasjonen som helhet og hos den enkelte. Dette gjelder nok spesielt de små institusjonene, som i tillegg har hatt både nedbemanningsspøkelset og nedleggingsspøkelset nært innpå seg. Man kan spørre seg om dette er bærekraftig, både for de enkelte lærerutdanneres helse og for lærerutdanningen som samfunnsinstitusjon.

Disse utviklingstrekkene faller inn under det som betegnes som 'hard og soft governance'; det innebærer både konkrete krav og føringer og endringer i verdier og mentaliteter. Vi kan også henge mye av det på knaggen 'New Public Management' (NPM).

En grunn til at endringene har skjedd så raskt innenfor lærerutdanningen kan være at et viktig grunnlag for NPM er at endringer ofte bygger på et premiss om at endringene kommer altfor sent, og at institusjoner og organisasjoner derfor henger etter. Da blir vi som jobber her sittende med bevisbyrden og ansvarliggjøres og må vise at vi holder mål, og mekanismene gjelder både på organisasjonsnivå og individnivå.

Innenfor NPM er konkurranse et viktig insentiv, både mellom individer og mellom organisasjoner. Mye som ligger i disse mekanismene bryter sterkt med lærerutdanningens tradisjonelle verdigrunnlag. Likevel snakkes det lite om hvorvidt dette er bærekraftig. I vår organisasjon har vi hatt lite tid til å ta grunnlagsdiskusjoner, da vi har hatt så mange konkrete reformer å ta tak i.

Da blir vi nødt til å konsentrere oss om det som skal gjennomføres. Som kjent tar det lengre tid å endre kulturer enn å endre strukturer, så dette har i grunnen vært en idiotsikker oppskrift på kaos!

Det å være lærerutdanner er på mange måter en uklar profesjon – og i forskningslitteraturen betegnet som den «skjulte» profesjon. Det har vært et mangfold av ulike veier inn i yrket, og det har ikke vært en definert formell utdanning som forbereder spesifikt til jobben som lærerutdanner. Lærerutdannere er dermed en heterogen gruppe, og nye lærerutdannere uttrykker selv at det er stor variasjon i forståelse av egen rolle og behov for læring og profesjonell utvikling i yrket, ifølge Ketil Langørgen og Kari Smith.

Et kjennetegn ved lærerutdnningen har likevel vært at den lenge har vært sterkt preget av et sosiokulturelt og konstruktivistisk læringssyn, og et idealistisk kunnskapssyn. Her er vesentlige trekk nettopp kultur, sosialisering, dialog, vekt på danning og situert kunnskap.

Disse trekkene ved lærerutdanningen gjør den spesielt sårbar for det kaoset vi har vært inne i. For – satt på spissen – hvordan skal vi sosialiseres inn i en kultur som er i oppløsning? Og hvordan skal vi konstruere et felles kunnskapsgrunnlag med så lite tid til å prate sammen?

Som kjent tar det lengre tid å endre kulturer enn å endre strukturer, så dette har i grunnen vært en idiotsikker oppskrift på kaos!

Hege Myhre, førsteamanuensis ved Nord universitet

Det tradisjonelle læringssynet og kunnskapssynet er på kollisjonskurs med de styringsmekanismene vi har forholdt oss til de siste årene. I denne situasjonen vil jeg påstå at det å være lærerutdanner også blir en svært skjør profesjon. I en situasjon med så mye omstilling og stress i organisasjonen kan det bli vanskelig å styre unna resignasjon og relativisme, og det kan bli opp til den enkelte hvordan en skal definere seg som lærerutdanner.

Nyeste artikler

Mest lest

Oppi det hele er også våre ledere utsatt for kompetansekrav, og vi har kommet i en situasjon der ledere kan stå i en konkurransesituasjon overfor dem man er leder for. Er det bærekraftig for lærerurdanninga at ledere opplever en forventning om, og har mulighet til å bruke lederstillinger som vitenskapelige kvalifiseringsstillinger, og samtidig være i konkurranse med dem man er satt til å lede?

I en organisasjon i kaos tuftet på konkurranse blir akademisk frihet fort til anarki. Og akademisk frihet kan brukes som påskudd for fraværende ledelse – i en tid der både personalledelse og faglig ledelse trengs mer enn noen gang før.

En bekymring jeg har er at dette gir god grobunn for en kultur der personlige vurderinger av personlig kompetanse får uforholdsmessig stor plass. Da er veien svært kort til kameraderi og nettverkskorrupsjon.

Som ansatt i lærerutdanningen vil man nesten kunne få følelsen av å være deltager i et realityprogram. I realityprogrammer er det som kjent ofte uklare utvalgskriterier, det er viktig å alliere seg med riktige personer og reglene kan plutselig endre seg underveis i spillet.

Jeg er urolig for at utviklingen vi ser vil kunne undergrave lærerutdanningenenes faglighet og etter hvert kanskje også samfunnsmessige legitimitet. En må vel trygt kunne si at det er et paradoks om ikke utdanningssystemet selv verner om faglige kvalifikasjonskrav.

Det jeg mener er avgjørende viktig nå, er at vi får opp en grunnlagsdiskusjon om hvilken plass personlige vurderinger skal ha i forhold til faglige vurderinger innenfor ledelse, oppgavefordeling og ansettelser. Kanskje er dette spesielt presserende for profesjonsutdanningene der vi har hatt tradisjon for mange ulike karriereveier og stor akademisk frihet.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

nord universitet new public management omstilling meninger lærerutdanninger hege myhre fusjon reformer debatt akademisk frihet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS