Dette mener partiene om dagens lærerutdanning

Khrono har spurt landets ni landsdekkende politisk partier ni hovedspørsmål om dagens lærerutdanning.

Her kan du lese spørsmål og svar, parti for parti.

Henrik Asheim, Høyre

De siste to årene har vi sette en nedgang i søkertall og oppmøtetall for lærerstudenter. Vekst grunnet femårig utdanning ser ikke ut å komme. Hvorfor tror dere det er nedgang og hva vil dere gjør for å få flere studenter til å søke seg til lærerutdanningene?

— Fra 2013 frem til i år har det vært en vekst i antallet søkere som får tilbud om plass ved en lærerutdanning på 31,8 prosent. Det er svært bra. Det er fjerde året på rad at over 11 000 studenter har fått tilbud. Til sammenligning fra tallet 8700 for åtte år siden. Jeg skulle gjerne sett at enda flere hadde søkt seg til lærerutdanningene i år, og jeg skal gjøre mitt for at vi får til det neste år.

— Like interessant som å se på søkertall fra år til år er det å se på hvor mange som faktisk kommer ut som lærere i andre enden. I 2013 ble det uteksaminert 1475 lærere, i 2020 var tallet 2095. Og det ser vi igjen i klasserommene hvor det har blitt 4500 flere kvalifiserte lærere i jobb siden 2013.

Det er særlig mangelvare for lærere til de minste barna (trinn 1-7) har dere spesielle tiltak for denne kategorien?

— Først og fremst må vi få frem hvor utrolig viktig og givende det er å være lærer for de yngste barna. Men vi har en del gode rekrutteringsprosjekter på gang som dessverre måtte stilles litt i bero under korona. Vi har blant annet gitt penger til et nasjonalt rekrutteringsarbeid ved Høgskulen på Vestlandet som virker veldig bra, hvor lærerstudenter reiser ut til videregående skoler og snakker om hva det egentlig innebærer å både studere og jobbe som lærere.

Lærermangelen er størst i Nord-Norge og i distriktene. Forskning viser at studenter har en tendens til å bli igjen der de har studert. Er det viktig for ditt parti å styrke lærerutdanningene i distriktene, og hvilke tiltak vil dere komme med?

— Absolutt. Bedre tilgang på utdanning over hele landet er årsaken til at Høyre i regjering bruker mye ressurser på fleksibel og desentralisert utdanning. Vi har også innført en forsøksordning hvor ukvalifiserte lærere kan få et skreddersydd opplegg for å få fullført de fagene de mangler i lærerutdanningen sin og kvalifisere seg. Fremover skal vi også opprette en egen søknadsbasert ordning for studiesentre og heldigitale utdanningstilbud.

Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?

— Det var gode grunner til at den rødgrønne regjeringen avviklet allmennlærerutdanningen og gikk over til en grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og en grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn, og at vi på vår vakt gjorde utdanningen til en 5-årig masterutdanning. Dette gjelder for alle lærere fordi elevene skal møte en faglig oppdatert lærer uansett hvor de bor. Det er ikke aktuelt å gå inn for en todeling av lærerutdanningen basert på om skolen er liten eller stor.

Vil dere beholde dagens masterbaserte lærerutdanning? Hvis beholde: Beholde fordi partiet støttet en slik omlegging, eller beholde fordi det er umulig å reversere dagens ordning?

— Høyre i regjering innførte femårig lærerutdanning på masternivå og den ønsker vi å beholde.

Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er en god lærer. Derfor har Høyre i regjering vært opptatt av å stille strengere krav både til opptak og innhold i utdanningen og strengere krav til kompetanse i skolen. En femårig masterutdanning skal bidra til at lærerne står enda bedre rustet til en karriere i norske klasserom. De skal være oppdaterte på relevant forskning, få mer faglig fordypning, mer praksis og kunne prøve ut og evaluere nye undervisningsformer.

I dag får lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikter kompensert med tanke på lettelser studielån mv. Hvilke virkemidler synes ditt parti er riktig å ta i bruk, og bør man bruke enda flere virkemidler enn det man gjør i dag? Eventuelt hvilke?

— Sletting av studielån er ett tiltak vi mener er fornuftig. Men det viktigste vi gjør er jo å få flere som har lyst til å bli lærere fordi de har et engasjement for å bidra til at elever trives, mestrer og lærer det de skal for å kunne leve gode og selvstendige liv. Derfor tenker jeg at det å stille opp med et historisk videreutdanningsløft og innføre nye karriereveier i klasserommet er tiltak som bidrar til å gjøre læreryrket mer attraktivt.

Er dere for eller imot krav om 4 i matematikk for lærerstudenter?

— Høyre ønsker å beholde kravet om fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Årsaken til det er todelt. Det ene er at flere fullfører lærerutdanningen på normert tid etter at kravet ble innført og det andre handler om at matematikk er det faget hvor foreldrenes utdanningslengde har mest å si for hvilken karakter elevene får.

Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Høyre har et mål om å skjerpe opptakskravene både i norsk og engelsk for å komme inn på lærerutdanningene.

Torstein Tvedt Solberg, Arbeiderpartiet

De siste to årene har vi sette en nedgang i søkertall og oppmøtetall for lærerstudenter. Vekst grunnet femårig utdanning ser ikke ut å komme. Hvorfor tror dere det er nedgang og hva vil dere gjør for å få flere studenter til å søke seg til lærerutdanningene?

— Vi må 20 år tilbake i tid for å finne en høyere andel ukvalifiserte enn vi har sett under Erna Solberg, og dette kommer på toppen av en varslet lærermangel. Det skyldes særlig at for mange lærere har gått til andre yrker eller blitt «avskiltet», for få starter og for mange slutter på lærerutdanningen. Arbeiderpartiet vil rydde opp i lærermangelen som har blitt forsterket som følge av høyreregjeringens politikk de siste åtte årene. Vår løsning kan oppsummeres i tre grep: vi skal rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere over hele landet.

Dette er våre tiltak:

— Vi skal rekruttere flere lærere ved å sikre mer treffsikre opptakskrav, gjennomføre en ny nasjonal rekrutteringskampanje og ansette 1000 nye lærere i kommuner over hele landet. Vi skal utdanne flere ved å opprette flere studieplasser og nye utdanningssentre, og beholde flere ved å stoppe «avskiltingen» av erfarne lærere, starte et nytt program for å hente «reservestyrken» av utdannede lærere tilbake til skolen og gjennomføre en tillitsreform som gir mindre byråkrati og mer tid til læring.

Det er særlig mangelvare for lærere til de minste barna (trinn 1-7) har dere spesielle tiltak for denne kategorien?

— Som Khrono har meldt var det tomme studieplasser på 131 av 300 plasser ved Nord universitet, så dette er ikke bare en utfordring for 1.-7.trinn, men for hele læreryrket. Vår nye rekrutteringskampanje er tenkt særlig rettet mot flere menn i skole og barnehage, som det er prekær mangel på i mange 1.-7-utdanninger.

Lærermangelen er størst i Nord-Norge og i distriktene. Forskning viser at studenter har en tendens til å bli igjen der de har studert. Er det viktig for ditt parti å styrke lærerutdanningene i distriktene, og hvilke tiltak vil dere komme med?

— Ja, det er veldig viktig. Vi vil styrke lærerutdanningen over hele landet, og det kommer elever over hele landet til gode. Alle lærerstudenter har godt av mer praksis, mer praktisk lærerarbeid og større studiesintensitet i utdanningen.

— Samtidig som behovene for kunnskap øker, har de senere årenes reformer innen høyere utdanning ført til en ytterligere sentralisering og ensretting i tilbudene. Dette har nå gått for langt. Lærerutdanning er nøkkelen for å skape levedyktige og gode lokalsamfunn, men det mangler en nasjonal politikk for å gi utdanning til vanlige folk der de bor.

Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?

— Problemet i dag er at det i utdannes for få og det rekrutteres for få. Det å ønske seg allmennlæreren tilbake vil ikke løse lærermangelen. Den store elefanten i rommet er ikke utdanningen – men lærermangelen. Arbeiderpartiet mener at læreren bør ha studert faget elevene skal undervises i. Problemet er for lite satsing på rekruttering, for dårlig gjennomstrømming og for mange lærerutdannede som går over i andre jobbar. Det er også altfor dårlig tilbud om utdanning i distriktene til å dekke behovet.

— Ap er positive til tiltak som gir utdanning til flere, men ønsker oss ikke særegne lokale varianter av lærerutdanningen. Lærerutdanning bør være slik at du både kan ta utdanning over hele landet og jobbe i den norske fellesskolen over hele landet. Vi kan jo heller ikke låse framtidas lærere til små grendeskoler.

Vil dere beholde dagens masterbaserte lærerutdanning? Hvis beholde: Beholde fordi partiet støttet en slik omlegging, eller beholde fordi det er umulig å reversere dagens ordning?

— Ja, Arbeiderpartiet er tydelige på at vi skal beholde masterutdanningen for lærere, det har vi sagt hele vegen, men den må bli enda bedre. Det var også Stoltenberg 2-regjeringen som innførte den nye grunnskolelærerutdanningen i 2010, som Høyre nå har utvidet til å bli en masterutdanning.

Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Vi mener lærerutdanning på masternivå er en fornuftig og god ambisjon for norsk skole, men vil forbedre denne med mer praksis, pedagogikk og mer praktisk lærerarbeid. Vi skal utdanne for klasserommene – ikke skrivebordene.

I dag får lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikter kompensert med tanke på lettelser studielån mv. Hvilke virkemidler synes ditt parti er riktig å ta i bruk, og bør man bruke enda flere virkemidler enn det man gjør i dag? Eventuelt hvilke?

— Ja, i tillegg til ettergivelsen av studielån for studenter i Nord-Norge, må det tas i bruk enda sterkere virkemidler, både for å stimulere tilbudssiden og gjøre utdanning mulig for den enkelte. Arbeiderpartiet vil innføre en ny institusjon i utdanningssektoren: utdanningssenter, som skal etableres i hele landet der universitetene og høyskolene ikke dekker det regionale behovet for utdanning. De skal tilby utdanning nært der folk bor, som profesjonsutdanninger. I tillegg har vi lansert et nasjonalt kompetansefond som skal gjøre kompetanseheving mulig for både kommuner og den enkelte, og bidra med finansiering.

Er dere for eller i mot krav om 4 i matematikk for lærerstudenter?

— Ap er for klare inntakskrav for lærerutdanningen, men mot Høyres rigide mattekrav. Vi vil ha mer treffsikre krav – som økt snittkarakter. Stoltenberg II-regjeringen hadde også opptakskrav, med krav om 3 i matte og norsk, og minst 35 skolepoeng. Men Høyre har økt dette til 4 i matematikk, og vil nå innføre 4-krav i matte og norsk. Da blir nåløyet trangere, de tomme studieplassene flere og lærermangelen større.

Miljøpartiet de Grønne

De siste to årene har vi sette en nedgang i søkertall og oppmøtetall for lærerstudenter. Vekst grunnet femårig utdanning ser ikke ut å komme. Hvorfor tror dere det er nedgang og hva vil dere gjør for å få flere studenter til å søke seg til lærerutdanningene?

— Det er et sammensatt bilde, men en hovedfaktor er nok at lærere i flere lønnsoppgjør har kommet dårlig ut og belemres med stadig mer byråkrati og toppstyring at yrket har en fallende status. MDG stemte mot tvungen lønnsnemnd i sommer fordi vi mener at lærerne bør ha skikkelig betalt om vi skal klare å rekruttere flinke og gode folk i fremtiden.

Det er særlig mangelvare for lærere til de minste barna (trinn 1-7) har dere spesielle tiltak for denne kategorien?

— MDG har ingen særlige tiltak for denne gruppen, men ser det som formålstjenelig å satse på rekruttering, særlig av menn, til denne kategorien.

Lærermangelen er størst i Nord-Norge og i distriktene. Forskning viser at studenter har en tendens til å bli igjen der de har studert. Er det viktig for ditt parti å styrke lærerutdanningene i distriktene, og hvilke tiltak vil dere komme med?

— Distriktene er veldig viktig for MDG. Det skal være godt, trygt og grønt å bo i hele Norge. Derfor vil vi gjerne at lærerutdanninger og også andre utdanningsinstitusjoner er desentraliserte og nære der folk bor, for eksempel ved å opprettholde finansieringen til Campus Nesna og Sandnessjøen.

Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?

Forslaget om en differensiert lærerutdanning er interessant og belyser et reelt problem. MDG har ikke tatt direkte stilling til spørsmålet om hvordan det skal løses. Det er viktig for MDG at arbeidstakere kan stå i fulle stillinger når de ønsker det og at elever får et godt skoletilbud i hele landet, men ser at dette kan bli vanskelig under dagens ordning. Samtidig er det viktig at undervisningstilbudet er likeverdig og det kan bli utfordrende dersom noen skoler får generalistlærere og andre spesialistlærere. MDG vil kunne delta i diskusjoner om ulike typer lærerutdanning for å finne en best mulig løsning som sikrer hensynet både til lærerdekning og likeverdig utdanning i hele landet, for eksempel ved å avslutte avskiltingen av lærerne som har foregått de siste årene.

Vil dere beholde dagens masterbaserte lærerutdanning? Hvis beholde: Beholde fordi partiet støttet en slik omlegging, eller beholde fordi det er umulig å reversere dagens ordning?

— MDG har ikke tatt stilling til for eller mot masterutdanningen. Det som er viktig er at vi ikke avskilter erfarne, gode lærere. Samtidig mener vi at grunnskoleutdanningene bør få økte bevilgninger slik at de blir fullfinansierte

Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Masterbasert lærerutdanning kan være både bra og dårlig. Det virkelige spørsmålet blir hva innholdet er og om de sikrer lærere som kan ivareta barnas læring på en god måte. Lærere bør mestre barnas naturlige læringsmåter, som lek, og at de kan lære bort på mange måter, for eksempel gjennom erfaringsbasert læring og praktiske tilnærminger til ulike fag.

I dag får lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikter kompensert med tanke på lettelser studielån mv. Hvilke virkemidler synes ditt parti er riktig å ta i bruk, og bør man bruke enda flere virkemidler enn det man gjør i dag? Eventuelt hvilke?

— Foruten å ha desentraliserte, geografisk spredte opplæringsinstitusjoner er det viktig for oss at det er arbeidsplasser i hele landet. Å flytte statlige arbeidsplasser ut i distriktene sørger for at lokalskolene har et stabilt elevgrunnlag. Å flytte inkubatorer og forskningsmiljøer sørger også for at distriktsskolene har tilgang på rike og spennende fagmiljøer som de kan utnytte i undervisningen.

Er dere for eller i mot krav om 4 i matematikk for lærerstudenter?

— MDG er mot karakterkravet slik det ser ut i dag.

Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— MDG er for at firerkravet erstattes med bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har tilstrekkelig faglig kompetanse, for eksempel krav om økt snittkarakter.

Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti

De siste to årene har vi sette en nedgang i søkertall og oppmøtetall for lærerstudenter. Vekst grunnet femårig utdanning ser ikke ut å komme. Hvorfor tror dere det er nedgang og hva vil dere gjør for å få flere studenter til å søke seg til lærerutdanningene?

— Når vi ser at det har vært nedgang de siste to årene, er det en nedgang fra et historisk høyt søkertall årene før. Å være lærer en en viktig oppgave, hvor hovedoppgaven er å undervise. Frustrasjonen mange lærere gir uttrykk for i forhold til å måtte bruke på mye annet enn undervisning skremmer en del fra å bli lærer. Derfor må vi arbeide mot tidstyver, redusere rapportering og dokumentasjon. For bare et par år siden fikk KrF på plass en lærernorm for den norske skolen, noe vi er svært stolte av. Lærernormen krever at det er flærer lærere i norske skoler, og som en naturlig konsekvens av dette må flere velge å bli lærere. For å rekruttere flere til læreryrket vil KrF:

1. Legge til rette for desentralisert utdanning slik at man ikke må reise langt unna der man bor å å få utdanning som lærer

2. Vi vil erstatte kravet om karakteren 4 i matematikk med et krav om 40 skolepoeng for å bli tatt opp til en lærerutdanning.

3. For å beholde flere i yrket og gjøre overgangen fra skolebenken til klasserommet bedre, vil vi videreutvikle mentorordningen KrF har fått på plass og gi alle nyutdannede barnehagelærere, lærere i grunnskolen og videregående skole rett til kvalifisert veiledning de første årene av sin lærerjobb.

4. Utarbeide en nasjonal handlingsplan for å rekruttere og beholde nok kvalifiserte lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Planen bør inneholde en strategi for hvordan vi sikrer at lærere har formell kompetanse i faget de underviser i.

5. Mens lønn brukes aktivt i forhold til andre yrker i arbeidet med å rekruttere fagfolk til kommunene, har arbeidsgiver i liten grad brukt det i forhold til rekruttering av lærere. Lønn bør kunne brukes mer for å rekruttere enn man har gjort i kommune- Norge fram til nå.

Det er særlig mangelvare for lærere til de minste barna (trinn 1-7) har dere spesielle tiltak for denne kategorien?

— Mange som ønsker å undervise i småskolen kan oppleve at det er tidstyvene som i dag holder en del lærere ute av klasserommet som et reelt hinder i å oppnå drømmen. Så om vi rydder i rammene småskolelæreren skal arbeide under så er det grunn til å tro at flere vil ønske seg inn på småskolen. Vi må sørge for at lærernormen følges opp i alle kommuner slik at det er tilstrekkelig med lærerkapasitet rundt barna. Dette vil også skape sterkere fagmiljøer i skolen, og videre bidra til faglig utvikling av den enkelte lærer. Mindre testing og rapportering for de minste og mere tid for læreren i klasserommet. Det tror jeg er løsningen. Jeg tror også det å ta i bruk flere yrkesgrupper i skolen som kan håndtere noen av de utfordringene læreren møter i klasserommet, vil være en stor hjelp og bidra til at den enkelte lærer kan ha mer fokus på selve hovedoppgaven å undervise.

— Vi tror også at en omlegging av begynneropplæringen hvor 1.klasse blir et førskoleår vil virke motiverende å undervise på småskoletrinnet. Man tar i bruk en pedagogikk mer tilpasset de yngste elevenes modenhets- og aktivitetsbehov.

Lærermangelen er størst i Nord-Norge og i distriktene. Forskning viser at studenter har en tendens til å bli igjen der de har studert. Er det viktig for ditt parti å styrke lærerutdanningene i distriktene, og hvilke tiltak vil dere komme med?

— Vi må sikre en mer tilgjengelig høyere utdanning over hele landet. For å få til dette må det tilrettelegges for mer fleksible og desentraliserte utdanningstilbud gjerne ved å ta i bruk digitale plattformer samtidig som vi fastholder gratisprinsippet. Man bør også gjøre det enklere å kombinere utdanning man allerede har med påfyll for å få en godkjent lærerutdanning. Dette tiltaket vil gjøre det enklere og tidsbesparende i forhold til å skaffe seg en godkjent lærerutdanning.

— Man bør også utvide bruken av det såkalte «Nord.Norge-tillegget» til å omfatte alle kommuner/skoler hvor man sliter med å få kvalifiserte lærere, ikke bare slik som i dag at ordningen kun gjelder for Nord-Troms og Finnmark.

Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?

— Vi tror at en godkjent lærerutdanning må være den samme uansett hvor man måtte undervise. Men det kan arbeides mer for å gi muligheter for spesialisering og utvikle pedagogikk for små eller fådelte skoler. En slik type spesialisering eller fordypning bør det gis plass for innenfor en godkjent 5 årig masterutdanning. Men når det er sagt mener jeg det er viktig at vi har kvalitet i lærerutdanningen. Det må ikke bety at disse som evt tar en slik fordypning ikke kan undervise i alle typer skoler. Har man gjennomført lærerutdanningen er man rustet til å stå i læreryrket uansett skole.

Vil dere beholde dagens masterbaserte lærerutdanning?Hvis beholde: Beholde fordi partiet støttet en slik omlegging, eller beholde fordi det er umulig å reversere dagens ordning?

— Vi ønsker å beholde dagens ordning selv om vi i utgangspunktet ikke stemte for en utvidelse fra 4 til 5 år. Masterutdanningen er i dag innarbeidet, den gir samme status som annen masterutdanning og bør derfor ikke reverseres. Men vi ser allerede i dag at det kan være behov for å gjøre visse endringer. Tilpasninger med de muligheter for spesialisering/fordypning som vi nevnte ovenfor bør kunne gjøres i nær framtid. Vi ser også dag at mindre høgskoler sliter med rekrutteringen for å kunne opprettholde de to adskilte løpene, 1-7 og 5-10. Det bør etter vår mening være behov for å se om noen av utdanningsårene, alternativt en del av undervisningen kan være felles for de to løpene. Det vil gjøre det enklere for mindre høyskoler å opprette begge løpene framover hvis det skulle bli færre søkere.

Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Den er bra fordi den gir muligheter for fordypning og spesialisering som en kortere utdanning ikke ga muligheten for. Den gir samme status som alle andre med masterutdanning og dermed også høyere lønn enn hva man fikk med 4 –årig utdanning.

— Ulempen er at den kan bli for teoretisk. Du kan være en dyktig lærer uten å ha en master fordi man er en god pedagog, en dyktig leder i klasserommet og har gode personlige egenskaper i tillegg til utdanning i de fagene man underviser i. At pedagogikkfaget ikke er blitt styrket i den 5 årige lærerutdanningen til tross for at man har utvidet utdanningen med 1 år er en svakhet etter vår oppfatning.

I dag får lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikter kompensert med tanke på lettelser studielån mv. Hvilke virkemidler synes ditt parti er riktig å ta i bruk, og bør man bruke enda flere virkemidler enn det man gjør i dag? Eventuelt hvilke?

— Man bør utvide bruken av det såkalte «Nord.Norge-tillegget» til å omfatte alle kommuner/skoler hvor man sliter med å få kvalifiserte lærere, ikke bare slik som i dag at ordningen kun gjelder for Nord-Troms og Finnmark.

— Mens lønn brukes aktivt i forhold til andre yrker i arbeidet med å rekruttere fagfolk til kommunene, har arbeidsgiver i liten grad brukt det i forhold til rekruttering av lærere. Lønn bør kunne brukes mer aktivt for å rekruttere enn man har gjort i kommune- Norge fram til nå. I forlengelse av bruk av lønn, bør også arbeidsgivere legge bedre til rette for å kunne ta studiepermisjon med lønnskompensasjon utover dagens ordninger for å gjøre det attraktivt å jobbe i kommuen.

Er dere for eller i mot krav om 4 i matematikk for lærerstudenter?

Mot.

Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Vi vil heller ha et generelt krav om 40 skolepoeng.

Sofie Marhaug, Rødt

De siste to årene har vi sette en nedgang i søkertall og oppmøtetall for lærerstudenter. Vekst grunnet femårig utdanning ser ikke ut å komme. Hvorfor tror dere det er nedgang og hva vil dere gjør for å få flere studenter til å søke seg til lærerutdanningene?

— Noe av det viktigste vi kan gjøre for at folk vil utdanne seg til læreryrket, er å sørge for at lærerne ikke blir hengende etter i lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør. Dette kan ikke politikerne vedta alene.D et er også et forhold mellom fagforeningene og arbeidsgiverne. Men vi kan gjøre vårt i KS (kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon)og på Stortinget for at lærerne ikke blir lønnstapere.Det andre Rødt mener politikerne bør ta tak i, er det voldsomme testregimet som er i skolen. Politikerne – både lokalt og nasjonalt –pålegger lærerne masse ekstra arbeid, som regel i form av tester og andre former for såkalt kvalitetssikring – som i virkeligheten fungerer som merarbeid, mindre pedagogisk frihet – i det hele tatt en form for mistillit til lærerne.

Det er særlig mangelvare for lærere til de minste barna (trinn 1-7) hardere spesielle tiltak for denne kategorien?

— Vi ønsker å fjerne karakterkravet (på 4) i matematikk for lærerutdanningen. Dette rammer særlig lærerne til de minste barna, siden mange blir lærere i de høyere trinnene gjennom andre masterutdanninger med pedagogikk som tillegg. Det er ikke gitt at en lærer må ha 4-er i matte på vidergående for å bli en god barneskolelærer. Høyresiden fremstiller dette som et kvalitetsløft, mens det egentlig bare dreier seg om et byråkratisk og trangt syn på læring.

Lærermangelen er størst i Nord-Norge og i distriktene. Forskning viser at studenter har en tendens til å bli igjen der de har studert. Er det viktig for ditt parti å styrke lærerutdanningene i distriktene, og hvilke tiltak vil dere komme med?

— Det kanskje viktigste tiltaket er å motvirke nedleggelse av høgskoler i distriktene. Folk blir ofte værende der de studerer. Så kan søkertallene variere fra år til år. Jeg mener at politikerne ikke bør la seg skremme eller styre for mye av søkertall. Det krever mer tid og tålmodighet å bygge opp et fagmiljø enn å rive det ned.Også mener jeg at vi også motarbeide den generelle sentraliseringspolitikken. Når skoler legges ned i stort monn, samtidig som lokalsykehus og fødeavdelinger enten legges ned eller trues med å legges ned, postkontor- tollkontor, lensmannskontor og mer har blitt lagt ned, så er det jo ikke noe rart at folk vegrer seg for å bosette seg i distriktene. Vi må opprettholde flere distriktsarbeidsplasser, innen mange sektorer, for at folk skal ha en fremtid – også som lærer.

Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?

— Dette har ikke Rødt programfestet eller diskutert.

Vil dere beholde dagens masterbaserte lærerutdanning? Hvis beholde: Beholde fordi partiet støttet en slik omlegging, ellerbeholde fordi det er umulig å reversere dagens ordning? Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårligløsning?

— Disse spørsmålene overlapper hverandre noe. Rødt har delt Skolenes landsforbunds bekymring for mastersyken i norsk skole. Det er ikke noe galt med mastergrad i seg selv, men det er heller ikke gitt at dette verken sikrer bredde eller ekspertise i skolen. I Rødts program har vi videre følgende formulering: «Fjerne absolutte karakterkrav i lærerutdanningene og styrke UH-sektorensskikkethetsvurderingsnemnder for å sikre mer variert kompetanse ilærerutdanningene og lærerprofesjonen.»

I dag får lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikterkompensert med tanke på lettelser studielån mv. Hvilke virkemidler synes ditt parti er riktig å ta i bruk, og bør man bruke enda flere virkemidler enn det man gjør i dag? Eventuelt hvilke?

— Rødt vil i det hele tatt redusere låneandelen av studiestøtten Rødt har programfestet at vi vil ha fullstipendiering til alle studenter. På veien dit støtter vi kravet om at studiestøtten økes til 2,5 G, og at låneandelen reduseres til 40 % av stipendandelen. Når det er sagt, så er Rødt tilhenger av det som historisk sett har vært en riktig og viktig linje i norsk arbeidslivspolitikk, nemlig at lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikter får kompensert med tanke på lettelser, studielån. Ser vi dette i sammenheng med skjevfordelingen i boligmarkedet – der en bolig i byen stiger enormt med verdi mens boliger i enkelte distrikter er nærmest verdiløse – er dette bare rett og rimelig. Kanskje bør ordningen også gjennomgås for å forsterkes og oppdateres.

Er dere for eller i mot krav om 4 i matematikk for lærerstudenter?

— Mot.

Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Vi har en programformulering om at vi mener DAGENS karakterkrav er for rigide. Så vil karakterer uansett være en terskel med dagens opptakssystem. Spørsmålet er heller om vi vektlegger dem for sterkt slik opplegget er nå. Like fullt: Rødt mener at det viktigste vi kan gjøre for å heve statusen til læreryrket er å sikre for at lønnen øker i takt med den generelle prisstigningen, og at lærerne får tid til å være lærere – ikke testpersonell på et laboratorium.

Roy Steffensen, Fremskrittspartiet

De siste to årene har vi sette en nedgang i søkertall og oppmøtetall for lærerstudenter. Vekst grunnet femårig utdanning ser ikke ut å komme. Hvorfor tror dere det er nedgang og hva vil dere gjør for å få flere studenter til å søke seg til lærerutdanningene?

— Det finnes ingen rask og enkel løsning her, men vi vil påpeke at flere faktisk fullfører studiet enn tidligere. Det viser at strengere karakterkrav fungerer. Vi må fortsette arbeidet med å øke læreryrkets status. Frp ser også behovet for et lønnsløft for lærerne som en faktor i å heve statusen til yrket. Kommuner og fylker må bli bedre til å prioritere skolen, som er en av kjerneoppgavene.

Det er særlig mangelvare for lærere til de minste barna (trinn 1-7) har dere spesielle tiltak for denne kategorien?

— Arbeidet med å løfte læreryrket må fortsette. Vi må få frem hvor viktig yrket er, og legge til rette for karriereutvikling og lønnsutvikling. Her tror jeg også ordningen med gjeldsslette for de som tar denne utdanningen er viktig.

Lærermangelen er størst i Nord-Norge og i distriktene. Forskning viser at studenter har en tendens til å bli igjen der de har studert. Er det viktig for ditt parti å styrke lærerutdanningene i distriktene, og hvilke tiltak vil dere komme med?

— Lærerutdanningene finnes over hele landet. Frp vil styrke utdanningene, blant annet gjennom å sikre midler til veiledning og praksis for lærerstudentene. God kvalitet på lærerutdanningene er det viktigste tiltaket for å sikre gode lærere over hele landet.

Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?

— Frp er skeptisk til slik differensiering. Barna våre har krav på gode lærere, uansett om skolen de går på er liten eller stor.

Vil dere beholde dagens masterbaserte lærerutdanning?Hvis beholde: Beholde fordi partiet støttet en slik omlegging, eller beholde fordi det er umulig å reversere dagens ordning?

— Dagens lærerutdanning er det bred oppslutning om i hele utdanningssektoren. Frp ser ingen grunn til å endre på dette.

Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Det er en fordel at lærerutdanningene har samme løp som resten av høyere utdanning. Masterutdanning gir bedre mulighet til en faglig fordypning og en forskningsforankring som både lærere og elever nyter godt av. Masterutdanningen gjør det lettere for lærerne å tilrettelegge for elevenes læring og utvikling, og større faglig trygghet vil gi flere gode lærere.

I dag får lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikter kompensert med tanke på lettelser studielån mv. Hvilke virkemidler synes ditt parti er riktig å ta i bruk, og bør man bruke enda flere virkemidler enn det man gjør i dag? Eventuelt hvilke?

— Frp er tilhengere av å videreføre de tiltakene vi har i dag. For øvrig står kommuner fritt til å ta i bruk egne virkemidler for å gjøre arbeidsplasser i egen kommune mer attraktiv.

Er dere for eller i mot krav om 4 i matematikk for lærerstudenter?

— Frp vil beholde dette. Kravet om fire gjelder i to av syv matematikkfag på studieforberedende løp. Det er kun i de praktiske matematikkfagene man trenger et snitt på fire, det som kalles 1P og 2P (praktisk matte).

Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Per i dag har vi ingen planer om det.

Martit Knutsdatter Strand, Senterpartiet

De siste to årene har vi sette en nedgang i søkertall og oppmøtetall for lærerstudenter. Vekst grunnet femårig utdanning ser ikke ut å komme. Hvorfor tror dere det er nedgang og hva vil dere gjør for å få flere studenter til å søke seg til lærerutdanningene?

— Sannsynligvis er det flere grunner. Blant dem er de tøffe taka lærerne står i, at det er et tøft studium og store krav, og at selv med utdanning fra 2013 kan man risikere å bli vedtatt politisk som «avskilta» ref. kompetansekrav med tilbakevirkende kraft. Jeg tror den politiske uroen rundt lærerutdanninga ikke har vært bra. I tillegg har lærerutdannerne uttrykt at Høyres innføring av et femte studieår og mastergradsoppgave ikke er finansiert, og det kan svekke oppfølginga av studentene og deres studium. Sist, men ikke minst, er det skapt usikkerhet for om man politisk vil sikre at mindre lærerutdanninger vil bestå ved at Nesna ble borte. Senterpartiet mener en ny regjering må ta tydelige grep med bedre arbeidsvilkår for lærerne, sette inn et krafttak for rekruttering til både utdanningene og lærerstillinger i hele landet, og være tydelige på at lærere blir prioritert i åra som kommer.

Det er særlig mangelvare for lærere til de minste barna (trinn 1-7) har dere spesielle tiltak for denne kategorien?

— Vi har tatt til orde for at seksårsreformen har blitt satt for raskt til side av Høyre i regjering tidligere. Ved blant annet å rekruttere inn barnehagelærere og et bredere lag rundt elevene for å sikre forebygging og en god skolestart i 1.-4. trinn. Det er viktig å forebygge og sette inn tiltak tidlig framfor brannslukking som i for stor grad skjer i dag. Kommunene må ha styrka økonomi for å kunne ansette miljøarbeidere og lignende. Da vil lærerne ellers også ha bedre tid til læring og læringsmiljø ellers, og bedre en bedre arbeidshverdag.

Lærermangelen er størst i Nord-Norge og i distriktene. Forskning viser at studenter har en tendens til å bli igjen der de har studert. Er det viktig for ditt parti å styrke lærerutdanningene i distriktene, og hvilke tiltak vil dere komme med?

— Ja! Senterpartiet vil sikre flere mindre studiesteder. Det viktigste er å legge om finansieringa av både utdanningsinstitusjonene og det enkelte studiested slik at man ivaretar studietilbudet i hele landet. I dag er det mer lønnsomt å samle mange studenter sentralt enn å sikre spredte og varierte utdanningstilbud, det går ikke an. Vi vil blant annet ha en pilot for desentralisert utdanning i samarbeid med sektoren, vurdere desentraliserte studieplasser, og sikre tydeligere forventninger til at dette blir prioritert – kombinert med at det blir finansiert.

Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?

— Ja, vi vil se på og evaluere hvordan dagens lærerutdanning fungerer og bidrar til rekruttering av lærere i hele landet. Senterpartiet mener fireårig lærerutdanning hadde mye bra ved seg. Så kom endringen med å målrette mot 1-7 og 5-10, som ikke er blitt evaluert eller vurdert før ny endring med femårig masterutdanning ble innført. Praksiskrava er også skjerpa. Nå må vi stikke fingeren i jorda og orientere oss, for det har ikke resultert i stor tilslutning av søkere verken til lærerutdanningene eller lærerjobbene i hele landet.

Vil dere beholde dagens masterbaserte lærerutdanning?Hvis beholde: Beholde fordi partiet støttet en slik omlegging, eller beholde fordi det er umulig å reversere dagens ordning?

— Vi går vil vurdere reversering gjennom en brei og åpen prosess der målet er en målretta og god lærerutdanning. En løsning kan være frivillig mastergrad som også kan tas etter noen år i læreryrket.

Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Bra fordi man får mer forskning knyttet til skolen, men dårlig fordi det nærmest ble innført uten mål og mening – kun med hensikt om at det kunne heve statusen. Den tilnærmingen blir for lettvinn.

I dag får lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikter kompensert med tanke på lettelser studielån mv. Hvilke virkemidler synes ditt parti er riktig å ta i bruk, og bør man bruke enda flere virkemidler enn det man gjør i dag? Eventuelt hvilke?

— Vi syns det er et riktig virkemiddel, og mener både det og redusert arbeidsgiveravgift er viktig for sysselsetting i distrikta. Videre må kommuner få økonomiske muskler til å kunne forhandle på lønn og øvrige vilkår. Senterpartiet ønsker seg flere tiltak for at flere eldre lærere kan stå lenger i jobb, at flere av «reservestyrken» (de med lærerutdanning som er i annen jobb) vil velge seg lærerjobb. Det må til et kobbel av tiltak for å rekruttere til seg kvalifiserte lærere, og ofte må husstanden ha jobb til to. Da må vi se den breie nærings- og arbeidslivspolitikken samla, med utflytting av statlige arbeidsplasser, stopp av sentraliseringa, og vekst i hele landet.

Er dere for eller i mot krav om 4 i matematikk for lærerstudenter?

— Imot! Ikke noe kunnskapsgrunnlag sier at det i seg selv gir bedre lærere.

Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Vi har heller vurdert snittkrav, men mener det må bli sett i sammenheng med rekruttering og tiltak ellers knyttet til lærerutdanninga. Til sjuende og sist er det lærerutdannerne som har det faglige ansvaret for at studentene er kvalifiserte når de er ferdige på lærerstudiet, og der blir det lagt ned en formidabel innsats.

Mona Fagerås, Sosialistisk venstreparti

Hvorfor tror dere det er nedgang og hva vil dere gjør for å få flere studenter til å søke seg til lærerutdanningene?

— Jeg er ikke i tvil om at nedgangen skyldes 4-er kravet i matematikk. At motiverte elever med høyt karaktersnitt blir nektet å bli lærere på grunn av et urettferdig mattekrav, er ikke bare uforståelig, men svært alvorlig. Det er en skandale av regjeringen å skrote lærerdrømmen for tusenvis av kompetente og motiverte studenter, mens norsk skole skriker etter flere lærere.

— Erna Solbergs regjering nekter å ta ansvar for lærermangelen som gir mange elever en dårligere opplæring enn de kunne og burde fått. Det skjer i dag og i morgen og til neste år. Utdanning er bærebjelken i samfunnet vårt. Dette må vi bare ta på alvor, for det å ikke få undervisning av en kvalifisert lærer har svært store konsekvenser for de det gjelder.

— Vi må ha et taktskifte i arbeidet mot lærermangelen i skolen. Det er dette vi rødgrønne partiene har foreslått.

— Dette er en av de sakene som SV står sammen med Ap og Sp om i Stortinget. Jeg håper Sp ser at det er bedre å samarbeide med SV enn med Høyre dersom vi skal få gjort noe med lærerkrisa.

Det er særlig mangelvare for lærere til de minste barna (trinn 1-7) har dere spesielle tiltak for denne kategorien?

— Jeg mener vi må evaluere den delingen av lærerutdanningen som ble gjort. Ikke bare er det få søkere til 1-7, det er også svært få gutter som søker seg til lærerutdanningen til de minste barna.

Lærermangelen er størst i Nord-Norge og i distriktene. Forskning viser at studenter har en tendens til å bli igjen der de har studert. Er det viktig for ditt parti å styrke lærerutdanningene i distriktene, og hvilke tiltak vil dere komme med?

— Distriktsnæringsutvalget og demografiutvalget som begge slår fast at lokalisering av høyere utdanningsinstitusjoner er viktig for å styrke bosettingsmønsteret over hele landet. De distriktspolitiske konsekvensene av lokalisering av høyere utdanning er stor.

— Vi må gjenreise høyskolen i Nesna og satse på desentralisert utdanning. Vi trenger en kompetansereform hvor flere skal kunne ta utdanning og få faglig påfyll nært der de bor.

Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?

— Vi som politikere er nødt til nå å ta tak og stake ut en ny kurs om vi vil at vi skal ha gode skoler i distrikts-Norge. Ingen vil flytte til ett sted med familien sin hvis der ikke er gode skoler der. Så dette er særs viktig i ett distriktspolitisk sammenheng. Det er særlig tre forhold som bekymrer meg. Lærermangel, eller rettere sagt lærerkrisen, i Nord-Norge, det faktum at det nesten ikke er gutter som velger å utdanne seg som lærer på 1.-7. klassetrinn og sist men ikke minst det er få utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerstudentene praksis på få-delte skoler. Alle disse forholdene gjør at vi er nødt til å se på hvordan dagens lærerutdanning er utformet. Og en lærerutdanning tilpasset behovene i distriktsskolene må utvikles!

Vil dere beholde dagens masterbaserte lærerutdanning?

— Ja.

Hvis beholde: Beholde fordi partiet støttet en slik omlegging, eller beholde fordi det er umulig å reversere dagens ordning? Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Vi støttet omleggingen og mener den er viktig for statusen til læreryrket. De første studentene med ny ordning går ut til våren. Nå må vi la den nye modellen virke noen år for å se hvordan det fungerer. Vi må følge nøye med og så må ordningen selvfølgelig evalueres.

I dag får lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikter kompensert med tanke på lettelser studielån mv. Hvilke virkemidler synes ditt parti er riktig å ta i bruk, og bør man bruke enda flere virkemidler enn det man gjør i dag? Eventuelt hvilke?

— Vi har foreslått å utvide stipendordningene og utvide området for nedskriving av studielån etter fullført lærerutdanning. Det første en rødgrønn regjering må gjøre etter valget er å sette seg ned med sektorene og legge en skikkelig plan for hvordan vi skal håndtere den lærerkrisa Norge står overfor.

Er dere for eller imot krav om 4 i matematikk for lærerstudenter?

— Mot!

Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Vi mener at et snitt sier mye mer om hvilke kvalifikasjoner du har en bare en enkelt karakter.

Så er lærerutdanningen i dag blitt så spesialisert at du kanskje bare skal undervise i to eller tre fag. Kanskje det ville være mer fornuftig å se på karakterene du har i de fagene du faktisk skal undervise i? Jeg er også åpen for at opptaksprøver eller intervju kan også være aktuelt.

Solveig Schytz, Venstre

De siste to årene har vi sette en nedgang i søkertall og oppmøtetall for lærerstudenter. Vekst grunnet femårig utdanning ser ikke ut å komme. Hvorfor tror dere det er nedgang og hva vil dere gjør for å få flere studenter til å søke seg til lærerutdanningene?

— Det blir helt klart viktig å jobbe enda mer for større rekruttering til lærerutdanningene framover. Venstre er opptatt av å løfte lærernes status og kompetanse, slik at flere flinke folk ønsker seg inn i læreryrket, og vi hever kvaliteten i skolen over hele landet. De siste årene har vi innført opptakskrav – karakteren fire i den enkleste matten på videregående skole - for dem som søker lærerutdanning. Det har kanskje ført til at noen av dem som kunne tenke seg å bli lærere, ikke kvalifiserer. Samtidig holder det ikke bare å se på hvor mange som tas opp på lærerutdanningen, men hvor mange som fullfører. Nå fullfører flere lærerstudenter enn tidligere, og de fullfører raskere enn før. Det lover godt for elevene! Det er særlig mangelvare for lærere til de minste barna (trinn 1-7) har dere spesielle tiltak for denne kategorien?

— Det brukes store ressurser på rekruttering til lærerutdanning og kvalifisering av lærere. I tillegg er det etablert ordninger for å slette studielån. Mangfold og kjønnsbalanse, og rekruttering til Nord-Norge, er særlig vektlagt. Denne satsinga må vi fortsette med, og også fokusere mer på å rekruttere lærere til de yngste.

Lærermangelen er størst i Nord-Norge og i distriktene. Forskning viser at studenter har en tendens til å bli igjen der de har studert. Er det viktig for ditt parti å styrke lærerutdanningene i distriktene, og hvilke tiltak vil dere komme med?

— Ja. Det er viktig at flere får mulighet til å ta en utdanning nær der de bor.

— Venstre ha flere desentraliserte utdanningstilbud, på alle nivåer. Et fleksibelt, godt, desentralisert utdanningstilbud må være mangfoldig, men av god kvalitet.

Venstre ønsker også å gi fylkeskommunene ansvar for å legge til rette for desentralisert høyere utdanning og etterutdanning tilpasset lokale behov. Det kan gjerne gjøres i samarbeid med de videregående skolene, og staten må bidra med penger. I tillegg mener vi finansieringssystemet for høyere utdanning bør endres, slik at det blir lettere for universitetene og høyskolene å tilby kortere videreutdanningsopplegg.

Kan en eventuelt på sikt se for seg en differensiering med en type lærerutdanning for landets små skoler?

— Nei, alle elever skal møte en kvalifisert lærer med like god utdanning, uansett hvor man bor. Barn i distriktene fortjener lærere med like høy utdanning som barn i byene. Alternativet er økte forskjeller.

Vil dere beholde dagens masterbaserte lærerutdanning?

— Ja.

Hvis beholde: Beholde fordi partiet støttet en slik omlegging, eller beholde fordi det er umulig å reversere dagens ordning?

— Fordi vi støtter den omleggingen og stod i bresjen for den.

Hvorfor er masterbasert lærerutdanning en bra, eventuelt en dårlig løsning?

— Det er viktig for å løfte lærernes status og kompetanse. Forskning viser at en god lærer er den mest avgjørende for om eleven lærer og trives i skolen. Dette handler om ambisjonene vi har for eleven: de må ha det godt på skolen og lære det de skal om de skal få det beste utgangspunktet for å skape seg gode liv med frihet og like muligheter. Da må vi satse på lærerne og lærerutdanningen.

— Vi har sett til blant annet Finland, et av landene hvor lærere har høyest status, og hvor elevene gjør det best i skolen. Der har lærerne mastergrad.

I dag får lærerstudenter som fullfører og jobber i utvalgte distrikter kompensert med tanke på lettelser studielån mv. Hvilke virkemidler synes ditt parti er riktig å ta i bruk, og bør man bruke enda flere virkemidler enn det man gjør i dag? Eventuelt hvilke?

— Vi vil gjøre det mer attraktivt å jobbe i skolen hele karrieren. Da må lærerne få mulighet til å fylle på kompetansen sin og til å spesialisere seg. Vi trenger å gi dem flere karriereveier, som kommer skolen og elevene til gode. Derfor har vi blant annet innført ordningen med lærerspesialister, som vi nå ønsker skal bli permanent. De skal ikke bare fordype seg i en tematikk eller et fag, men også utvikle hele skolens kompetanse på feltet. Vi er også positive til lærer-phd-er, hvor man kobler forskning og praktisk undervisning i klasserommet.

— Høyere kompetanse og flere spesialiseringer bør også reflekteres i lønn.

— Ellers er arbeidsmiljøet og -forutsetningene til lærerne viktig. Relevant kompetanse hos skoleledelsen er viktig for å ivareta lærerne.

— Nyutdannede lærere må få god oppfølging og veiledning i starten av karrieren. Vi må fortsette å øke antallet helsesykepleiere og andre yrker i skolen, slik at lærerne får mer tid til elevene og kjerneoppgaver. Venstresidas løfter om skolemat må heller ikke gå utover lærernes tid til elevene.

— Med stadig høyere kompetanse blant lærerne, er det også enda viktigere å gi lærerne frihet og tillit. Metodefriheten skal stå sterkt, og det skal være godt rom for lokal handlingsfrihet.

Er dere for eller i mot krav om 4 i matematikk for lærerstudenter?

— For.

Er dere for andre karakterkrav for å kunne utdanne seg som lærer?

— Generelt er Venstre for å gi universitetene og høyskolene større frihet til å vektlegge ulike karakterer og opptaksformer.