akademisk ytringsfrihet

Råder ledere i akademia til å finne «en skulder å gråte på»

Veldig ofte vil det være ledere som sitter mest i klemma når det er snakk om konflikter rundt ytringsfrihet i akademia, mener tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim.

— Jeg tror på at ledere må snakke med de som har vært ute en vinternatt før, sier Gunnar Bovim, her under framlegging av rapporten om ytringsfrihet i akademia.
Tove Lie
Tekst: Tove Lie
Publisert

Gunnar Bovim har stått i flere ytringsfrihetsdebatter og -konflikter i sin tid som rektor ved NTNU, før han trakk seg i 2019. Han er nå rådgiver ved NTNU i tillegg til at han har en rekke styreverv.

De siste månedene har han vært medlem i ekspertgruppen ledet av Anine Kierulf, som har vurdert hva som må til for å styrke den akademiske friheten og ytringsfriheten i akademia.

Khrono snakket med han den dagen rapporten ble lagt fram, og spurte hva han har tatt med seg fra håndteringen av ytringsfrihetsdebatter ved NTNU og inn i utvalget.

— Det jeg synes er sentralt, er at det veldig ofte vil bli ledelsen som sitter mest i klemma, faktisk. Og aller mest på laveste nivå. Mens den ene part sier «jeg løfter en faglig diskusjon» og den andre part mener den blir trakassert, sier han.

Og Bovims råd og et forslag til tiltak i slike konfliktsituasjoner er klart:

— Jeg tror på at ledere på ulike nivåer skal ha noen basisgrupper der de kan gråte på skulderen til hverandre.

Det er særlig to store konflikter som har vært offentlig omtalt når det gjelder akademisk ytringsfrihet ved NTNU. Det er den langvarige konflikten rundt tidligere Institutt for historiske studier, som til slutt ble delt i to, samt den første delen av Eikrem-saken, der førsteamanuensen Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid uttalte seg til nettstedet Resett om drap på asylsøkerbarn i Trondheim. Flere av kollegene – og ledere — ved instituttet reagerte på uttalelsene.

Daværende rektor Bovim måtte rykke ut og presisere ytringsfriheten.

Kritisk til mediedekning

På oppdrag fra NTNU-ledelsen har eksterne advokatfirma produsert flere såkalte faktarapporter om sakene.

I en over 500 sider lang rapport (der kun halvparten er offentliggjort) er rapportskriverne blant annet kritiske til mediedekningen generelt, og Khronos dekning spesielt, av saken ved Institutt for historiske studier og den såkalte Steinnes-saken. De kritiserer også ytringer fra ansatte i mediene.

Rune Slagstad, Svein Stølen og Gunnar Bovim under framlegging av rapporten om ytringsfrihet i akademia.

I rapporten kommer det fram at arbeidsgiver eller «ledelsen har bedt om at man skal være forsiktige med å ytre seg».

Noen medarbeidere har likevel ytret seg i media.

Rapportskriverne stiller spørsmål ved om disse ytringene er beskyttet av ytringsfriheten og mener at man «er med på å undergrave ledelsens rolle og autoritet ved å trosse de instrukser som arbeidsgiver har gitt».

På den andre siden kommer det fram at ledelsen har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke gripe inn i konflikten tidligere.

«Klok ledelse» er avgjørende

Kierulf-utvalget understreker i rapporten sin at «klok ledelse» er avgjørende for å sikre en god akademisk ytringsfrihetskultur.

De foreslår en endring i universitets- og høyskoleloven som gjør at universitetene og høgskolene får et eksplisitt ansvar for å ha systemer og rutiner for opplæring i akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet.

«Siden god ledelse er avgjørende for å skape en god akademisk ytringskultur, må også ledere læres opp», heter det i rapporten.

— Det vi har presisert og modnet oss fram til i arbeidsgruppen er at det er viktig å begynne å snakke om dette i forkant, det vil si i fredstid. Det er viktig at det ikke bare blir et kurs som ledere skal gå på og så ferdig med det, sier Bovim og viser til tidligere statsminister Erna Solberg og pandemien.

— Hun sa for eksempel at «vi var forberedt på pandemi, men ikke denne pandemien». Alle saker er ulike. Jeg tror på at ledere må snakke med de som har vært ute en vinternatt før og har forberedt det hjemme, sier han.

— Savnet du selv opplæring, eller en skulder, i din tid som rektor?

— Ledere bør bli flinkere til å diskutere med noen som ikke er i linje, helst med noen utenfra, for å få inn perspektiver, det mener jeg er viktig. For eksempel når det gjelder instituttlederne – som jeg mener er de viktigste lederne ved universitetet – så er det lurt å ha noen andre instituttledere å diskutere med – i en tidlig fase – i gjennomføringen av vanskelige konfliktsaker, sier Bovim.

Han mener også at det er viktig som leder å være åpen og transparent – også for de som er midt i konflikten.

LES OGSÅ FRA 2020:

nyheter kierulf-utvalget kierulf steinnes gunnar bovim eikrem ntnu akademisk frihet ytringsfrihet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS