akademisk ytringsfrihet

Råder ledere i akademia til å finne «en skulder å gråte på»

Veldig ofte vil det være ledere som sitter mest i klemma når det er snakk om konflikter rundt ytringsfrihet i akademia, mener tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim.

— Jeg tror på at ledere må snakke med de som har vært ute en vinternatt før, sier Gunnar Bovim, her under framlegging av rapporten om ytringsfrihet i akademia.
Publisert

Gunnar Bovim har stått i flere ytringsfrihetsdebatter og -konflikter i sin tid som rektor ved NTNU, før han trakk seg i 2019. Han er nå rådgiver ved NTNU i tillegg til at han har en rekke styreverv.

De siste månedene har han vært medlem i ekspertgruppen ledet av Anine Kierulf, som har vurdert hva som må til for å styrke den akademiske friheten og ytringsfriheten i akademia.

Khrono snakket med han den dagen rapporten ble lagt fram, og spurte hva han har tatt med seg fra håndteringen av ytringsfrihetsdebatter ved NTNU og inn i utvalget.

— Det jeg synes er sentralt, er at det veldig ofte vil bli ledelsen som sitter mest i klemma, faktisk. Og aller mest på laveste nivå. Mens den ene part sier «jeg løfter en faglig diskusjon» og den andre part mener den blir trakassert, sier han.

Og Bovims råd og et forslag til tiltak i slike konfliktsituasjoner er klart:

— Jeg tror på at ledere på ulike nivåer skal ha noen basisgrupper der de kan gråte på skulderen til hverandre.

Det er særlig to store konflikter som har vært offentlig omtalt når det gjelder akademisk ytringsfrihet ved NTNU. Det er den langvarige konflikten rundt tidligere Institutt for historiske studier, som til slutt ble delt i to, samt den første delen av Eikrem-saken, der førsteamanuensen Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid uttalte seg til nettstedet Resett om drap på asylsøkerbarn i Trondheim. Flere av kollegene – og ledere — ved instituttet reagerte på uttalelsene.

Daværende rektor Bovim måtte rykke ut og presisere ytringsfriheten.

Kritisk til mediedekning

På oppdrag fra NTNU-ledelsen har eksterne advokatfirma produsert flere såkalte faktarapporter om sakene.

I en over 500 sider lang rapport (der kun halvparten er offentliggjort) er rapportskriverne blant annet kritiske til mediedekningen generelt, og Khronos dekning spesielt, av saken ved Institutt for historiske studier og den såkalte Steinnes-saken. De kritiserer også ytringer fra ansatte i mediene.

Rune Slagstad, Svein Stølen og Gunnar Bovim under framlegging av rapporten om ytringsfrihet i akademia.

I rapporten kommer det fram at arbeidsgiver eller «ledelsen har bedt om at man skal være forsiktige med å ytre seg».

Noen medarbeidere har likevel ytret seg i media.

Rapportskriverne stiller spørsmål ved om disse ytringene er beskyttet av ytringsfriheten og mener at man «er med på å undergrave ledelsens rolle og autoritet ved å trosse de instrukser som arbeidsgiver har gitt».

På den andre siden kommer det fram at ledelsen har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke gripe inn i konflikten tidligere.

«Klok ledelse» er avgjørende

Kierulf-utvalget understreker i rapporten sin at «klok ledelse» er avgjørende for å sikre en god akademisk ytringsfrihetskultur.

De foreslår en endring i universitets- og høyskoleloven som gjør at universitetene og høgskolene får et eksplisitt ansvar for å ha systemer og rutiner for opplæring i akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet.

«Siden god ledelse er avgjørende for å skape en god akademisk ytringskultur, må også ledere læres opp», heter det i rapporten.

— Det vi har presisert og modnet oss fram til i arbeidsgruppen er at det er viktig å begynne å snakke om dette i forkant, det vil si i fredstid. Det er viktig at det ikke bare blir et kurs som ledere skal gå på og så ferdig med det, sier Bovim og viser til tidligere statsminister Erna Solberg og pandemien.

— Hun sa for eksempel at «vi var forberedt på pandemi, men ikke denne pandemien». Alle saker er ulike. Jeg tror på at ledere må snakke med de som har vært ute en vinternatt før og har forberedt det hjemme, sier han.

— Savnet du selv opplæring, eller en skulder, i din tid som rektor?

— Ledere bør bli flinkere til å diskutere med noen som ikke er i linje, helst med noen utenfra, for å få inn perspektiver, det mener jeg er viktig. For eksempel når det gjelder instituttlederne – som jeg mener er de viktigste lederne ved universitetet – så er det lurt å ha noen andre instituttledere å diskutere med – i en tidlig fase – i gjennomføringen av vanskelige konfliktsaker, sier Bovim.

Han mener også at det er viktig som leder å være åpen og transparent – også for de som er midt i konflikten.

LES OGSÅ FRA 2020:

Powered by Labrador CMS