Quo vadis, USN?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Noen av oss har tidligere skrevet om viktigheten av kollegial medbestemmelse. Nå innføres fakultetsstyrer ved Universitetet i Sørøst-Norge. Det er et skritt i riktig retning. Samtidig opplever vi fortsatt en ledelseskultur som minner mer om hierarkisk systemtenkning enn et universitet. Demokratisk medbestemmelse, autonomi og åpenhet i beslutningstakning er vesentlige kvalitetstrekk ved et universitet som er involvert i forskning og undervisning for å løse vår tids problemer og kriser. Denne modellen for demokratisk sameksistens er særlig truet av ledelsesbeslutninger «ovenfra» ved USN.

Debatt ● peter fjågesund

Jeg sitter igjen med en ubehagelig følelse etter å ha lest svaret fra ledelsen

USN styre har vært på besøk i Danmark, for å få inspirasjon. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at i Danmark ble lovgivning om høyere utdanning endret i 2009. Et hierarkisk system av ledere og utvalg med eksterne medlemmer ble innført, og ansatte mistet innflytelse. Den danske universitetsforeningen sendte inn en klage til UNESCO om at akademisk frihet ikke lenger var garantert.

Så hvorfor spør vi hvilken vei USN gå?

Debatt ● vike, eilertsen, klein, tangen

Vi krever mer autonomi og kollegial styring ved Universitetet i Sørøst

Vi vil her nevne noen dokumenterte eksempler på ledelsens svært fleksible praktisering av regelverk med konsekvenser for kollegial medbestemmelse.

• Referat fra universitetsstyremøte fra 17.11.2022. Her finner vi en protokolltilførsel av alle ansatte- og studentrepresentanter, men ingen eksterne (Sic!) med følgende ordlyd «Følgende styremedlemmer i USN sitt styre vil presisere at det er en forventning om at ledere på alle nivå i organisasjonen forholder seg til de prosedyrer og retningslinjer som til enhver tid gjelder i organisasjonen. Dette inkluderer overholdelse av retningslinjer for medbestemmelse og fastsatte tidsfrister.» Årsaken til dette var en sak om 0-opptak til en studieretning ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap hvor Dekanen, med Rektors støtte, ikke fulgte USNs regelverk.
• Møteinnkalling Styret ved Universitetet i Sørøst-Norge 17.11.2022. Her ser vi at to viktige dokumenter og dermed informasjon til universitetsstyret mangler, nemlig fagmiljøets innspill til prosess og fagmiljøets innspill på foreslått 0-opptak. Universitetsstyret hadde dermed åpenbart kun et ensidig vurderingsgrunnlag. Dette til tross for et vedtak i fakultetets ID- møte som helt klart krever at disse dokumentene ettersendes institusjonen i forkant av en universitetsstyrebehandling.
• IDF-møte 14. november 2022 – Sak 36/22-Protokolltilførsel angående kollegial medvirkning ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap i tilknytning til søknad om foreslått 0-opptak ved studieretning i geriatrisk helsearbeid ved master i klinisk helsearbeid (MGER). Her kan vi lese at «de tillitsvalgte mener at avvikene tilknyttet denne saken representerer et såpass alvorlig brudd på USN sine prosedyrer på medvirkning at vi ber om at søknaden om foreslått 0-opptak ved studieretning i geriatrisk helsearbeid ved master i klinisk helsearbeid blir trukket.», samt brutt på kollegial medvirkning gjennom tillitsvalgte under punkt fire i dette referat.
• Lønnsforhandlingen i staten. Her kan vi i «Godkjent protokoll fra lokale lønnsforhandlinger HTA pkt. 2.5.1 pr. 01.05.2022 - Akademikerne og Unio» lese følgende protokolltilførelse «Alle fagforeningene i AK/UNIO er uenige i ledelsens vektlegging av det vi oppfatter som en lederlønnsprofil i dette oppgjøret. Vi har påpekt flere ganger at dette er i strid med gjeldende lønnspolitikk ved USN.»
• Fakultetenes forskningsstrategi. Rektor krever at fakultetene skal fastsette en mangeårig forskningsstrategi - i løpet av desember, dvs. før fakultetsstyrene blir satt i gang 08. februar 2023.
• Stortingskomite lovfestet at valg av forskningstema er en individuell rett. Akademisk frihet er ved noen institutter kun forstått som akademisk ytringsfrihet, men akademisk frihet er så mye mer- inkl. valg av relevant forskning. Noe som førte til at et stort EU prosjekt måtte flyttes til et annet fakultet.

Dette er noe av bakgrunnen for vårt spørsmål om hvilken vei USN går, og vi spør oss om dette er feil vei å følge videre dersom akademisk frihet skal ivaretas ved USN?

kronikk ● kristian gundersen

Akademisk frihet, finnes den lenger?

Akademisk frihet er en frihet i å utøve et yrke innen undervisning og forskning. En forskers syn burde egentlig bare være et problem når hen underviser om sine meninger om emner som ikke er relatert til feltet hens.

Rektor ved USN hyller ved flere anledninger akademisk frihet i Norge og ved USN muntlig. Det er riktig og viktig. Allikevel, slike erklæringer utgjør bare den akademiske frihetens nakne bein. Det vitale kjødet som dekker den og gir operativ næring til konseptet, både i den intellektuelle ånden og de daglige detaljene ved universitetslivet, ligger i normene og prosedyrene for delt styring og kollegial medvirkning. Dette er fundamentalt for det institusjonelle bolverk som ivaretar akademisk frihet ved universitetene.

Akademisk frihet er en målestokk for kvaliteten på forskning og undervisning ved et universitet. Derfor spør vi om du, rektor Petter Aasen, vil tar oss med på den utfordrende veien som ligger foran oss?

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!