Tellekanter trengs for å komme gjennom nåløyet

Tellekanter brukes i stor grad som en utsilingsmekanisme ved rekruttering av førsteamanuenser og professorer, men de har mindre betydning senere i prosessen, i selve bedømmelsen av kandidatene.

Det skriver Nifu-forsker Ingvild Reymert i en ny artikkel i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Minerva, som er spesialisert innen forskningspolitikk og vitenskapsteori.

Hun har analysert konfidensielle kandidatevalueringer ved ansettelse av førsteamanuenser og professorer innen samfunnsøkonomi, sosiologi, fysikk og informatikk ved Universitetet i Oslo i perioden 2000 til 2017.

Selv om hovedfunnet er at tellekanter er viktigst i utsilingsfasen, for å begrense antall kandidater, er samfunnsøkonomi et unntak. Her er tellekanter også viktige senere i prosessen og erstatter i noen grad mer kvalitative vurderinger.

— Bruken av tellekanter er omdiskutert, særlig på individnivå, men det finnes lite forskning på hvordan de brukes i ansettelser. Det er mange anekdoter, men lite fakta om hvordan de blir brukt, sier Reymert.

Les også:

• Tellekanter brukes for å vurdere individer, stikk i strid med målsettinger
• Hard kritikk mot lister over tellekanttopper

Moderat økning

Reymerts undersøkelse har vist at bruken av tellekanter bare har økt moderat i 20-årsperioden.

— Bruken av tellekanter bygger på det gamle statushierarkiet og allerede etablert forståelse av forskningskvalitet, sier hun.

Hun påpeker at funnene hun har gjort likevel kan gi signaler til unge forskere om hva de må gjøre for å skape seg en karriere i akademia.

— Selv om bruken av tellekanter er moderat, må du ha publisert i de rette tidsskriftene for i det hele tatt å komme med i ansettelsesprosessen. Det sier noe om hva slags aktiviteter som verdsettes. Forskningsresultater er det viktigste, selv om undervisningsfaglige kriterier nå skal løftes frem, sier hun.

— Hvilke konsekvenser får utsilingen som er basert i så stor grad på at man har publisert i de rette tidsskriftene?

— Jeg har ikke undersøkt konsekvensene, men dette vil jo kunne påvirke forskeres valg og interesser, hvordan vi tenker om og bedømmer kvalitet, og i verste fall marginalisere enkelte fagretninger slik alternative økonomer har opplevd i de siste årene. Tellekantsystemet bygger også opp under gamle statushierarkier i forskjellige fagfelt, sier hun.

Les også: Uklare og forvirrende krav til undervisningskompetanse foreslås endret

Nye krav til undervisningskompetanse ble gjort gjeldende fra 1. september 2019, gjennom endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

— Det er ikke lett å måle undervisningskompetanse, og det gjenstår å se om det kan bli viktigere ved ansettelser i akademia etterhvert. Jeg tror ikke det vil bli lett å endre på det, selv om mange i fagmiljøene og ved universitetene ønsker det, sier hun.

Forskjell på fagene

Reymerts undersøkelser viser at det er ganske store forskjeller mellom fagområdene i bruken av tellekanter i rekutteringsprosessen. Innen samfunnsøkonomi brukes tellekanter aller mest for å sile ut kandidater, mens blant sosiologer er man mer opptatt av å bedømme selve innholdet i arbeidene til kandidatene. Fysikere og informatikere er mer opptatt av at kandidatene har riktig kompetanse.

les også

Satte krav om siteringer for å søke professorstillinger. Da økte selvsiteringene i Italia.

Det varierer også mellom fagområdene hvilke type tellekanter man legger vekt på.

I samfunnsøkonomi og sosiologi er man mest opptatt av volum i de rette internasjonale tidsskriftene, mens i naturvitenskaplige fag legger man mer vekt på samfunnseffekt (impact) og presentasjon av forskning på konferanser.

— Det handler om fagenes natur. I fysikk og informatikk etterspørres gjerne en spesiell kompetanse som man trenger i et forskningsprosjekt eller i en forskergruppe, mens i samfunnsvitenskap har man gjerne mer åpne utlysninger, sier Reymert.

Det varierer også hvor viktig tellekantene er i de ulike stadiene av ansettelsesprosessene, går det fram av artikkelen. I første del, i sorteringskomiteene, utgjør tellekantene 57 prosent av vurderingskriteriene, mens i sakkyndig komité har de fått mindre betydning og utgjør kun 14 prosent av kriteriene. I siste fase, i intervjukomiteen får tellekantene større betydning igjen, her utgjør de 27 prosent av kriteriene og kan ha betydning hvis man skal skille mellom kandidater som står ganske likt.

«Jons» imponerende tellekanter

I artikkelen nevnes et eksempel fra en kandidatevaluering ved Universitetet i Oslo:

«Jon* har en imponerende publiseringsliste for sin alder med over 210 medforfatterskap, inkludert 74 fagfellevurderte tidsskriftartikler, 134 fagfellevurderte konferansepresentasjoner (conference publications), 9 bokkapitler og 2 bøker. Jon har vært invitert til å holde 16 vitenskapelige foredrag (talks) og i tillegg har han et patent. Jon har 5 artikler under trykking eller under fagfellevurdering. Han har en h-index på 14, ifølge Scopus, noe som reflekterer et høyt antall siteringer av hans artikler.»

(*kandidatens navn er endret, kjønn er tilfeldig valgt og tallene er noe endret av anonymiseringshensyn.)

— Dette er et eksempel på større bruk av tellekanter i vurderingen av kandidatene i den senere tid. I naturvitenskapene fant jeg slike vurderinger i tillegg til en nærmere vurdering av kandidatens forskningsprofil som viste seg å være viktigere enn tellekantene. Likevel viser dette utdraget at ulike typer av tellekanter har økt og har blitt noe viktigere over tid, sier Reymert.

Artikkelen kan leses her: Bibliometrics in academic recruitment: A screening tool rather than a game changer.