Professorer krever avklaring om tidsskrifts­nekt fra rektor­kandidat 

Hanne Flinstad Harbo kunngjorde nylig at hun ønsker å bli rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).

Som dekan ved Det medisinske fakultet har hun og resten av ledelsen den siste tiden blitt kritisert for å ha avvist avhandlingen til Matilde Risopatron Berg fordi én av artiklene hun leverte inn til bedømmelse var publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. 

Nettopp den avgjørelsen, og fakultetets standpunkt om ikke å bedømme avhandlinger med artikler fra det norske tidsskriftet, får professor Trygve Holmøy ved Institutt for klinisk medisin til å reagere. 

I et leserinnlegg i Khrono setter han og åtte andre medforfattere fra Det medisinske fakultet spørsmålstegn ved rektorkandidaturet til Harbo som en følge av saken. 

«Dersom Hanne Harbo blir rektor vil hennes syn på norsk fagspråk og norske publiseringskanaler bli viktig for hele UiO. Harbo har i Khrono forklart at hun erkjenner at Tidsskrift for Den norske legeforening er en anerkjent vitenskapelig publiseringskanal, men syns ikke det er «internasjonalt» nok fordi fagfellene og de fleste leserne er norske. Det er vanskelig å forstå hvordan Harbos synspunkter går sammen med UiOs uttalte ambisjon om å fremme parallellspråklighet og norsk som hovedspråk», skriver Holmøy & co.

avvist avhandling

UiB snur — igjen: Tillater likevel ikke artikler som er publisert i norsk tidsskrift

Kan få negative konsekvenser

Visedekan for forskning og forskerutdanning ved fakultetet, Grete Dyb, har tidligere uttalt at tidsskriftet er et norsk vitenskapelig tidsskrift som kommuniserer med norske leger og vurderes av norske fagfeller, mens deres doktorgradskandidater skal kommunisere med et internasjonalt forskersamfunn.

— Det er viktig for Universitetet i Oslo at vi er en premissleverandør i den norske samfunnsdebatten. Tidsskriftet blir i stor grad lest av norske fagfolk, og beslutningstagere legger merke til det som blir skrevet der. Jeg tenker det kan få negative konsekvenser for UiO dersom Harbo har den samme holdningen til publisering i norske tidsskrifter på andre fagfelt, sier Holmøy til Khrono.

Professoren er en aktiv bidragsyter i tidsskriftet og har publisert en rekke artikler der de siste årene. Han mener en potensiell rektor bør ha et aktivt forhold til det norske fagspråket og tidsskriftene som bidrar til å røkte det. 

— Jeg har ikke oversikt over alle fagfeltene, men for medisin er tidsskriftet det som virkelig røkter det norske fagspråket. Alle vitenskapelig artikler gjennomgår grundig fagfellevurdering. For forskning på norsk helsevesen og andre norske forhold vil de best kvalifiserte fagfellene ofte være norske. Artiklene oversettes dessuten til til engelsk, indekseres på blant annet PubMed og er tilgjengelig verden rundt. Vi har altså et godt kvalitetssikret internasjonalt tospråklig vitenskapelig tidsskrift med base i Norge. Det bør en rektor ved universitetet verdsette og ikke motarbeide, sier Holmøy. 

Avhandling

Avhandlingen ble avvist fordi den ene artikkelen sto i et norsk tidsskrift

— Vilkårlig behandling

— Ledelsen sier at avvisningen av artikler fra tidsskriftet har vært praksis siden 2002 med noen få unntak. Hun kan vel ikke lastes personlig for å praktisere retningslinjer som har vært der lenge? 

— Noen retningslinje har det i hvert fall ikke vært, så lenge det ikke står nedfelt noe sted. Det kan heller ikke kalles sedvane når det så sent som i 2018 ble godkjent en doktorgrad med en artikkel fra tidsskriftet. 

Holmøy legger til at Nemnda for studentsaker i perioden 2009-2016 godtok fem avhandlinger med delarbeider i norske tidsskrifter.

— Jeg vet ikke hvor mange slike avhandlinger som ble levert, men jeg vil tro at det neppe var veldig mange flere. Hvis det er riktig, holder ikke påstanden om at praksisen med å avvise alle slike avhandlinger har vært uendret siden 2002. Flinstad Harbo forsvarer seg også med at praksisen har vært godt kjent. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan påstå det når selv selv ikke to nestledere ved Institutt for klinisk medisin i den aktuelle perioden kjente til den. Jeg er rett og slett opprørt over den vilkårlige behandlingen av enkeltmennesker Harbo er ansvarlig for i denne saken.

Gjennomgår reglement

I leserinnlegget skriver Holmøy og hans medforfattere at Flinstad Harbo «som rektorkandidat bør redegjøre for hva hennes syn på norsk fagspråk og norske vitenskapelige tidsskrifter vil bety for andre fakulteter, og for UiO sin rolle i norsk samfunnsdebatt».

For at Flinstad Harbo skal få Holmøys stemme i neste års rektorvalg, er hun nødt til å snu i denne saken, sier han. 

— Jeg ønsker å se at fakultetsledelsen snur og kommer ut av skyttergraven som jeg føler at de har gravd seg ned i. Dette er en viktig prinsipiell sak for norsk fagspråk og ph.d.-studenters rettigheter, sier han.

Flinstad Harbo er blitt forelagt kritikken, og Khrono har stilt henne flere spørsmål:

• Hvordan er synet du og dekanatet har på et norsk tidsskrift forenlig med en potensiell rektorjobb?
• Holmøy er skeptisk til den vilkårlige behandlingen som en enkel ansatt har fått i denne saken, som han mener du er ansvarlig for. Hva synes du om det?
• Han ønsker å se fakultetsledelsen snu og komme ut av skyttegraven han føler at dere har gravd dere ned i. Dette for at han kan stemme på deg i neste års rektorvalg. Hva tenker du om det?
• Han ønsker at du som rektorkandidat kan redegjøre for hva ditt syn på norsk fagspråk og norske vitenskapelige tidsskrifter er fordi det vil ha betydning for de andre fakultetene og UiOs rolle i norsk samfunnsdebatt. Hva svar du ham?

Flimstad Harbo svarer med et innlegg i Khrono hvor hun skriver at det pågår en prosess ved fakultetet der de gjennomgår reglementet for ph.d.-programmet. Khrono omtalte denne prosessen tidligere denne uken. 

— Siden denne prosessen er pågående, kan jeg ikke uttale meg nå om dagens språkkrav til ph.d.-avhandlinger ved Det medisinske fakultet bør endres, verken som dekan eller som kandidat ved rektorvalget ved UiO 2025, skriver hun.

Debatt ● Hanne Flinstad Harbo

Vi vil endre på omtalen av språkkrav

Vil vente med språkdebatt

Hun mener det hører til sjeldenhetene at stipendiater og veiledere ikke kjenner til de utfyllende reglene for doktorgrader. 

— Vi har imidlertid den senere tid fått tilbakemeldinger på at flere mener at omtalen av språkkravet i fakultetets retningslinjer ikke er tydelig nok. Dette vil vi endre på i forbindelse med den pågående prosessen som er skissert over, skriver Flinstad Harbo, og fortsetter:

— Fakultetsledelsen er enig i at det er urimelig at stipendiater skal lide på grunn av en uklar formulering. Vi er i prosess med å kontakte aktuelle stipendiater om dette og vil legge til rette for en god løsning.

Fordi språkpolitikk trolig vil være et av temaene i rektorvalget i 2025, ønsker Flinstad Harbo ikke å starte en valgkampdiskusjon om temaet nå. Hun viser til at rektorkandidatene ikke blir godkjent før 13. januar, men hun kan si så mye som at hun er opptatt av norsk fagspråk. 

— Dette inkluderer at jeg siden 2018 har vært medredaktør av en norsk lærebok innen mitt fagområde, som er tilgjengelig for legestudenter og andre i hele Norge.

Avvist avhandling

Fakultet avviser norsk tidsskrift. Nå skal det se på retningslinjene på nytt