Professorens avsløringer har ført til 33 avpubliseringer

Brussel (Khrono.no): Professor i bioinformatikk Yves Moreau ved Universitetet KU Leuven i Belgia har varslet om totalt 102 studier han mener bryter de etiske retningslinjene for akademia. 33 studier er trukket, sju saker er lukket etter gjennomgang, og ytterligere 62 saker undersøkes fortsatt. 24 av disse artiklene er nå merket med «uttrykt bekymring» (expressions of concern) av forlagene.

Mange av studiene har til felles at de er genetiske studier av utsatte minoritetsgrupper i Kina, blant annet uigurene og tibetanere, eller studier som er utført av forskere fra eller i samarbeid med kinesiske justismyndigheter og politi. 

Etisk problematiske studier

— Det er ikke mulig å si at studier er gjennomført med samtykke overfor disse minoritetsgruppene, når de er gjort av en totalitær stat som forfølger og undertrykker disse minoritetene. Når det i tillegg er gjort av politiet og justisdepartementet, så sier det seg selv at de færreste vil tørre å ta risikoen ved å si nei, sier Moreau til Khrono.

Studiene som nå er trukket tilbake, er blitt godkjent av etiske komiteer og var publisert i anerkjente tidsskrifter utgitt av Elsevier, Wiley, Springer Nature og Oxford University Press.

— Forskning på sårbare grupper trenger en høyere etisk standard, sier Moreau.

publisering

Han avslører forskningsfusk:  — Skremmende omfang

Genetisk testing skaper frykt

Det er gjentatte ganger blitt avdekket at kinesiske myndigheter begår folkerettslige brudd mot disse minoritetene, blant annet av denne FN-rapporten om uigurer fra 2022 og denne rapporten fra det amerikanske utenriksdepartementet som blant annet omhandler Tibet fra 2024. Eksempler på dette er overvåkning, interneringsleirer, politiske drap, forsvinninger, tortur og forfølgelse. Kina er ved flere anledninger blitt kritisert av det internasjonale samfunnet for menneskerettighetsbruddene. 

— Den genetiske testingen av disse folkegruppene brukes som en del av kontrolleringen og for å skape frykt. Frykt for hva kinesiske myndigheter vil bruke disse dataene til, sier Moreau.

Her er noen av de vitenskapelige artiklene som er trukket på grunn av professorens avsløringer:

Spekulasjoner om hensikt

— Det verserer mange ulike teorier om hva prøvene skal brukes til, forteller han. Som at genetikkprøvene skal brukes til organhandel. Dette springer ut fra bevis på at organene til henrettede politiske fanger er blitt transplantert umiddelbart etter henrettelsen, ifølge en rekke menneskerettighetsorganisasjoner.

Når det gjelder Tibet, så er det spekulasjoner om at de ved de genetiske testene forsøker å finne ut hva som gjør at de tåler høyden så godt. 

— Dette er igjen noe som kan føre til ytterligere undertrykking av tibetanerne ettersom noen Han-kinesere per i dag kun kan bo i Tibet i noen måneder av gangen før de får varig høydesyke, dersom de løser denne utfordringen vil de også kunne sende flere soldater og andre dit, sier Moreau.

Forskiningsetikk

Aksepteres undertrykkelse i akademia?

Kina avviser anklager

Pressekontoret ved den kinesiske ambassaden skriver i et svar til Khrono at de alltid vært opptatt av rettighetene og interessene til etniske minoriteter, inkludert uigurer og tibetanere.

— Fakta har gjentatte ganger bevist at anklagene mot Kinas regioner Xinjang og Xizang bare er løgner, skriver pressekontoret.

Videre understreker den kinesiske ambassaden at de ikke kjenner til studiene som er trukket på grunn av uetisk forskning. De viser til at Kina utstedte en rekke dokumenter i fjor inkludert: «Midlertidige tiltak for etisk gjennomgang av vitenskap og teknologi» (Interim Measures for Science and Technology Ethics Review) og «Retningslinjer for god vitenskapelig oppførsel» (Guidelines for Responsible Research Behavior).

— Vi håper at relevante akademikere og institusjoner kan se på Kina objektivt og Kinas vitenskapelige forskning basert på fakta. Vi er villig til å fortsettes å bidra til å fremskaffe vitenskapelig og teknologisk fremgang og svare på felles utfordringer med partnere, inkludert Norge.

— Forskere har et ansvar for å engasjere seg

På sin nettside beskriver Moreau åpent at han driver med påvirkningsarbeid for menneskerettigheter og etisk forskning. Det er åtte år siden han aktivt begynte med dette.

— Ved en tilfeldighet sendte en kollega meg en e-post som handlet om at Kuwait hadde konkrete planer om å lage et genetisk register over alle sine innbyggere. Anbudet var ute og genetikkselskaper hadde meldt sin interesse. Det fikk meg til å reagere: Men dette er jo helt forkastelig ut fra et etisk synspunkt, forteller han. 

Moreau sendte en rekke e-poster til ulike kontakter og fortalte om planene. Blant annet til en venn som var tidligere sekretær for foreningen European Society of Human Genetics. Foreningen skrev et brev til myndighetene i Kuwait, mediene laget flere kritiske saker og det hele endte med at planene ble skrotet.

Debatt ● svein stølen og Mette Halskov Hansen

Norge trenger akademisk samarbeid med Kina

Artikkel om uigurer vekket engasjementet

— Jeg hadde nybegynnerflaks og fikk lyst til å engasjere meg mer. Det var derfor jeg senere etter å ha lest en artikkel om tvungen genetisk testing av uigurer i BBC, tok kontakt med Human Rights Watch og spurte om jeg med min kompetanse på noen måte kunne hjelpe dem, sier han.

De kunne fortelle at politiet kjøpte veldig mange rettsmedisinske testsett og apparater for dna-testing og analyser i områdene der uigurene er bosatt.

— Vi så også kinesiske myndigheter i løpet av få år hadde fått publisert flere hundre genetikkstudier. Blant 1300 studier publisert over fem år, var det en voldsom overrepresentasjon i studier som omhandlet uigurer og tibetanere.

— Uigurene utgjør 1 prosent av befolkningen, men en av fem studier omhandlet dem. Tibetanere utgjør bare 0,5 prosent, likevel var de i en av seks publikasjoner om genetikk. Og halvparten av studiene var gjort av justismyndighetene. Det fikk meg til å lure: Hvorfor var så mange studier publisert av politiet? undret han.

— Samtidig som justismyndighetene forfølger disse folkegruppene, så har de fått publisert studier i anerkjente tidsskrift etter å ha blitt etisk godkjent av de samme myndighetene.

Debatt ● Rustberggard og Gustavsen

Studenter straffes der forskere går fri

Grensene flyttes

— Har du blitt kritisert for ditt påvirkningsarbeid?

— Ikke for mye. Ikke alle liker meg. Det er forståelig. Mine avsløringer har vært ufordelaktig for fleres karrierer og det gir noen reaksjoner.

— Hva sier du til studentene dine om det å engasjere seg i samfunnsdebatten?

— Jeg forteller dem at de kan påvirke. De bør stille spørsmål: Hvorfor gjør vi dette sånn? De kan også velge å delta i samfunnsdebatten dersom teknologi de har vært med på å utvikle blir misbruk. De kan helt enkelt si: dette var ikke intensjonen med denne teknologien, sier han og legger til: 

— Jeg sier også at de alltid kan velge å reise seg og gå dersom de jobber for et firma med tvilsomme hensikter. Folk med teknologisk utdannelse er etterspurte på arbeidsmarkedet, så de vil kunne få en annen bedre jobb.

Moreau påpeker at alle de genetiske studiene av sårbare grupper i Kina viser hvordan masseovervåkning foregår i praksis. 

— Det er ikke bare en mørk fantasi. Og grensene flyttes stadig i våre demokratier også. Vi må være våkne og vi må tørre å varsle. Som forskere lever vi ikke på siden av samfunnet. Vi har en plikt til å engasjere oss.

Debatt ● Jørgen Iversen Jacobsen

Den moralske grense for samarbeid med Kina, hvor går den?