Debatt ● Marianne Høva Rustberggard og Pål Gustavsen

Studenter straffes der forskere går fri

Den nye universitets- og høyskoleloven legger i prinsippet opp til at studenter fortsatt skal straffes for feiltrinn forskere enten får rette opp, eller går fri for. Utdanningsinstitusjonene kan likevel gjøre noe med dette, hvis de ønsker det.

Utdanningsinstitusjonene er fortsatt overlatt til å selv definere hva som er fusk, skriver kronikkforfatterne. — Det arbeides med felles nasjonale retningslinjer, men disse vil neppe adressere at forskere og studenter behandles ulikt.
Marianne Høva Rustberggard
Jurist og studentombud ved Universitetet i Oslo Marianne Høva Rustberggard
Pål Gustavsen
Jurist og studentombud ved utvalgte høyskoler Pål Gustavsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ny universitets- og høyskolelov trådte i kraft 1. august. Reglene om fusk er videreført fra den gamle loven. Tidligere i år fikk vi stifte bekjentskap med ulike oppfatninger om hva fusk kan være, i forbindelse med at to statsråder gikk av som følge av å ha fusket på sine masteroppgaver. Det enkelte omtalte som slurv, ble av andre ansett som fusk. 

Bruk av «maksstraff» på to semestres utestengelse for studenter som fusker, har økt betraktelig de siste årene. Mer tankevekkende er likevel at det synes å være enighet om at studenter straffes for feiltrinn forskere går fri for.

Utdanningsinstitusjonene definerer selv hva som er fusk. De fleste definerer bruk av ulovlige hjelpemidler, ulovlig samarbeid, og mangelfulle eller manglende kildehenvisninger som fusk. Enn så lenge er sistnevnte vanligst. Fuskesaker kan imidlertid ha svært mange nyanser. Praksis er ulik rundt omkring, og det er varierende grad av rom for skjønn.

Forskningsinstitusjoner er ikke gitt den samme tilliten til å bestemme innholdet i begrepet vitenskapelig uredelighet. Forskningsetikkloven angir konkret at fabrikkering, plagiat og forfalskning kan være vitenskapelig uredelighet. I tillegg er det gitt en rekke konkrete eksempler på hva som kan anses som «alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer». Saker om vitenskapelig uredelighet kan også ha svært mange nyanser, men har en klar nedre grense mot mindre alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis.

For studenter er det tilstrekkelig å konstatere brudd på handlingsplikter, uten hensyn til om det er gjort uredelig. For studenter skal det altså ikke tolkes inn et subjektivt element om uredelig adferd i vurderingen av om det foreligger fusk.

Førsteårsstudenter kan få «maksstraff» for manglende hermetegn, selv om korrekt oppført kilde i umiddelbar nærhet. Forskere ville nok gått fri for det tilsvarende, fordi det ikke er alvorlig nok til å konstatere vitenskapelig uredelighet. Allerede her aner vi en forskjellsbehandling, som kan fremstå tilsiktet av lovgiver. I forarbeidene til forskningsetikkloven, står det nemlig at forskere bør få anledning til å rette opp feil for å minimere konsekvensene (s. 32).

Når et studentarbeid er underlagt sensur, får de ikke tilsvarende anledning til å rette opp i småfeil, og konsekvensene kan bli store.

Rustberggard og Gustavsen

Det skal med andre ord ganske mye til, for at en forsker blir «dømt» for plagiat. Når et studentarbeid er underlagt sensur, får de ikke tilsvarende anledning til å rette opp i småfeil, og konsekvensene kan bli store.

For studenter er det slik at jo lenger de har studert, jo mer burde de kunne om korrekt kildehenvisning. Førsteårsstudenter ses derfor mildere på enn masterstudenter. Det hadde vært naturlig om dette også fortsatte inn i et forskerløp. I arbeidet med forskningsetikkloven ble det dessuten uttalt at av hensyn til likebehandling av studenter og forskere som jukset, så burde skyldkravene «grov uaktsomhet» og «forsett» være like for begge. 

Men ved nærmere øyesyn er det også her en markant forskjell i hva «forsett» betyr for studenter og forskere. Det er nemlig ulike former for forsett, og for forskere betyr det at det må bevises at forskeren har hatt til hensikt å bevisst villede eller forlede. For studenter derimot er det tilstrekkelig at de har vært klar over den faktiske handlingen som utgjorde brudd på regelverket, uavhengig av om de forsto at handlingen brøt med reglene.

De fleste fuskesaker handler altså om kildehenvisninger. Feil forskere går fri for, kan føre til maksstraff for studenter, bl.a. fordi enkelte utdanningsinstitusjoner har operert uten noen nedre grense for hva som er fusk. Ut fra dette vokste det frem et behov for å «heve strafferammen» fra ett til to år, for å bedre gjenspeile ulik alvorlighetsgrad i reaksjonen. 

Det blir realiteten med den nye loven. Utdanningsinstitusjonene er fortsatt overlatt til å selv definere hva som er fusk. Det arbeides med felles nasjonale retningslinjer, men disse vil neppe adressere at forskere og studenter behandles ulikt.

Et viktig perspektiv i arbeid med regler, er å spørre seg hva man vil oppnå, og etter hvert må man kontrollere om man er på rett vei. Reglene om fusk synes å være tuftet på et behov for å reagere disiplinært. Det ble fremhevet da fusk ble tatt inn i loven på midten av 90-tallet. Dette er altså videreført, selv om fuskesakenes innhold og karakter nok har endret seg fra da. 

Det strider uansett mot vår rettsfølelse at det skal være så stor forskjell i hvordan studenter og forskere behandles. I stedet for å fokusere på innholdet i fuskebegrepet, kan utdanningsinstitusjonene selv innføre terskler. De kan si at det kun er ved «alvorlige» brudd på regler om god kildehenvisning, at det kan være snakk om fusk, og det kan etableres en klar nedre grense mot faglig umodenhet. Da kan man oppnå at studentene lærer noe av det, og ikke blir stående igjen (utestengt) som spørsmålstegn.

fusk debatt uh-lov studentombud meninger marianne høva rustberggard pål gustavsen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS