Debatt ● svein stølen og Mette Halskov Hansen

Norge trenger akademisk samarbeid med Kina

Forskningssamarbeid med kinesiske institusjoner og forskere har sine utfordringer. Aktsomhet er påkrevd, men panikkreaksjoner som krever at alt akademisk samarbeid med Kina brytes, eller skremmer norske studenter fra å reise til Kina, er kontraproduktivt.

— Vi trenger samarbeid med de fremste, også med de beste kinesiske miljøene, skriver Svein Støen og Mette Halskov Hansen (innfelt).
Svein Stølen
Rektor Svein Stølen
Mette Halskov Hansen
Viserektor og professor i Kina-studier Mette Halskov Hansen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forskningssamarbeid med kinesiske institusjoner og forskere har sine utfordringer. Aktsomhet er påkrevd, men panikkreaksjoner som krever at alt akademisk samarbeid med Kina brytes, eller skremmer norske studenter fra å reise til Kina, er kontraproduktivt.

Saken om en spionsiktet norsk borger har pisket opp debatten om norsk forskningssamarbeid med Kina. Fremskrittspartiets Himanshu Gulati skriver på partiets hjemmeside at regjeringen er naiv når den fortsatt tillater forskningssamarbeid med Kina. I en artikkel i VG 17. juli advarer en avsnittsleder fra PST om at norske språkstudenter i Kina kan være særlig utsatte for rekruttering til illegal spionasje. Kina bruker betydelig ressurser på rekruttering av spioner i Norge er budskapet, og risikoen er stor for «katastrofal og irreversibel skade».

Samtidig er realiteten at Kina på kort tid er blitt en vitenskapelig supermakt (Economist 15 juni 2024 utgave; The rise of Chinese science: Welcome or worrying?). Det er ingen andre land enn USA som har samme betydning som forskningsnasjon i dag. Vestens vitenskapelige hegemoni står for fall. Kina har fått denne posisjonen på grunn av en systematisk og langsiktig satsing. De bruker store økonomiske og menneskelige ressurser. Norsk forskning er ikke i samme liga. Vi trenger samarbeid med de fremste, også med de beste kinesiske miljøene.

Det handler om mer enn akademia. Kina er med en befolkning på 1.4 milliarder og en meget rask økonomisk utvikling helt sentral for å løse mange av de globale samfunnsutfordringene. Ikke minst klimaproblemene. Det er ikke mulig å nå FNs bærekraftsmål, eller å begrense eller motvirke klimaendringer om ikke Kina er med.

Kina er videre en integrert del av det globale økonomiske systemet, og selv de mest konservative røster i USA fremmer sjeldent et mål om å bryte alt samarbeid med Kina. Det blir absurd og direkte farlig å tenke seg at vi ikke skal ha noe forskningssamarbeid med kinesiske institusjoner og forskere. Da setter vi oss selv på sidelinjen.

Det er intet nytt at det er mange utfordringer knyttet til samarbeid med kinesiske forskningsmiljøer. Det er bra at PST følger godt med, og at regjeringen arbeider med tydeligere og forhåpentligvis kunnskaps-informerte regler for eksportkontroll. Men dette er ikke svart — hvit. Gråsonene krever vurderinger. Universitetene har ikke minst derfor selv et stort egetansvar for å vurdere alt samarbeide og, ikke minst, for å bygge opp kunnskap om landet og det politiske systemet samarbeidspartnere fra Kina jobber i. Det er krevende å sette seg inn i Kinas forskningssystem, deres måte å bygge utdanning på, og deres politiske og forskningsmessige ambisjoner, men det er helt nødvendig. Og det finnes uansett ingen garantier for at alt går som det skal i et samarbeid. Men panikkreaksjoner som krever at alt samarbeid med Kina brytes, eller skremmer norske studenter fra å reise til Kina, er kontraproduktivt. Det er verken nyttig eller realistisk. Vi trenger forskningssamarbeid med kinesiske forskere, og vi trenger norske studenter og forskere som bruker tid i Kina — også på å lære seg språket og forstå samfunnet. Vi må være selektive og ikke skjære all forskning over en kam når vi maner til forsiktighet på grunn av den reelle trusselen som finnes for at noen former for kunnskapsoverføring kan brukes militært eller industrielt i Kina. Vi må i stedet gjøre konkrete risikovurderinger av det samarbeidet vi velger å utvikle.

Norge trenger brede kontaktflater med Kina. Vi trenger dialoger med kinesiske borgere og aktører. Flere norske studenter bør reise til Kina, bli introdusert til Kina, og lære om Kina. Vi må nasjonalt ha gode og omfattende Kina-studier som studenter også fra andre disipliner og fag kan delta i. Det har vi for lite av i dag. Endelig må det advares mot å sette likhetstegn mellom kinesiske myndigheter og kinesiske borgere og forskere, og særlig mot mistenkeliggjøring av alle som kommer fra Kina eller som jobber i Kina. Det foregår heldigvis veldig mye godt forskningssamarbeid på tvers av landegrenser og politiske systemer i verden i dag, også mellom mange og sterke miljøer i USA og Kina. Dette skjer på tross av store spenninger mellom disse landene. Dette samarbeidet er kanskje viktigere enn noensinne.

debatt spionasje norsk forskning mette halskov hansen meninger kina internasjonalt samarbeid forskningssamarbeid svein stølen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS