Professor vant i Høyesterett, strid om forsknings­etikk sendes tilbake til tingretten

Brussel (Khrono): For mer enn et halvt år siden besluttet Oslo tingrett å gå inn i en prinsippsak om hvor grensene går for hva redelighetsutvalgene ved norske universiteter faktisk kan behandle.

«Spørsmålet har prinsipiell betydning og er i dagens internasjonale forskningssamfunn av stor praktisk betydning», slo tingretten fast da den i oktober varslet at den ville behandle saken.

Det skjedde aldri. Saken ble sendt videre, først til Borgarting lagmannsrett og deretter Høyesterett.

Mer enn et halvt år senere går saken tilbake til start, eller Oslo tingrett, som det heter i dette tilfellet.

Varslet mot professor

Helt tilbake til start er det riktignok ikke. Saken, som Khrono har skrevet flere artikler om (se faktaboks), startet allerede i desember 2021, da en stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) varslet om det han mente var mulige forskningsetiske brudd i flere artikler av en professor ved universitetet.

Noen av disse var skrevet mens han var ved USN, men noen var skrevet før dette, mens han var ansatt ved et universitet i et annet land.

Varselet gikk til Felles redelighetsutvalg ved USN og Høgskolen i Innlandet. Der ligger saken fortsatt. Spørsmålet er hva de kan granske. Universitetet mener de kan granske alt, både artiklene han har skrevet som ansatt ved USN og de han skrev før han kom til Norge.

Det er enighet om at de kan se på artiklene skrevet mens han var ved USN. Striden står om de andre artiklene. Professoren mener USN ikke kan granske disse og gikk til søksmål for å få avklart grensene for hva redelighetsutvalget kan gå inn i.

Medhold i Høyesterett

Oslo tingrett svarte at de ville gå inn i saken, men staten anket til Borgarting lagmannsrett, og vant fram.

Professoren ga seg ikke. Kjennelsen fra lagmannsretten ble anket til Høyestretts ankeutvalg, som kom med sin kjennelse mandag. Der fikk professoren altså medhold. De slår fast at Oslo tingrett skal avgjøre søksmålet fra USN-professoren.

Ifølge professorens advokat, Magnus Stray Vyrje, har tingretten berammet hovedforhandling 24. mai.

— Spørsmålet er om en slik rettslig avklaring er påkrevd, skriver Vyrje i en melding til Khrono og viser til kjennelsen fra Høyesterett.

Der heter det blant annet at «det kan se ut til at ledelsen ved USN er enig» med professoren i at «den geografiske kompetansen til Redelighetsutvalget er avgrenset til forskning ved norske forskningsinstitusjoner». De legger til at Redelighetsutvalget et uavhengig organ og at det er uklart om Redelighetsutvalget er enig i ledelsens syn og vil avstå fra å behandle publikasjonene fra før professoren kom til Norge.

— Dersom Høyesteretts forståelse er korrekt, bør Staten v/USN nedlegge sammenfallende påstand med professoren. Det er ingen grunn til at tingretten og partene skal bruke tid og penger på å få avgjort et rettslig spørsmål som partene er enige om: At forskningsetikkloven ikke gir norske forskningsinstitusjoner behandlingskompetanse når det oppstår spørsmål om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer i vitenskapelige artikler som institusjonenes utenlandske forskere drev og fikk antatt til publikasjon i utlandet, før de kom til Norge, argumenterer advokaten.

Tar avgjørelsen til etterretning

Ankeutvalget i Høyesterett skriver også at «det avgjørende for om han (professoren, journ.anm) har et rettslig behov for dom nå, er dermed om dette kravet har den nødvendige aktualitet før Redelighetsutvalget faktisk har behandlet saken».

Det skriver videre at «det kan i sin alminnelighet ikke være nok til at aktualitetskravet er oppfylt, at et fremtidig vedtak kan få negative omdømmemessige konsekvenser for den som vedtaket gjelder. Etter ankeutvalget syn gjør imidlertid dette hensynet seg gjeldende med så stor tyngde i denne saken at aktualitetskravet er oppfylt. For en forsker vil negative konklusjoner i et redelighetsutvalg eller Granskningsutvalget i verste fall bety slutten på forskerkarrieren, og i alle fall være et stigma som lett vil kunne virke inn på forskerens fremtidige muligheter til å delta i forskningsprosjekter».

Khrono har også vært i kontakt med regjeringsadvokat David Magnus Myr med spørsmål om en kommentar. Han skriver til Khrono at «staten tar avgjørelsen til etterretning» og henviser til Kunnskapsdepartementet for ytterligere spørsmål.