Tingretten inn i prinsipp­sak om gransking av forskningsetiske brudd

Brussel (Khrono): Norske forskningsinsitusjoner skal ha et redelighetsutvalg som behandler saker om mulige forskningsetiske brudd. Her er forskningsetikkloven klar.

Men hva om forholdene en person anklages for skjedde ved en institusjon i et annet land, før vedkommende kom til Norge? Skal redelighetsutvalget kunne granske disse? Her er ikke loven like klar.

Nå er det klart at Oslo Tingrett vil behandle spørsmålet.

«Spørsmålet har prinsipiell betydning og er i dagens internasjonale forskningssamfunn av stor praktisk betydning», heter det i en uttalelse fra Oslo Tingrett, som først ble omtalt av Forskerforum.

Stipendiat varslet mot professor

Bakteppet er en sak ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), som Khrono tidligere har beskrevet.

Allerede i desember sendte en stipendiat ved USN et varsel om det han mente var mulige forskningsetiske brudd fra en professor ved universitetet. Stipendiaten hadde sammenlignet flere artikler av professoren. Noen av dem var skrevet mens professoren var i Norge, noe før vedkommende kom til Norge.

les også

Fra penislengde til løgn: Nesten 80 artikler med norske forfattere er trukket tilbake

Av tingrettens uttalelse går det fram at professoren fikk tilsendt varselet i februar, for en uttalelse. I mars ble vedkommende informert om at det ville bli behandlet av Felles redelighetsutvalg ved USN og Høgskolen i Innlandet.

I april sendte stipendiaten et supplerende varsel, også dette ble professoren informert om, med beskjed om at det ville bli behandlet av redelighetsutvalget i mai. Professoren skal da ha fått mulighet til å forklare seg muntlig, eventuelt gi en skriftlig forklaring.

Professoren svarte med å begjære saken avvist når det gjaldt sju artikler som var skrevet eller godkjent for publisering før han begynte ved USN.

Avventer avklaring fra retten

Mens det er enighet om at redelighetsutvalget kan granske mulig forskningsetiske brudd i artikler vedkommende fikk godkjent etter at han begynte ved USN, gjelder tvisten «om utvalget har kompetanse til å behandle og uttale seg om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer eller vitenskapelig uredelighet» i artiklene som ble antatt for publisering før han kom til Norge, skriver tingretten.

I beslutningen fra tingretten går det også fram at USN i slutten av mai skal ha gitt professoren beskjed om at de «ville ta stilling til forskningsetikklovens virkeområde i sin uttalelse, og at man foreløpig mente saken falt innenfor lovens virkeområde». I juni skal vedkommende ha fått beskjed om at redelighetsutvalget «kom til å vurdere alle de innklagede artiklene».

les også

Varslet om professor, ble anklaget for ære­krenking. Nå trekker professoren universitetet for retten

Det skjedde ikke. Da Khrono omtalte saken tidligere i oktober, skrev Heidi Ormstad, viserektor for forskning ved USN, dette i en kommentar til Khrono:

– Redelighetsutvalget behandler anklager rettet mot artikler skrevet av anklagede mens hen var ansatt ved USN. USN har imidlertid bedt redelighetsutvalget avvente vurdering av anklager rettet mot artikler som er skrevet før anklagede ble professor ved USN.

Grunnen er nettopp at professoren bestrider at de kan dette og at de ventet på en avklaring fra Oslo Tingrett på om de mener saken er rettslig interessant og vil behandle den. Det er dette tingretten nå har avklart at de vil gjøre. Staten fikk ikke oppfylt sitt ønske om at professorens søksmål skulle avvises.

Det er uklart når saken kommer opp, men ifølge Forskerforum kan en rettssak starte tidligst nærmere jul. De skriver også at beslutningen foreløpig ikke er rettskraftig og at den kan bli anket.

«Foreligger reell rettsusikkerhet»

I beslutningen fra tingretten heter det at «saken gjelder et rettskrav om avklaring av et offentligrettslig kompetanseforhold, der partenes standpunkt viser at det foreligger reell rettsusikkerhet mellom partene».

Professorens advokat, Magnus Stray Vyrje, sa dette til Khrono da vi omtalte saken første gang:

– Min klient hadde ingen tilknytning til Norge da disse artiklene ble publisert. Universitetet har da ikke kompetanse til å behandle denne delen av saken. Forskningsetikkloven åpner for eksempel ikke for at en norsk institusjon kan ta for seg en forsker ved et sørafrikansk universitet og vurdere forskningen vedkommende publiserte for 10–15 år siden, opp mot dagens forskningsetiske regelverk i Norge.

Irene Vanja Dahl, leder for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget), uttalte på sin side at hun heller mot at redelighetsutvalget kan behandle den. Det ble vist til at forskningsetikkloven gjelder «forskere og forskning i Norge».

– I og med at «forskere» er angitt som et alternativ, taler det for at loven også gjelder forskningen til en forsker som er ansatt ved en norsk institusjon, og at et redelighetsutvalg vil kunne se på forskningen totalt sett, uansett hvor forskningen har skjedd, sa hun til Khrono.

Ble anklaget for ærekrenking

Det hører også med til historien at professoren svarte med å anklage stipendiaten for ærekrenkelse og kreve erstatning. Saken skulle ha kommet opp i Forliksrådet tidligere denne måneden, men bare dager før mottok stipendiaten et brev fra Forliksrådet med beskjed om at saken var trukket.