Varslet om professor, ble anklaget for ære­krenking. Nå trekker professoren universitetet for retten

Skal et norsk universitet kunne granske artikler en ansatt skrev mens vedkommende var ansatt ved et annet universitet, i et annet land?

Spørsmålet ligger nå på bordet i Oslo tingrett.

Bakteppet er en sak der en stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) varslet om det han mente var mulige forskningsetiske brudd fra en professor ved universitetet. Stipendiaten hadde sammenlignet flere artikler skrevet av professoren, noen skrevet mens har var i Norge og noen fra før vedkommende kom til landet.

Stipendiaten sendte i desember 2021 et varsel til universitetet, som i mars 2022 sendte saken til Felles redelighetsutvalg ved USN og Høgskolen i Innlandet. Der ligger den fortsatt.

– Redelighetsutvalget behandler anklager rettet mot artikler skrevet av anklagede mens hen var ansatt ved USN. USN har imidlertid bedt redelighetsutvalget avvente vurdering av anklager rettet mot artikler som er skrevet før anklagede ble professor ved USN, skriver Heidi Ormstad, viserektor for forskning ved USN, i en kommentar til Khrono.

Prinsipiell sak

Grunnen til at ikke de ser på artiklene fra før professoren kom til USN, er at vedkommende bestrider at de kan gjøre dette.

– Hen ønsker å få prøvd dette rettslig og har derfor stevnet USN for Oslo tingrett, skriver Ormstad.

Formelt er det staten ved Kunnskapsdepartementet som er stevnet.

Det som startet som et varsel ved USN, har utviklet seg til å bli en prinsipiell sak med betydning også for andre institusjoner, i en tid da akademikere forflytter seg mellom universiteter i ulike land.

Ormstad forteller at USN prinsipielt mener at redelighetsutvalget også må vurdere artiklene fra før professoren kom til Norge, for å belyse anklagen. Men de avventer nå om tingretten mener saken er rettslig interessant og vil behandle den.

– Hvis så, avventer vi hva retten vil falle ned på. USN mener dette er et prinsipielt viktig spørsmål, som vil ha generell betydning for grunnlaget/ «bevisførselen» for vurdering av eventuelle brudd på forskningsetiske retningslinjer og om det foreligger vitenskapelig uredelighet, skriver Ormstad.

• Les også: Selvplagiat: «Kan man virkelig stjele av seg selv?»

La ut video på YouTube

Vi skal komme tilbake til stevningen av USN, men først tilbake til stipendiaten som startet det hele:

I mars 2021 tar han kontakt med sin nærmeste leder. Stipendiaten mener han har funnet mulige forskningsetiske brudd i arbeidene til den nevnte professoren. I en e-post legger han ved flere dokumenter for å underbygge dette.

Lederen svarer at han skal se på saken og komme tilbake.

Da han etter ni måneder fortsatt ikke har hørt noe, går stipendiaten videre med saken. I desember havner den på bordet til blant andre viserektor Heidi Ormstad. I tillegg til selve dokumentene har stipendiaten nå laget en 20 minutter lang video der han har tatt opptak av sin egen skjerm, mens han forklarer saken.

I videoen går han blant annet gjennom fire artikler publisert i 2013 og 2014. Han viser at det er stor grad av tekstlikhet i de tre artiklene.

– Det er samme metode, samme resultater, samme konklusjonen og til og med samme tekst, sier han i videoen.

Flere av de samme figurene går også igjen, og to av artiklene har samme tittel. To av artiklene er tilsynelatende konferanseartikler, mens to er publisert i et tidsskrift. Alle har to andre medforfattere, men professoren er oppført som hovedforfatter på tre av de fire.

• Les også: – Alle varsler om uredelighet må undersøkes

– Brøt forskningsetiske standarder

Det er for øvrig ikke første gang universitetet ser på en sak som involverer professoren. I 2020 kom USN med en uttalelse i en annen sak, som også gjaldt anklager om brudd på forskningsetiske standarder.

Konkret handlet det om anklager om at vedkommende professor og en medforfatter i en artikkel hadde kopiert en masteroppgave. Etter å ha gransket saken, konkluderte universitetet med at det ikke var snakk om vitenskapelig uredelighet, men at de to hadde brutt anerkjente forskningsetiske standarder. I konklusjonen heter det også at viserektor anbefaler at artikkelen korrigeres eller trekkes tilbake.

Det var blant annet denne saken som skal ha vært bakteppet da stipendiaten i sin tid bestemte seg for å skrive ut flere artikler signert professoren og legge dem ved siden av hverandre.

– Om du gjør det, ser du mønstrene, sier han til Khrono.

– Hadde ingen tilknytning til Norge

Professoren selv ønsker ikke å uttale seg, men henviser til sin advokat Magnus Stray Vyrje. Advokaten viser overfor Khrono til at de fleste av klagesakens artikler ble publisert for 8–10 år siden, mens professoren var forsker i utlandet.

– Min klient hadde ingen tilknytning til Norge da disse artiklene ble publisert. Universitetet har da ikke kompetanse til å behandle denne delen av saken. Forskningsetikkloven åpner for eksempel ikke for at en norsk institusjon kan ta for seg en forsker ved et sørafrikansk universitet og vurdere forskningen vedkommende publiserte for 10–15 år siden, opp mot dagens forskningsetiske regelverk i Norge.

– I videoen ser du tre-fire artikler med helt identiske passasjer, uten at det redegjøres for. Tenker du at det er greit å gjøre?

– Klagesaken gjelder både norske og utenlandske publikasjoner. Kritikken mot de norske har vi som sagt allerede svart ut til universitetet. Før vi også nedlegger arbeid i å svare ut kritikken mot de utenlandske, må vi først få avklart om dette er publikasjoner som universitetet kan vurdere i henhold til forskningsetikkloven, sier han.

Av praktiske hensyn er det nødvendig med en avklaring, mener advokaten.

– Sakens publiserte forskning fra utlandet er omfattende. Det er et komplekst materiale, med flere artikler, flere medforfattere og med tematiske likheter og ulikheter mellom artiklene. Så det er et ganske betydelig arbeid å svare ut denne delen av kritikken.

–Et interessant og aktuelt spørsmål

Etter det Khrono har klart å avdekke, har ikke denne type saker blitt behandlet av lokale eller sentrale forskningsetiske organer i Norge før.

– Det er et interessant og aktuelt spørsmål. Det er ikke uvanlig at forskere har en internasjonal karriere og driver forskning ved ulike lands forskningsinstitusjoner, sier Irene Vanja Dahl, leder for Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget).

Selv heller hun mot at redelighetsutvalget ved USN kan behandle den aktuelle saken.

Den aktuelle loven, forskningsetikkloven, gjelder «forskere og forskning i Norge», som det heter det om lovens virkeområde.

– I og med at «forskere» er angitt som et alternativ, taler det for at loven også gjelder forskningen til en forsker som er ansatt ved en norsk institusjon, og at et redelighetsutvalg vil kunne se på forskningen totalt sett, uansett hvor forskningen har skjedd, sier hun.

Hun sier at redelighetsutvalgene bør ha et helhetlig fokus.

– Da vil det være unaturlig å gjøre et skille ut fra hvor forskningen har skjedd og eventuelt blitt publisert. Jeg tenker at det vil være uhensiktsmessig. Det kan være flere institusjoner, også flere enn to. Det blir en upraktisk ordning hvis alle de involverte institusjonene skal gjøre egne undersøkelser.

Mente anklager er ærekrenkende

Mens anklagene havner på redelighetsutvalgets bord, tar den en ny vending for stipendiaten som varslet om professoren.

I mars 2022, ett år etter at han først varslet sin nærmeste leder, mottar han et brev fra advokat Vyrje. Advokaten tar kontakt på vegne av professoren.

I brevet viser han til videoen stipendiaten sendte til blant andre viserektor Ormstad. Det vises til at professoren navngis flere ganger og at flere av artiklene blir delvis tilgjengeliggjort. «Det er både straffbart og erstatningsbetingende å publisere denne typen beskyldninger på YouTube», skriver advokaten og legger til at «spørsmålet er ikke om ytringen faktisk når frem til et større antall personer, men om den kan gjøre det».

De mener anklagene mot professoren er «ærekrenkende». De ber om at videoen slettes og at publiseringen av den beklages. Stipendiaten blir bedt om å betale 25.000 kroner i økonomisk oppreisning og dekning av advokatutgiftene.

Da stipendiaten noen måneder senere mottar et nytt brev, er summen økt betraktelig.

«Evil» og «poison»

I august mottar stipendiaten et nytt brev, denne gangen fra Forliksrådet. Stipendiaten blir bedt om å komme med et tilsvar til en forliksklage fra professoren, ved advokaten.

I klagen vises det nok en gang til den nevnte videoen. De mener stipendiaten «uriktig og krenkende beskylder» den ansatte «for å ha brutt forskningsetiske regler».

Det stanser ikke der. Denne gangen er det også lagt ved et brev skrevet av stipendiaten, fra februar 2020, der han ber om en ny hovedveileder. Veilederen er på dette tidspunktet den samme professoren som han nå skal møte i Forliksrådet. I brevet hevder han blant annet å ha overhørt veilederen omtale ham, overfor en kollega, som «evil» og «poison». Han hevder veilederen også skal ha sagt om ham at de måtte bli kvitt ham og at han «can go to hell».

Å anklage professoren for å ha sagt dette er ærekrenkende og rettsstridig, heter det i klagen der de også skriver at «beskyldningene er åpenbart egnet til å skade hans gode navn og rykte, også i utlandet».

Det hevdes også at tilgjengeliggjøringen av artiklene, gjennom videoen, medfører en inngripen i professorens ideelle rettigheter i henhold til åndsverkloven.

Nå kreves det 125.000 kroner i samlet oppreisningserstatning. De ber igjen om at videoen fjernes.

– Han er en offentlig person

I sitt tilsvar avviser stipendiaten at videoen skal være ærekrenkende. Han avviser også at den er offentlig og skriver at den fra starten er markert som «Un-listet» på YouTube og dermed ikke tilgjengelig for alle. Den er «bare brukt for å kommunisere innholdet til redelighetsutvalget ved USN», skriver han.

– Jeg kritiserer ikke hans personlige liv, han er en offentlig person på universitetet, publikasjonene hans ligger på nett, de er tilgjengelige. Du kan si jeg ærekrenker det han har gjort akademisk, men ikke noe som handler om privatlivet, sier han til Khrono.

I tilsvaret holder han fast på anklagene i brevet fra februar 2020 og skriver at han i juni skal ha fortalt instituttleder om disse og at professoren og kollegaen samme dag skal ha beklaget. Til Khrono sier han at poenget var at han mente en som sa disse tingene om ham, ikke kunne være hans veileder. Det skal ha endt med at han fikk en ny veileder.

– Jeg forstår ikke relevansen av dette brevet, sier han.

Hva angår anklagene om ærekrenking sier han at han ikke forstår hvorfor bare videoen og ikke andre dokumenter nevnes.

– Det er ikke noe forskjell på dette. Jeg forstår ikke hvorfor akkurat videoen er ærekrenkende, sier han.

Saken tok en ny vending

Etter å ha mottatt det første brevet fra Forliksrådet tar han kontakt med blant andre Ormstad og ber om veiledning og bistand. Han anbefales å ta kontakt med HR-avdelingen, noe han gjør. De kan ikke hjelpe og anbefaler at han skaffer seg juridisk hjelp eller snakker med fagforeningen. Han tar kontakt med Forskerforbundet, men siden det er en konflikt mellom to kollegaer, ikke mellom ansatt og arbeidsgiver, kan ikke de hjelpe.

Stipendiaten sier han er overrasket over at det ikke var noe bistand å få fra universitetet. Ormstad viser på sin side til at USN ikke er involvert i forlikssaken, at hun ikke kjenner til den og derfor ikke kan uttale seg om den. Som viserektor forskning er det anklagen om vitenskapelig uredelighet hun har vært involvert i.

Partene skulle egentlig ha møtt i forliksrådet mandag denne uka. Men like før helga tok saken en ny vending. Da mottok stipendiaten et nytt brev fra Forliksrådet. Der slås det fast at saken er trukket.

Det går fram at professoren trekker forliksklagens opphavsrettslige krav og påstandsgrunnlag fra behandling i forliksrådet. Videre heter det at «klager ber om at forliksrådet innstiller behandlingen av forliksklagens øvrige krav og påstandsgrunnlag».

De mener tilsvaret fra stipendiaten «viser at det er lite sannsynlig at saken vil egne seg for videre behandling i forliksrådet». Det vises også til at klagemotparten er engelskspråklig og at forliksrådets rettsspråk er norsk.

Stipendiaten sier:

– Jeg tror det viktigste formålet til klagen til forliksrådet, var å skremme varsleren fra å avdekke flere tvilsomme artikler. Dessverre er det prisen varslere må betale i slike saker.

Advokat: «Drittpakke»

Da Khrono snakket med Magnus Stray Vyrje, professorens advokat, var saken fortsatt på vei til forliksrådet. Det lyktes ikke Khrono å få svar før helgen på hvorfor de nå har trukket saken, og om det betyr at de ikke lenger vil kreve at videoen fjernes og at stipendiaten skal betale erstatning.

Før dette begrunnet advokat Vyrje forliksklagen med at publiseringen av videoen medfører hensynsløs atferd:

– Domstolene tar ikke stilling til faktum, de avgjør kun rettslige spørsmål. Sakens rettslige spørsmål er om den som varsler om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, kan legge varselet offentlig ut på YouTube. Uavhengig av om kritikken er riktig eller ikke? Svaret er nei. Slik offentliggjøring medfører hensynsløs adferd.

Vyrje mente saken reiser flere interessante og prinsipielle spørsmål og spør blant annet om det greit at faktagrunnlaget «legges ut på YouTube med full navngivelse og diskreditering av den det gjelder»?

– Er det greit at varslere kan plante denne type «drittpakker» på nettet, spør han og hevder det er del av en personkonflikt, for å diskreditere en kollega.

– Min klient bestrider som sagt ikke varslerens rett til å varsle, men måten varselet publiseres på. Varsleren opptrer både ulovlig og ukollegialt. Det å opptre ukollegialt i forbindelse med varsling kan i seg selv medføre brudd på forskningsetiske normer, sa han.

Retting 12. oktober: Det er presisert at stipendiaten først sendte varselet til universitetet, som i mars i år oversendte det til redelighetsutvalget.

Forskningsjuks

Fra penislengde til løgn: Nesten 80 artikler med norske forfattere er trukket tilbake