Forskningsetikk

Prinsippsak om forsknings­­etikk til lagmannsretten

Professoren ønsker ikke at artikler han skrev før han kom til Norge, skal granskes av redelighetsutvalget. Nå havner saken i Borgarting lagmannsrett.

Saken startet da en stipendiat varslet om det han mente var forskningsetiske brudd fra en professor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Saken startet da en stipendiat varslet om det han mente var forskningsetiske brudd fra en professor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Publisert

Brussel (Khrono): I oktober besluttet Oslo tingrett at den ville gå inn i en sak om forskningsetikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Saken startet med et varsel ved universitetet, men har utviklet seg til en prinsippsak med betydning også for andre forskningsinstitusjoner. Det handler om rammene for forskningsetikkloven. Spørsmålet er om redelighetsutvalg ved institusjoner i Norge skal kunne granske mulige forskningsetiske brudd begått i utlandet.

Det var ventet at saken skulle komme opp i tingretten før jul. Det skjer ikke. Grunnen er at staten har anket tingrettens avgjørelse om å realitetsbehandle søksmålet til lagmannsretten.

Saken vil trolig ikke komme opp i Borgarting lagmannsrett før på nyåret.

Varslet om flere artikler

Bakteppet er en sak Khrono skrev om i oktober.

Det startet da en stipendiat ved USN i desember 2021 varslet om det han mente var brudd på forskningsetikken fra en professor ved universitetet. Anklagen kom etter at stipendiaten hadde sammenlignet en rekke artikler av professoren.

Varselet ble sendt videre til Felles redelighetsutvalg ved USN og Høgskolen i Innlandet.

Noen av artiklene stipendiaten varslet om var skrevet mens vedkommende var ved USN, men andre var skrevet før dette, mens professoren var ansatt ved et universitet i et annet land. Det er de siste striden står om.

Da professoren ved USN fikk mulighet til å forklare seg om varselet, svarte vedkommende med å begjære saken avvist når det gjaldt sju artikler som var skrevet eller godkjent for publisering før han ble ansatt ved USN.

Derfor anker de

Professoren ønsket å få prøvd dette for retten og stevnet staten, ved Kunnskapsdepartementet.

I Oslo tingretts beslutning om å realitetsbehandle saken heter det at «spørsmålet har prinsipiell betydning og er i dagens internasjonale forskningssamfunn av stor praktisk betydning».

Retten slår fast at tvisten handler om hvorvidt redelighetsutvalget «har kompetanse til å behandle og uttale seg om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer eller vitenskapelig uredelighet» i artikler antatt for publisering før professoren kom til Norge.

Den skriver også at «saken gjelder et rettskrav om avklaring av et offentligrettslig kompetanseforhold, der partenes standpunkt viser at det foreligger reell rettsusikkerhet mellom partene».

Staten mente på sin side at søksmålet skulle avvises, og har altså anket avgjørelsen etter at de tapte i tingretten.

— Redelighetsutvalget har ikke truffet noe vedtak i denne saken, søksmålet gjelder redelighetsutvalgets rettslige adgang til å gjøre noe i fremtiden. Den typen søksmål er det bare en snever adgang til å reise, sier regjeringsadvokat David Magnus Myr til Khrono om hvorfor de har anket.

— Tingretten har etter statens syn lagt til grunn en for vid adgang til å fremme denne typen søksmål om fremtidig myndighetsutøvelse, legger han til.

Mener staten har snudd

Professorens advokat, Magnus Stray Vyrje, mener på sin side at staten har «snudd 180 grader rundt».

— Mens staten tidligere anførte at USNs redelighetsutvalg skal behandle og uttale seg om de av professorens publiserte artikler fra utlandet som inngår i uredelighetssaken, anfører staten nå – med henvisning til en påstått «bekreftelse» fra redelighetsutvalget – at så likevel ikke er tilfelle, skriver han i en e-post til Khrono.

Han hevder anførelsen er «uriktig» og skriver at «redelighetsutvalget har ikke avgitt noen slik bekreftelse som staten viser til overfor lagmannsretten».

Han mener «staten gjør det den kan for å få hindret en rettslig avklaring av spørsmålet om forskningsetikkloven også gir institusjonene behandlingsrett og -plikt når det oppstår spørsmål om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer i vitenskapelige artikler som institusjonenes utenlandske forskere publiserte før de kom til Norge».

Khrono har bedt om innsyn i ankeerklæringen, men så langt ikke fått det.

Regjeringsadvokat Myr ønsker ikke å kommentere påstanden om at staten har snudd 180 grader rundt med det Vyrje beskriver som en «uriktig» anførsel.

Powered by Labrador CMS