Lagmannsretten avviser søksmål fra professor

Brussel (Khrono): Hvor går grensen for hvilke saker redelighetsutvalg ved norske universiteter kan gå inn i? Skal de kunne granske anklager om uredelighet i artikler skrevet av en forsker før vedkommende kom til landet?

Hva er rammene for forskningsetikkloven?

I oktober besluttet Oslo tingrett å gå inn i en sak om forskningsetikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) der nettopp disse spørsmålene står på menyen.

«Spørsmålet har prinsipiell betydning og er i dagens internasjonale forskningssamfunn av stor praktisk betydning», slo tingretten fast.

Nå er samme sak avvist av Borgarting lagmannsrett.

Ba redelighetsutvalget vente

Bakteppet er en sak som startet da en stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge i desember 2021 varslet universitetet om det han mente var mulige forskningsetiske brudd i en rekke artikler skrevet av professoren. Noen av dem var skrevet mens professoren var ansatt ved USN, flere av dem var skrevet eller godkjent for publisering før han kom til Norge.

Universitetet sendte saken til Felles redelighetsutvalg ved USN og Høgskolen i Innlandet. Der ligger den fortsatt.

les også

Varslet om professor, ble anklaget for ære­krenking. Nå trekker professoren universitetet for retten

– Redelighetsutvalget behandler anklager rettet mot artikler skrevet av anklagede mens hen var ansatt ved USN. USN har imidlertid bedt redelighetsutvalget avvente vurdering av anklager rettet mot artikler som er skrevet før anklagede ble professor ved USN, sa Heidi Ormstad, viserektor for forskning ved USN, til Khrono da vi skrev om saken i oktober.

Grunnen til at de hadde bedt utvalget om å avvente artiklene skrevet før professoren kom til USN er at vedkommende bestrider at de kan det. Professoren vil ha prøvd dette rettslig og stevnet USN for Oslo tingrett.

Det er enighet om at redelighetsutvalget kan granske artikler skrevet etter at professoren kom til USN, striden står om de som var skrevet før vedkommende kom til Norge. Universitetet mener redelighetsutvalget må kunne vurdere alle artiklene.

Kan anke til Høyesterett

I oktober varslet altså Oslo tingrett at de ville gå inn i saken. Retten slo fast at «saken gjelder et rettskrav om avklaring av et offentligrettslig kompetanseforhold, der partenes standpunkt viser at det foreligger reell rettsusikkerhet mellom partene».

Saken kom aldri til tingretten, beslutningen ble anket av staten. Nå har de fått medhold, Borgarting lagmannsrett avviser professorens søksmål.

— Staten er tilfreds med kjennelsen, sier regjeringsadvokat David Magnus Myr i en kort kommentar til Khrono. Han har ingen kommentar til den prinsipielle betydningen av kjennelsen.

Professoren har nå en måned på seg til å anke til Høyesterett. Vedkommendes advokat, Magnus Stray Vyrje, sier til Khrono at det ikke er tatt stilling til om det vil skje.

— Kjennelsen er skuffende i resultat, men nødvendigvis ikke like skuffende i innhold. Lagmannsretten legger nemlig til grunn at «saksanlegget gjelder et ikke opplagt rettslig spørsmål om kompetanse etter forskningsetikkloven». Lagmannsretten tilkjennegir på denne måten at det på ingen måte er gitt at forskningsetikkloven gir redelighetsutvalget og USN den behandlingskompetanse som de hevder å ha vedrørende min klients publiserte forskning fra utlandet, sier advokaten om kjennelsen.

— Bare en snever adgang

Da de anket fastholdt regjeringsadvokaten at redelighetsutvalget ikke har truffet vedtak i saken og at søksmålet gjaldt utvalgets rettslige adgang til å gjøre noe i framtida.

— Den typen søksmål er det bare en snever adgang til å reise, argumenterte regjeringsadvokat Myr da de anket.

I anken skrev de at «tingrettens rettsanvendelse er feil. Adgangen til å fremme et søksmål som det foreliggende er snevrere enn det tingretten har lagt til grunn». Der argumenterte de også for at «retten vil ha et langt bedre grunnlag for å prøve spørsmålet» professoren vil ha avklart «når saken er ferdigbehandlet». «Det vil være enklere og klart mer hensiktsmessig å prøve en endelig, konkret begrunnet uttalelse, dersom spørsmålet aktualiserer seg», skriver de.

I svaret fra professoren ble det argumentert med at «det foreligger ingen grunn til å avvente USNs og Redelighetsutvalgets uttalelse» og at «det vil være klart uheldig og uhensiktsmessig om det omstridte, uavklarte og prinsipielle rettsspørsmål (...) ikke kan prøves rettslig fordi USN og Redelighetsutvalget ennå ikke har avgitt uttalelse».

Omdømmemessige konsekvenser

I sin kjennelse skriver lagmannsretten at «det foreligger en mulighet for at Redelighetsutvalget og USN vil anse seg kompetent til å vurdere» også artiklene professoren skrev før vedkommende kom til Norge, «og eventuelt konkludere med en negativ uttalelse etter forskningsetikkloven § 8». De mener det avgjørende er om det «innebærer slike negative faktiske og rettslige konsekvenser» at professoren «allerede nå̊ har et 'reelt behov' for å få̊ avklart det aktuelle kompetansespørsmålet».

De skriver at professoren selv har «trukket frem at en eventuell uttalelse om uredelighet vil kunne få̊ store negative omdømmemessige konsekvenser».

les også

Fra penislengde til løgn: Nesten 80 artikler med norske forfattere er trukket tilbake

«Dette er det ingen grunn til å betvile», heter det i kjennelsen.

Der skriver lagmannsretten også at den ikke kan se at professoren «vil være avskåret fra å anlegge sak om en negativ, stigmatiserende uttalelse inn for domstolene, selv om det ikke skulle foreligge klageadgang til Granskningsutvalget».

Retten konkluderer med at den ikke kan «se at det er hensiktsmessig å avgjøre det aktuelle kompetansespørsmålet uavhengig av en uttalelsene fra USN og Redelighetsutvalget. Lagmannsretten er enig i at et motsatt standpunkt, lett vil kunne åpne for obstruerende søksmål i forvaltningssaker, og at domstolene vil måtte bruke ressurser på spørsmål som bare muligens vil komme på spissen i forvaltningssaken».

Mener retten har latt seg forlede

Professorens advokat avviser at forskere generelt, uansett kan anlegge søksmål om forskningsinstitusjonen konkluderer med at forskeren brøt anerkjente forskningsetiske normer i sin publiserte forskning

— Slik er det ikke. Spørsmålet om en forsker har brutt anerkjente forskningsetiske normer, er i utgangspunktet et rent forskningsetisk spørsmål som må avgjøres av forskersamfunnet, ut fra de forskningsetiske normer som til enhver tid anses gjeldende. Dette med mindre uttalelsen konkluderer med at forskeren har opptrådt «vitenskapelig uredelig». Det er kun da uttalelsen kan påklages og bringes inn for domstolene, sier advokat Magnus Stray Vyrje til Khrono.

Han mener lagmannsretten «har latt seg forlede av at lovgiver har gitt forskningsetikken en rettslig forankring, via forskningsetikkloven».

— Dersom det virkelig hadde vært slik som lagmannsretten legger til grunn, kunne kjennelsens betydning for det norske forskersamfunnet ikke overdrives. Alle fellende forskningsetiske uttalelser kunne da kreves overprøvd av domstolene, også uttalelser som ikke kan påklages til Granskingsutvalget. Slik er det selvsagt ikke, sier han.

Avventer om kjennelsen blir anket

Annette Birkeland, som leder Felles redelighetsutvalg ved USN og Høgskolen i Innlandet, sier til Khrono at de nå avventer hvorvidt kjennelsen blir anket eller ikke.

— Kjennelsen er jo ikke rettskraftig enda, det vil være veldig fint å få avklart om den ankes. Vi ønsker å ferdigbehandle saken så fort som mulig, men det skal behandles forsvarlig, da krever det litt tid og vi kan ikke gå i gang før vi vet om domstolene skal ta stilling til om artiklene som ble skrevet før professoren hadde tilknytning til USN kan vurderes i denne uredelighetssaken, sier Birkeland.

På spørsmål om hvorvidt de når dette er avklart, vil vurdere artiklene som ble skrevet før professoren kom til USN, viser hun til utvalget har noen varsler på bordet, men at det er kommet innsigelser fra professoren, via advokaten.

— Han mener at redelighetsutvalget ikke har kompetanse til å behandle de artiklene. Det er anførsler vi selvsagt skal ta i betraktning, det blir en del av saksbehandlingen, sier Birkeland.