Professor anker strid om forsknings­etikk til Høyesterett

Brussel (Khrono): Skal redelighetsutvalg ved norske universiteter kunne granske artikler skrevet av ansatte før de kom til Norge?

Det prinsipielle spørsmålet ligger nå på bordet til ankeutvalget i Høyesterett.

Det handler om konkret om en sak ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), omtalt gjennom flere artikler i Khrono. Det startet da en stipendiat varslet universitetet om det han mente var mulige forskningsetiske brudd i flere artikler skrevet av en professor ved universitetet. Noen var skrevet etter at vedkommende ble ansatt ved USN, noen før han kom til Norge.

les også

Varslet om professor, ble anklaget for ære­krenking. Nå trekker professoren universitetet for retten

Varslet havnet på bordet til Felles redelighetsutvalg ved USN og Høgskolen i Innlandet, der saken fortsatt ligger, i påvente av en rettslig avklaring om hvor grensene går for hva de kan granske.

Vant i tingretten, tapte i lagmannsretten

Det er ikke strid om hvorvidt utvalget kan granske artikler skrevet av professoren mens han var ansatt ved USN. Striden handler om artiklene skrevet før vedkommende kom til Norge. Universitetet mener alt kan granskes, professoren mener de ikke kan det.

Professoren gikk til søksmål for å få avklart hva redelighetsutvalget kan granske. Vedkommende vant fram i Oslo Tingrett, som i oktober varslet av de ville gå inn i saken.

Staten anket til Lagmannsretten, og vant. Borgarting lagmannsrett avviste professorens søksmål.

les også

Lagmannsretten avviser søksmål fra professor

Men professoren gir seg altså ikke. Vedkommendes advokat, Magnus Stray Vyrje, opplyser overfor Khrono at kjennelsen fra lagmannsretten er anket, at staten har inngitt tilsvar og at saken nå ligger hos Høyesteretts ankeutvalg.

Hvem, og når?

I sin anke til lagmannsretten argumenterte staten, ved regjeringsadvokaten, for at «retten vil ha et langt bedre grunnlag for å prøve spørsmålet» professoren vil ha avklart «når saken er ferdigbehandlet». «Det vil være enklere og klart mer hensiktsmessig å prøve en endelig, konkret begrunnet uttalelse, dersom spørsmålet aktualiserer seg», skrev de.

I konklusjonen fra retten heter det at den ikke kan «se at det er hensiktsmessig å avgjøre det aktuelle kompetansespørsmålet uavhengig av en uttalelsene fra USN og Redelighetsutvalget. Lagmannsretten er enig i at et motsatt standpunkt, lett vil kunne åpne for obstruerende søksmål i forvaltningssaker, og at domstolene vil måtte bruke ressurser på spørsmål som bare muligens vil komme på spissen i forvaltningssaken».

les også

Fra penislengde til løgn: Nesten 80 artikler med norske forfattere er trukket tilbake

I sin anke til Høyesterett argumenterer advokat Stray Vyrje for at lagmannsrettens «rettsanvendelse er uriktig når lagmannsretten legger til grunn at domstolskontrollen blir effektiv ved å avvente redelighetsutvalgets uttalelse».

Det hevdes også at dersom redelighetsutvalget uttaler seg om artiklene skrevet før professoren kom til Norge, at det har skjedd «brudd på anerkjente forskningsetiske normer», så «kan uttalelsen i utgangspunktet ikke prøves rettslig».

«Årsaken er at spørsmålet om det skjedde brudd på anerkjente forskningsetiske normer er et forskningsetisk spørsmål som må avgjøres av forskersamfunnet, basert på gjeldende forskningsetiske normer», argumenterer advokaten. Ifølge anken mener professoren at «redelighetsvurderingen må gjøres ved den institusjon hvor forskningen ble drevet og publisert».

Mener det vil ha betydning for flere

I anken argumenteres det også for at saken har betydning for flere enn USN-professoren.

Det heter at det kan «antas at en betydelig del av dagens utenlandske forskere i Norge publiserte forskning før de fikk norsk tilknytning» og at «dette er forskning som norske forskningsinstitusjoner – ifølge lagmannsrettens kjennelse – kan behandle og uttale seg om selv om institusjonenes kompetanse etter forskningsetikkloven ikke er opplagt, også uten å ta stilling til om det forelå systemfeil ved den utenlandske institusjon hvorfra forskningen ble publisert».

les også

Kamp mot papirmøller: — Publiseringspress er en viktig faktor

Det argumenteres også for at det vil ha betydning for andre institusjoner i Norge, «det kan ikke være slik at det er opp til den enkelte institusjon å avgjøre om forskningsetikkloven gir institusjonen kompetanse til å uttale seg om utenlandsk forskning», heter det i anken.

— Bare en snever adgang

Khrono har kontaktet regjeringsadvokaten med spørsmål om innsyn i tilsvaret og kommentarer til anken. Vi har ikke fått svar før publisering av denne saken.

Da de i sin tid anket tingrettens avgjørelse om å ta saken, fastholdt regjeringsadvokat David Magnus Myr overfor Khrono at redelighetsutvalget ikke hadde fattet noe vedtak og at søksmålet gjaldt utvalgets rettslige adgang til å gjøre noe i framtida.

— Den typen søksmål er det bare en snever adgang til å reise, argumenterte Myr med da.