FUSK

Professor om selvplagiat­saken: — Sett utenfra virker dette helt uforholdsmessig

Jussprofessor Johan Giertsen mener klagenemndens vedtak om å utestenge sykepleierstudent Karina Roksvåg Skjold i et år, ikke gjenspeiler feilen hun gjorde på eksamen.

Johan Giertsen, jussporfessor ved Universitet i Bergen.
Publisert Oppdatert

Selvplagieringssaken der sykepleierstudent Karina Roksvåg Skjold (21) ble dømt til et års utestengelse fra Universitetet i Agder (UiA), har fått mye oppmerksomhet i media. Det har satt lys på en prinsipiell debatt rundt fusk og plagiat, og hvor grensene for sanksjoner skal gå.

Johan Giertsen er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Bergen (UiB). Han var også leder for det første Granskingsutvalget (Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning) fra 2007 til 2011.

Professoren ønsker å understreke at han bare kjenner Skjold-saken fra mediedekningen, men han kan si dette:

— Sett utenfra virker dette helt uforholdsmessig.

Fakta

Dette er selvplagiatsaken

  • Sykepleierstudenten Karina Roksvåg Skjold er utestengt fra Universitet i Agder (UiA) på grunn av plagiat på en eksamen hun tok opp igjen.
  • Hun studerer på andre år av sykepleierutdanningen.
  • Hun skal ha selvplagiert omtrent 3,9 prosent av teksten fra den første eksamenen hun tok i samme emne.
  • Hun skal også ha hatt for dårlige kildehenvisninger i to andre tilfeller.
  • Klagenemnden ved UiA vedtok at hun skulle utestenges fra universitetet i et år.
  • Agderposten omtalte saken først.

Ett år er den strengeste reaksjonen

— Universitets- og høyskolelovens begrep «fusk» dekker en rekke tilfeller med ulik grad av alvorlighet. Institusjonene skal nyansere reaksjonen etter sakens alvor. Etter lovens paragraf 4-8 er utestengning i ett år lovens strengeste reaksjon. Slik denne saken er beskrevet i mediene, er det vanskelig å se at dette tilfellet er så alvorlig at den strengeste reaksjonen er påkrevd, sier Johan Giertsen.

Kravene og forventningene til kunnskap om formalia i akademisk skriving må ses i lys av hvor man er i studiet.

Johan Giertsen

Giertsen påpeker også at det finnes ulike typer plagiat, og at en ikke kan sette likhetstegn mellom plagiat og selvplagiat.

— Det klassiske plagiatet er tyveri av en annens åndsverk, du tar noe som en annen har skrevet og fremstiller det som ditt eget. Det er det som gjør plagiatet kritikkverdig. Den siden finner du ikke i selvplagiatet - det er forfatterens egne tanker.

— Den andre siden av plagiatet er at du sier at noe er originalt og nytt, men det er egentlig fra en gammel tekst. Dette dekker også selvplagiatet, men det er jo en mye mindre alvorlig ting enn det tyveripregede, klassiske plagiatet, der du gjengir noe som Peder Ås (jurist-sjargong: gjennomgående oppdiktet figur i juss-utdanningen red.anm) allerede har skrevet.

Reaksjon burde passe omfang

I likhet med Skjold sin advokat trekker Giertsen fram at reaksjonen burde passe til omfanget av overtredelsen.

— Det som mangler her - sånn som jeg leser det - er kun en fotnote eller parentes som henviser til den forrige eksamensoppgaven hennes, sier Giertsen.

— Det finnes selvplagiat der du har store deler som er kopiert direkte fra tidligere tekster, men det er det ikke snakk om her. Det UiA burde ha spurt seg er: har studenten levert et selvstendig produkt?

Han mener også at en student på andre året av en bachelor må vurderes forskjellig fra en som har kommet lenger i studieløpet.

— Kravene og forventningene til kunnskap om formalia i akademisk skriving må ses i lys av hvor man er i studiet, sier Giertsen.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Informasjon om kildebruk

Giertsen mener at om informasjonen rundt plagiering, og da spesielt selvplagiering, ikke var god nok, kan det være åpent om dette tilfellet er forsettlig fusk.

— Et annet skjæringspunkt er informasjonen. Har studentene fått spesifikk informasjon om selvplagiat? spør Johan Giertsen.

Greta Hilding, utdanningsdirektør ved UiA, sa i den første saken til Khrono at informasjonen rundt kildehenvisninger og fusk kommer fram på nettsidene og i UiAs forskrifter. UiA skal også ha drevet informasjonskampanjer på sosiale medier. Hilding understreker også at det studentenes egne ansvar å sette seg inn i informasjonen som er tilgjengelig.

UiA, sammen med Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), står også bak nettsiden Kildekompasset.no. Denne gir informasjon om ulike referansestiler og kildekritikk.

Professoren stiller spørsmål ved om klagenemnden ved UiA har vurdert alle poengene som han trekker fram. Hvis de ikke har gjort det mener han det kan ha vært feil i saksbehandlingen, som da fører til at vedtaket er ugyldig.

Giertsen ønsker også å trekke fram at klagenemnda eller styret ved UiA kan ta opp saken og endre vedtaket til gunst for studenten, uavhengig av om studenten klager på vedtaket. Den nasjonale klagenemnden kan også endre vedtaket uten at studenten har klaget.

Khrono har ennå ikke fått innsyn i dokumentene og vedtaket i Skjold-saken. Sakene som blir tatt opp i klagenemnda er taushetsbelagt.

Powered by Labrador CMS