Mener fokuset på fusk er problematisk: — Et skummelt spor

— Ja, vi ser en økning i fuskesaker. Det kan skyldes flere ting, blant annet at vi har fått bedre verktøy til å avdekke fusk. Så kan det også være et resultat av at mange av de ordinære skoleeksamenene raskt har blitt gjort om til hjemmeeksamen.

Det sier prorektor for utdanning ved OsloMet, Nina Waaler, til Khrono.

Fusketallene ved norske universiteter og høgskoler har økt de siste årene. Mens økningen var relativt liten, men jevn fra 2014 til 2019, opplevde man et stort hopp i antall saker i koronaåret 2020.

fusk

Studenter trekker staten for retten etter fusk og ute­stenging

Ved OsloMet jobber de nå med å se på alternative eksamensformer, eller rettere sagt vurderingsformer.

For eksempel kan det som før har vært en ordinær hjemmeeksamen, bli gjort om til en såkalt mappevurdering, og motsatt.

Et mer konkret eksempel på endret vurderingsform er at flere av de ordinære skoleeksamenene er blitt gjort om til hjemmeeksamen som følge av pandemien.

— Vi vil se nærmere på vurderingsformene. Hovedgrunnen er ikke at de skal gjøres «fuskesikre», men at de skal sikre at studentene våre får best mulig læringsutbytte, understreker Waaler.

UiS: — Problematisk

Astrid Birgitte Eggen har tilsvarende rolle som det Waaler har ved OsloMet, bare litt lengre vest, nærmere bestemt ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Eggen er klar over at det fuskes mer nå enn tidligere, men er samtidig svært opptatt av at diskusjonene og debattene rundt fusk ikke skal dreie i en slik retning at det begynner å handle om det generelle tillitsforholdet mellom institusjon og student.

— Ensidig fokus på fusk er i seg selv problematisk, særlig når det knyttes opp til diskusjonen rundt vurderingsformer. Vi ser at det ofte blir fremstilt i media at endring av vurderings- og eksamensformer først og fremst er knyttet til juks og plagiat. Da er vi inne på et skummelt spor, sier Eggen.

Fusketallene stiger

Tall som Khrono tidligere har skrevet om viser blant annet at det per 1. mars 2021 var 368 saker der studenter var utestengt fra norske universiteter og høgskoler. 323 av sakenen gjelder fusk.

Spoler man et snaut år tilbake i tid er var det tilsvarende tallet 176.

Også nemnda som behandler studentenes klager i saker som handler om fusk og utestenging, Felles klagenemnd, melder om økt antall i studentsaker. Der tallet var 106 i 2019 og 144 i 2020, er man i første kvartal av 2021 allerede oppe i 84 saker.

De lokale klagenemndene ved 14 statlige utdanningsinstitusjoner opplevde samlet sett 54 prosent flere fuskesaker i 2020 (735) enn i 2019 (476).

Studentleder: — Lite energi og motivasjon

I Dagens Næringsliv tidligere denne uken uttalte leder av Studentparlamentet ved OsloMet, Marie Knutsen Bruntveit, at det er mange grunner til at studenter blir tatt i fusk.

Hun tror også at det i en del tilfeller muligens handler om uklare regler, ettersom det siste året har vært alt annet enn normalt.

— Det er trist, men mange har nok valgt letteste utvei i et utrolig tungt år preget av lite energi og motivasjon, sa Knutsen Bruntveit blant annet.

Og:

— Det er ikke snakk om pøbler som med viten og vilje svindler til seg for eksempel en grad i sykepleie. Jeg tror økningen i antall fuskesaker på norske studiesteder handler mye om frustrasjon og en uoversiktlig studiehverdag.

register for utestengte studenter

368 saker med utestengte studenter, de fleste grunnet fusk

Ønsker færre skoleeksamener

— Det er riktig at OsloMet-ledelsen ser nærmere på dette nå. Det blir diskutert på ledermøte, og det er bred enighet at vi på sikt ønsker å ha langt færre skoleeksamener, og heller benytte oss av mer varierte vurderingsformer, sier Nina Waaler ved OsloMet.

Hun understreker at det ikke er snakk om at eksamenene som skal skje før sommeren vil bli endret. Hun opplyser ellers om at meritterte undervisere ved OsloMet har tatt initiativ til å arrangere seminarer knyttet til vurderingsformer. Her vil også fuskeproblematikken bli diskutert.

— Endringer i emne- eller programplan skal ikke de tre i kraft før ved nytt studieår. Ved endringer er det også viktig dette blir tydelig kommunisert til studentene, og fakultetene har her et ansvar for å informere studentene innen rimelig tid før endringer trer i kraft, poengterer Waaler.

— Blir det feil å si at dere vil endre vurderingsformer som følge av at det tilsynelatende jukses mer nå enn tidligere?

— Ja, fordi hovedbegrunnelsen for å endre vurderingsformer er at det skal føre til bedre læringsutbytte for studentene, svarer Waaler.

— Fusk er et viktig tema. Studentene må ta en stor del av ansvaret, men også de som underviser har et stort ansvar når det gjelder å tydeliggjøre hvilke regler som gjelder, hva som er plagiat, hvilke hjelpemidler som er tillatt og hvilke former for samarbeid som er tillatt, fortsetter prorektoren.

Karakterene er de samme

Astrid Birgitte Eggen ved UiS mener det viktigste er å utvikle vurderingskompetansen, og at det skal være sammenheng mellom undervisningsform og vurderingsform.

— Studentene må få vise frem kunnskapene sine på best mulig vis, sier Eggen, som igjen understreker at diskusjonen rundt endring av vurderingsformer ikke må handle om fusk og plagiat.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Jeg er redd for at vi da vil undergrave dannelsesaspektet og det etiske aspektet, som jo er det viktigste med høyere utdanning. Det blir for enkelt å si at endring av vurderingsformer er noe som skal skje fordi det jukses. Mest av alt handler det om å ta hensyn til studentenes rettigheter. Her ligger det et stort ansvar hos fagmiljøene og fakultetene, sier Eggen.

UiS-prorektoren vil ellers benytt anledningen til å fremme noe som hun mener er et viktig element i diskusjonen rundt fusk, plagiat og endring av vurderingsformer.

— Ved UiS, på institusjonsnivå, ser vi ikke at det har skjedd en endring i karakterfordelingen det siste året. Eksamensresultatene ligger på den samme linjen som før pandemien. Det er også et moment i denne diskusjonen. Det er viktig at vi ser på situasjonen som vi befinner oss i. Varierte vurderingsformer og kombinasjon av ulike vurderingsformer, vil alltid være viktig, sier Eggen.