Danmark
Toppolitiker søkte innsyn i forskeres lønn, reiser og telefonbruk
Poltikeren ville ha informasjon om sju navngitte islam- og midtøstenforskere. Sjikane, mener professor.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — For Messerschmidt er dette forsøket på sjikane overhodet ikke overraskende. Selv om han hadde hatt en mer konkret mistanke, burde han ikke som medlem av Folketinget gå inn og søke innsyn om navngitte forskere. Det kan ikke være noe annet enn sjikane.
Salven kommer fra Heine Andersen, professor emeritus i forskningsfrihet, i et intervju med Berlingske Tidene. Den fyres av etter at den danske avisa avslørte at Morten Messerschmidt, medlem av det danske Folketinget og nestleder i høyrepopulistiske Dansk Folkeparti, har søkt om innsyn i en rekke opplysninger om sju navngitte forskere.
I tillegg til opplysninger om forskernes lønn, utenlandsreiser og telefonbruk, har Messerschmidt ifølge Berlingske søkt innsyn i eventuelle forhold til fremmede makter. Han skal også ha bedt om flere ting, blant annet opplysninger om bruk av eksterne undervisere og eventuelle disiplinære reaksjoner for folk i sjefsstillinger ved instituttet.
Kommer etter måneder med verbal strid
Avsløringene kommer etter en politisk forskningsstrid i Danmark, der Messerschmidt har spilt en sentral rolle.
Etter måneder med en verbal strid der forskere var blitt anklaget for «identitetspolitisk aktivisme» og «venstreorientert pseudovitenskap», toppet det seg med et vedtak i Folketinget.
«Folketinget har den forventning, at universiteternes ledelser sikrer, at selvreguleringen af den videnskabelige praksis fungerer. Det vil sige at der ikke forekommer ensretting, at politik ikke forklædes som videnskap, og at det ikke er muligt systematisk at unddrage sig berettiget faglig kritik», het det i vedtaket.
Det ble møtt med først et opprop fra 262 forskere som skrev at de ble «intimidert og sjikanert i en sånn grad at flere er blitt sykemeldt». Noen dager kom det et nytt opprop, fra 3000 forskere, der det heter at vedtaket «repræsenterer kulminationen af intens lobbyisme og politiske kampagner mod bestemte forskningsmiljøer styret af politikere og debattører på tværs af det politiske spektrum».
Tolker det som press på forskere
Forslaget som ble vedtatt kom fra nevnte Messerschmidt og Henrik Dahl fra Liberal Alliance.
Berlingske viser til at det er i kjølvannet av denne striden at Messerschmidt søkte om innsyn i opplysninger om de navngitte forskerne, som alle er islam- og midtøstenforskere ved Københavns Universitet. Søknaden skal ha tikket inn til instituttet der de jobbet en og en halv måned etter debatten i Folketinget. Ifølge avisa dreier det seg blant annet om to profilerte forskere som tidligere har hatt sammenstøt med Dansk Folkeparti.
Fra universitet tolkes det som et press på forskerne.
— Når det har vært en så heftig debatt om midtøstenforskningen og det kommer en innsynsbegjæring som fokuserer på forskernes lønn, utenlandsreiser og bruk av mobiltelefon, da kan jeg ikke lese det som annet enn et press, sier instituttleder Annika Hvithamar ved universitetet til Berlingske.
Avviser anklagene som «pjat»
Messerschmidt avviser anklagene som «noget pjat».
— Jeg hadde egentlig ikke regnet med at forskerne var så tynnhudede at de oppfattet en innsynsbegjæring som krenkende. Det er ikke noe i denne som skiller seg fra en gjennomsnittlig innsynsbegjæring fra en journalist, sier han til avisa.
Han sier at han søkte om innsyn etter å ha fått flere tips om instituttet og flere av forskerne der, at «det handlet blant annet om hvorvidt det hadde vært faglig innhold på utenlandsopphold» og at «det var naturlig å undersøke de sporene nærmere».
En av forskerne, Jørgen Bæk Simonsen, ser det som «en forlengelse av den mistenkeliggjøringen som ble skapt av visse politikere i sommer» og sier til avisa at «her forsøker man å se om man kan finne ett eller annet som kan brukes til å diskreditere folk som forsker på midtøstenforhold».SP
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024