lønnsforhandlinger i staten

Store forskjeller i lønns­tillegg i fjor. Mener ansatte taper fordi «ledelsen er gniene»

Vitenskapelig ansatte fikk i 2020 i snitt 500 kroner i måneden for ekstraarbeid, mens ansatte i Forsvaret fikk over 10.000 kroner i måneden per person.

Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet undrer seg over at universiteter og høgskoler ikke tar bedre vare på ansattgruppen sin. .
Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet undrer seg over at universiteter og høgskoler ikke tar bedre vare på ansattgruppen sin. .
Publisert

Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet, leder i Forskerforbundet og sammenslutningen Unios leder i lønnsforhandlingene i staten, viser til nye tall fra Teknisk beregningsutvalg over lønnsvekst i staten i koronaåret 2020.

Tallene legges til grunn for lønnsforhandlingene i staten som starter om tre uker.

— Her ser man at vitenskapelig ansatte i snitt har fått 500 kroner ekstra i måneden for ekstraarbeid, mens for eksempel ansatte i Forsvaret får over 10.000 kroner i måneden per person. Det blir gigantiske summer — over 200 millioner til sammen. Det er alvorlig at de pengene forsvinner ut når vi nå skal inn i det sentrale oppgjøret, sier hun og fortsetter:

Fakta

Lønnsoppgjør i staten 2021

  • I år er det såkalt mellomoppgjør, som betyr at det bare skal forhandles om lønn.
  • LO og NHO startet forhandlingene 24. mars og brøt 25. mars. Det vil si at de må møtes igjen hos Riksmekleren.
  • Lønnsoppgjøret i staten begynner 26. april og har frist 30. april.
  • De ulike sammenslutningene, bla.a. LO Stat, Unio stat, Akademikerne, YS Stat, Parat forhandler for sine respektive forbund.
  • Blir det ikke enighet kan statsansatte bli tatt ut i streik i løpet av mai.

— Her taper universitets- og høgskolesektoren fordi ledelsen er gniene med å gi de ansatte det de rettmessig har fortjent, sier Lind, og legger til:

— Da kan man ikke tenke at dette skal ordne seg i statsoppgjøret. Kaken har jo allerede blitt mindre fordi andre departementer klarer å lønne sine ansatte bedre, sier hun til Khrono.

— Fra et tillitsvalgtperspektiv er det veldig vanskelig å forstå, når vi får så mange henvendelser fra medlemmer, sier professor og styremedlem i Forskerforbundet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Tony Burner.
— Fra et tillitsvalgtperspektiv er det veldig vanskelig å forstå, når vi får så mange henvendelser fra medlemmer, sier professor og styremedlem i Forskerforbundet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Tony Burner.

Professor Burner: — Helt uforståelig

Professor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Tony Burner, er lei av at universitetet hans fortsatt ikke har fått til noen form for koronakompensasjon for sine ansatte.

Dette opplever han som provoserende når andre universiteter, som Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Oslo og OsloMet har fått det til.

— Flere og flere får til noe som kan avhjelpe hjemmekontorsituasjonen og som gir et signal om at arbeidsgiver ser den ekstrainnsatsen som har blitt lagt ned, sier han til Khrono.

Burner er også styremedlem i Forskerforbundet USN.

— Det er synd at det er så store forskjeller. På USN står det helt stille, selv om vi har tatt dette opp med ledelsen ved flere anledninger. Det er helt uforståelig at det ikke gjøres noe. Vi kommer i hvert fall til å fortsette å pushe på sammen med de andre fagforeningene, sier han.

Khrono har snakket med de sentrale lederne i både Forskerforbundet, Norsk Tjenestemannslag og Akademikerne stat. De er alle enige i at ansatte fortjener anerkjennelse for ekstraordinær innsats, men har litt ulike løsninger for hvordan det bør løses.

— Jeg undrer meg over at de ikke tar bedre vare på ansattgruppen sin

USN-professor Tony Burner får støtte i sin frustrasjon fra leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.

— Generelt står det dårlig til, hvis vi ser overordnet på universitets- og høgskolesektoren. Vi vet at ansatte jobber sinnsykt mye og har strukket seg veldig langt. At det kun er en veldig liten andel som har fått kompensasjon for det ekstraarbeidet som er lagt ned, er spesielt, sier hun til Khrono.

Lind mener det i hovedsak er utdanningsinstitusjonene som må ta dette ansvaret.

— Det er fint hvis staten kan komme på banen også, men det ligger allerede et handlingsrom hos utdanningsinstitusjonene, sier hun.

— Institusjonene har ansvar for å gi sine ansatte den lønnen de fortjener for det merarbeidet de har hatt siden pandemien begynte. De ansatte er hele motoren ved universitetene og høgskolene. Jeg undrer meg over at de ikke tar bedre vare på ansattgruppen sin. Flere institusjoner lar rett og slett den ekstra innsatsen som er lagt ned gå helt ubemerket hen, sier hun.

Blir frustrert

— Fra et tillitsvalgtperspektiv er det veldig vanskelig å forstå, når vi får så mange henvendelser fra medlemmer, sier Tony Burner ved USN.

— Det er mulig å få betalt for overtid dersom man kan dokumentere merarbeid, men da individualiseres dette. Det er også eksempler på folk som har levert krav om betaling for 90 timers overarbeid og ikke har fått dette godkjent hos sin leder, sier han.

— Du ønsker at USN skal gi et flatt tillegg til alle, slik OsloMet gjorde før jul?

— Det er litt ulike meninger om dette i lokallaget til USN, men flere av oss er for en kollektiv løsning, ja. Dette rammer alle. Mange av oss er bare på hjemmekontor. Jeg har sittet på en kjøkkenstol og jobbet i et år. Mange trenger bedre bredbånd. Ledere får slike ting innbakt i avtalene sine. Det bør lages gode ordninger under korona også for vanlige ansatte, sier han.

— Jeg blir bare frustrert av at det går så lang tid uten at noe skjer, sier han.

USN planlegger ikke å endre noe

Elisabeth Ernø Borhaug
Elisabeth Ernø Borhaug

Personal- og organisasjonsdirektør ved USN, Elisabeth Ernø Borhaug, sier til Khrono at ledelsen ved USN har besluttet at de ikke vil gi et generelt koronatillegg.

— Det mener vi ikke er riktig. Vi utbetaler overtidskompensasjon i tråd med hovedtariffavtalen når ansatte blir pålagt overtid i forbindelse med korona. Det har vi gjort i hele 2020 og 2021, sier hun.

— Og dere planlegger ikke å gjøre noe annerledes i nærmeste framtid?

— Nei, det har vi ingen planer om. Dette har vært drøftet i styret og de har gitt oss sine tilbakemeldinger, som vi styrer etter. Vi er klar over at ansatte har stått på, og hvis de har jobbet utover ordinær arbeidstid kan de skrive overtid. Slik jeg oppfatter det har vi vært rause her, sier hun.

Lind understreker at utdanningsinstitusjonene nå sitter på et lønnsbudsjett de har mottatt av departementet.

— Dette er et handlingsrom de har, og de burde bruke det for alt det er verdt til lønn for de ansatte, sier hun.

Når det gjelder flate, kollektive lønnstillegg, sier Lind at det er bedre enn ingenting:

— Samtidig vet jeg at våre tillitsvalgte melder om at det er vanskelig å nå gjennom med lønnskrav for enkeltansatte som har gjort en ekstraordinær innsats. Hovedregelen bør være at man får betalt for den jobben man gjør!

NTL mener dette må løses av staten

Hos Norsk Tjenestemannslag (NTL) er budskapet et litt annet. De mener dette hovedsakelig må løses av staten.

2. nestleder i NTL, Ellen dalen
2. nestleder i NTL, Ellen dalen

— Det er bra med de tilleggene man har fått til for merarbeid rundt omkring, men vi mener at dette gjelder alle som jobber i staten, og at det er arbeidsgiver sentralt i staten som bør løse dette, sier 2. nestleder i NTL, Ellen Dalen til Khrono.

NTL mener det er feil at dette skal være opp til lokale arbeidsgivere og deres vurdering av deres økonomiske situasjon.

— Det handler om at folk som har gjort en jobb skal få betalt for det. Den økonomiske situasjonen lokalt skal ikke avgjøre hvem som får kompensasjon, sier hun.

Dalen syns det er beklagelig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ifølge henne ikke har vært villige til å ta ansvar for å finne løsninger for alle.

— Det beklager vi veldig. Vi er ikke fornøyd med at man skyver ansvaret over på det lokale, sier hun.

Dalen mener at det viktigste tiltaket fra arbeidsgivers side nå bør være å sørge for høyere bemanning også på lenger sikt.

— Det vil ta unna det store omfanget av ekstraoppgaver i akademia, som kommer til å vare ganske lenge. Ekstra penger man har nå bør brukes på å få inn flere folk. Det er ikke en ønskelig situasjon at folk skal jobbe såpass mye som de gjør nå. Hovedmålet må være at de ansatte har en levelig arbeidstid, sier hun.

— Siden du mener dette bør løses sentralt, syns du det blir feil å klage over forskjeller mellom institusjonene?

— Nei, det er fullt forståelig. De som ønsker likebehandling har helt rett. Hvorfor får noen gode ordninger, mens andre som har gjort akkurat det samme ikke får det? Dette er en helt berettiget kritikk. Sånn blir det når staten ikke tar ansvar, men skyver ansvaret over på hver enkelt arbeidsgiver. De ansatte blir da veldig prisgitt de lokale forholdene, sier hun.

Akademikerne mener dette må løses lokalt

Kari Nordli er fersk leder av Akademikerne stat.

Kari Nordli, leder av Akademikerne stat
Kari Nordli, leder av Akademikerne stat

Akademikernes lønnspolitikk går ut på at lønn skal forhandles lokalt — derfor mener de at dette ikke er noe staten skal løse.

— Vi mener at dette må løses lokalt av de enkelte virksomhetene. Vi ser at dette har blitt gjort flere steder, dels ved at folk har fått en påskjønnelse i form av kronetillegg i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger. I noen tilfeller har det også vært snakk om engangsbeløp, sier hun til Khrono.

Nordli mener utdanningsinstitusjonene bør anerkjenne merarbeidet som har blitt lagt inn, og mener det er viktig med lønnspåskjønnelse.

— Mitt inntrykk er at man har vært lydhøre. Departementet har kanskje vært litt fraværende i håndteringen av den omleggingen sektoren har vært gjennom. Det hadde ikke gjort noe om de tok et større eierskap rundt tilrettelegging, sier hun.

Ansatte i staten, sykehusene og kommunene hadde lavest lønnsvekst i fjor, heter det i en pressemelding fra Unio.

Lønnsforhandlingene i staten starter 26.april og har frist 30.april. Oppnås ikke enighet kan statsansatte bli tatt ut i streik i løpet av mai.

Powered by Labrador CMS