Fagforening vil kvitte seg med lokale lønns­forhandlinger

NTL-leder ved Universitetet i Oslo (UiO), Natalia Zubillaga, går fredag ut i Uniforum og melder at hun har full forståelse for at mange er skuffet etter årets lokale lønnsforhandlinger.

— Lokale lønnsforhandlinger er på en måte oppskriften på å skape større forskjeller, sier Zubillaga til Uniforum.

Dersom hun hadde fått bestemme, hadde årets lokale forhandlinger vært de siste ved UiO.

Vil ha lavere tillegg til flere

I år var det 57 millioner kroner som skulle fordelene gjennom den største av høstens to lokale lønnsforhandlinger ved UiO.

Som vanlig fikk det store flertallet av de rundt 5600 personene tilhørende Unio/LO/YS-avtalen ingenting, mens i overkant av 1500 personer sikret seg lønns- og/eller stillingskodeopprykk, skriver avisen.

Natalia Zubillaga sier rett ut at «lokale lønnsforhandlinger er litt trynetillegg satt i system».

— Opprykkene er problematiske. Når noen får så store tillegg, går det på bekostning av alle andre. Vi ønsker oss heller lavere tillegg til flere, sier NTL-lederen.

lønnsforhandlinger i staten

Store forskjeller i lønns­tillegg i fjor. Mener ansatte taper fordi «ledelsen er gniene»

Flere har fått i Bergen

Slik er det ved Universitetet i Bergen (UiB). Også der er de lokale forhandlingene nå avsluttet.

Selv om UiB har langt færre ansatte enn UiO, er det om lag like mange som har fått lokale lønnstillegg. Det forteller Jørgen Melve, leder for NTL ved UiB.

— Jeg deler Zubillagas skepsis. Lokale lønnstillegg har et stort potensiale for å være trynetillegg og et tillegg til dem arbeidsgiver vil belønne. Vi ser også at jo nærmere man sitter på ledelsen, jo lettere er det å få tillegg.

Men UiB har en breiere fordeling enn UiO. De mange som har fått, har stort sett fått ett eller to lønnstrinn.

— Lønnstillegget som har vært gitt sentralt de siste årene har vært mindre enn prisstigningen. Uten et lokalt tillegg vil man altså reelt gå ned i lønn. Vi har en arbeidsgiver som forstår at å gå ned i lønn ikke er bra, og derfor har mange fått et lokalt tillegg, sier Melve.

Høgskulen på Vestlandet

Vil gi 7 millioner i varig korona-tillegg til ansatte

Støtte fra nord

Hovedtillitsvalgt i NTL ved UiT Norges arktiske universitet, Marit Martinsen Dahle, støtter sin kollega i sør. Hun mener lokale lønnsforhandlinger er en uting som bidrar til økte forskjeller.

— Jeg ser ingen grunn til at statsansatte med samme stillingskode, oppgaver og ansvar skal ha forskjellig lønn enten de jobber i Tromsø, Bergen eller Oslo. For eksempel ble det nevnt i Uniforum-saken at renholdere ved UiO har blitt forhandlet opp til lønnstrinn 48. Vi har klart å forhandle dem opp til lønnstrinn 43 ved UiT. De gjør akkurat samme jobben og det er tullete at vi skal være så ulike lønnet, sier Dahle.

Dahle mener en annen fordel med sentrale lønnsforhandlinger er streikeretten, som gir en helt annen forhandlingsmakt for fagforeningene og de ansatte. Hun trekker også fram tidsbruken, som hun kaller avsindig.

— Vi forhandler om hver enkelt renholder, forsker og professor. Det er så avsindig arbeidskrevende og vi bruker store ressurser på individuelle forhandlinger. I tillegg har vi to tariffavtaler i staten, som igjen gjør at vi ikke klarer å holde oversikt. Det er mye arbeid for dårlige resultater.

Ni fikk over 100.000 kroner

Hun legger til at gjennomslaget i årets lønnsoppgjør har vært bra for NTL-medlemmene ved UiT. Rundt 90 prosent av kravene har blitt helt eller delvis innfridd.

— Ved UiT er ikke resultatet like ille som ved UiO. Her har alle fått litt med minst 2.500 kroner i kronetillegg. I tillegg har rundt halvparten av våre 3000 ansatte fått individuelle tillegg.

Hun trekker fram organiserte stipendiater som en gruppe som har fått et løft. Disse har fått et tillegg på 6.000 kroner.

Av de som har fått mest er det ni professorer som har fått nesten 100.000 kroner i lønnsforhøyelse ved UiT.

— Jeg vil egentlig ikke kalle dette trynetillegg. Dette er professorer fra ulike fagmiljøer som har ligget lavt på lønnsstigen sammenlignet med andre professorer ved UiT.

Av de 40 UiT-ansatte som har over én million i årslønn har kun seks fått et tillegg på mellom 20-40.000 kroner.

lønnsoppgjøret

Forsker tror statsansatte vil slite med å få betalt etterslep

Et viktig verktøy

Leder av Forskerforbundet ved UiO, Belinda Eikås Skjøstad, er ikke enig med sin fagforeningskollegaer i NTL. Hun mener lokale lønnsforhandlinger er et viktig verktøy for å utjevne forskjeller mellom de ulike fakultetene.

— Forskerforbundets politikk er at vi ønsker en 50-50-deling av potten i sentrale og lokale oppgjør. Vi ser for eksempel at enkelte vitenskapelige grupper ved Det humanistiske fakultet må opp i lønn. Vi skulle gjerne sett at justeringsoppgjør, som vi ikke har hatt sentralt siden 2012, ble brukt igjen.

— NTL-lederen sier at lokale lønnsforhandlinger er trynetillegg satt i system. Er du enig?

— Jeg er ikke enig, og jeg ville heller ikke brukt slike ord. Forskning og undervisning er hovedoppgaven til et universitet, og UiO har professorer, forskere og andre i stillingskoder med høy kompetanse som er ettertraktet utenfor vår sektor. Vi mener lønnen til de med høy utdanning må ytterligere opp, skal vi klare å beholde dem. Vi taper i dag terreng i forhold til privat sektor.

Skjøstad sier seg ellers godt fornøyd med årets lønnsoppgjør ved UiO.

— Unio gikk inn i forhandlingene med et mål om at de med høyere utdanning skulle bli sett, særlig fordi vi så at lavtlønnede fikk en god del i de sentrale lønnsforhandlingene. I snitt fikk våre medlemmer en lønnsøkning på cirka 45.000 kroner, som vi er godt fornøyd med. Vi så også at vi fikk inn flere krav enn forventet, og dermed fikk ikke alle gjennomslag. Det har nok sammenheng med at det ikke var lokale lønnsforhandlinger i fjor, og dynamikken ble noe forstyrret.