langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
Asheim: Forskning må stå opp mot ekkokamrene
I langtidsplanen for forskning- og høyere utdanning vil Henrik Asheim sikre stø kurs, men trekker frem at forskningen blir viktigere også med hensyn til å stoppe undergravende krefter i ekkokamre.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det skjer ikke i dag, og heller ikke i morgen. Debatten på torsdagens samarbeidskonferanse om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har de lange brillene på. Forsknings- og høyere utdanningsministert Henrik Asheim varslet ingen revolusjon. Konferansen arrangeres av Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR).
Gjenkjennelig
— Dere må ikke glemme at jeg kommer fra et konservativt utgangspunkt. Så noen revolusjon blir det ikke. Men det som har skjedd siden mars 2020 har gitt oss en helt utrolig mulighet til å flytte samfunnet raskt fremover. Men noe av tilliten til langtidsplanen handler om at den skal være et gjenkjennelig verktøy, sa statsråden under sin innledning og under diskusjonen i etterkant.
Deltakerne på konferansen var i stor grad fra UH-sektoren og instituttsektoren i tillegg til embetsverket og næringslivet.
Henrik Asheim trakk fram klima, bærekraft, samfunnssikkerhet og helse som sikre områder når det gjelder hva den nye, reviderte planen vi inneholde.
Gi meg et norsk navn
Han mener at EUs system med «missions» er et eksempel på hvordan Norge må innrette seg på forskningsfeltet fremover.
— Vi vurderer om mer tilrettelegging gjennom virkemiddelapparatet må til for å skaffe riktig retning og kraft nok. Jeg mener «missions» er en bra måte å gjøre det på, men finn gjerne et skikkelig godt norsk navn for det, sa Asheim.
Aktive mot ekkokamrene
I tillegg til nasj0nens utfordringer som følge av pandemien, klimatrusselen og eldrebølgen kom statsråden inn på truslene mot forskning fra de mer undergravende samfunnskreftene.
— Det er urovekkende når vi ser stadig nye ytringer som forsøker å mistro forskningsbasert kunnskap. Det er et faktum at autoritære krefter ønsker å begrense forskningen, og vi opplever stadig polariserte debatter og manglende ytringsfrihet, sa Asheim.
Han pekte også på at disse kreftene ikke kan ignoreres.
— Det beste vi kan gjøre her er å tilgjengeliggjøre kunnskapen for flere, sikre åpenhet og kvalitet. Men ekkokamrene stiller nok oss alle som jobber i sektoren til ansvar når det gjelder å være enda mer aktive for å hevde viktigheten av forskningsbasert kunnskap, sa Asheim.
Tenke kort
Etter statsrådens innledning fikk et panel bestående av direktør hos Institutt for samfunnsforskning, Tanja Storsul, viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo, konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef og rektor Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet, komme med sine innspill.
Tanja Storsul la i tillegg til de overordnede linjene vekt på verdien av det pandemien har lært nasjonen.
— Noen ganger må vi også bli flinkere til å tenke kort. Det gjelder også at det er rom for dette i en langtidsplan. Jeg tenker på pandemien som traff oss og hvor fort vi reagerte. Det bør være rom for det vi kan kalle stuntstudier og akuttmissions, sa Storsul.
Rektor Gunnar Yttri sa i sitt innlegg at han ønsket at en langtidsplan for forskning og høyre utdanning skal være «jordet».
— Jordet i den forstand et den er realitetsorientert, sa Yttri.
I diskusjonen var han også opptatt av profesjonene og at landet faktisk får utdannet arbeidskraft som er tilpasset de oppgavene som skal løses.
— Vi må ikke glemme at det trengs rett kvalifiserte folk til å løse oppgavene, sa Yttri.
Baksete og forsete
Åse Gornitzka hadde det hun kalte en liten undring.
— Jeg undres over hvordan de tematiske prioriteringene rigges i dagens plan. Hvordan forskningen rammes inn er også viktig. Og det som oppleves å komme i forsetet fremfor å bli plassert i baksetet. Ta forholdet mellom industrielle teknologier og livsvitenskap. Her blir livsvitenskapen redusert til å utgjøre en liten bit av teknologifeltet. Det samme gjelder samfunnsvitenskapen, humaniora og juss. De oppleves bare som et haleheng, sa Gornitzka.
Hun etterlyste også en tematisk søyle i langtidsplanen for demokrati og ulikhet.
Utløse næringslivsinvesteringer
Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv pekte i sitt innlegg på at Norge bruker 2 prosent av BNP til forskning, mens landene vi konkurrerer med ligger på 3 prosent.
— Vi burde være på samme nivå og ikke minst ha samme innovasjonstakt som landene vi konkurrere med. Det gjelder ikke bare forskere, men også næringsliv og byråkrati, sa Gjørv.
Hun etterlyste offentlige satsinger som kan trigge investering i forskning hos næringslivet.
— Helt siden oljeprisfallet i 2014 har vi i Sintef sett at næringslivet søker risikoavlastning på sine investeringer i forskning. Jeg skulle ønske at staten i fremtiden investerer mer i næringsrettede program som blir utløsende for mer forskningsinvesteringer fra næringslivets side, sa Gjørv.
