Debatt ● James McGuirk, Catrine Torbjørnsen Halås og Kåre Fuglseth

Praktisk kunnskap og profesjons­utdanningene

Spørsmålet er ikke om utdanningen skal være forskningsbasert eller erfaringsbasert, men hvordan vi kan skape gode utdanninger som lærer studentene å arbeide med praksis og erfaringer på akademisk vis.

Poenget er ikke å se bort fra forskning, men å gjøre selve yrkesutøvelsen til omdreiningspunktet som arrangerer forskningens landskap, skriver kronikkforfatterne.
James McGuirk
Professor, leder Senter for Diakoni og profesjonell praksis James McGuirk
Catrine Torbjørnsen Halås
Professor i sosialt arbeid, Fakultet for samfunnsvitenskap Catrine Torbjørnsen Halås
Kåre Fuglseth
Professor i profesjonspraksis, Senter for praktisk kunnskap Kåre Fuglseth
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Profesjonsmeldingen som ble lansert 5. april har skapt debatt om fremtiden til profesjonene og ikke minst til profesjonsutdanningene. Spørsmål om akademisering av og forskningens plass i disse utdanningene har dominert de fleste meningsutvekslingene.

Profesjonsmeldingen bruker gjennomgående uttrykk som «forskingsbasert kunnskap» og «erfaringsbasert utdannelse». Ideen om at begge typer kunnskap er viktig er noe det er allmenn enighet om. Men, enten/eller spørsmål om man skal bygge utdanninger rundt forskning eller rundt levd erfaring fra feltet bommer fullstendig på målet. 

Det er derfor ikke vanskelig å slutte seg til konklusjon i OsloMets Prorektor for utdanning Silje Fekjærs innlegg når hun sier at «istedenfor å diskutere hvorvidt vi skal ha teori eller praksis, bør vi heller diskutere hvordan vi på en meningsfull måte kan kombinere det inn i utdanningene». 

Debatten omhandler ikke et ja eller nei til akademisering, men heller om hva slags akademisering vi skal ha.

I de senere årene har vi vært vitne til et paradigmeskifte i måten kognisjon og kunnskapsutvikling skal forstås i disipliner som evolusjonspsykologi, kognisjonsvitenskap, pedagogikk og filosofi. Disse går i økende grad borte fra et boklig paradigme hvor kunnskap er noe som sitter i hodet, til et fokus på kroppens rolle i kunnskapsutvikling og ikke minst, til de sosiale og materiale omgivelser som muliggjør læring og handlingsmuligheter for å møte de komplekse utfordringer som hverdagen byr på. 

Boklig læring er viktig, men det er vesentlig underordnet evnene til å navigere komplekse kontekster ved å trekke fra og integrere ulike slags kunnskap i respons til situasjonenes egenart.

Vi må i økende grad ta på alvor praksisfeltets komplekse sammensetning som premissgivende for den kunnskapsbasen som både den enkelte utøver og profesjonen må besitte.

McGuirk, Halås og Fuglseth

Profesjonsmeldingen som viser til de «komplekse oppgaver» som utøvere må løse (s. 7) og til en forskning som bidrar til utvikling av utøverens autonomi og evnen til å bruke faglig skjønn i møte med disse oppgavene (s. 9), etterlyser en profesjonsutdanning som følger samme spor. Dette betyr ikke bare at profesjonsforskning skal omhandle saker som dukker opp i praksisfeltet, noe som alle sikkert vil slutte seg til, men at vi i økende grad må ta på alvor praksisfeltets komplekse sammensetning som premissgivende for den kunnskapsbasen som både den enkelte utøver og profesjonen må besitte.

I møte med sammensatte problemstillinger må utøveren skape det som Harald Grimen har kalt for praktiske synteser, der hun trekker veksler på flere former for kunnskap som er både flerfaglig, flerstemmig og flerdimensjonal. 

For å gjøre jobben sin, trenger for eksempel sykepleieren innsikt i ulike fag som anatomi juss og etikk, samt en rekke tekniske ferdigheter. Hun må ikke minst besitte evnen til å håndtere den kompleksiteten hun møter i hverdagen på en kritisk og reflekterende måte og i dialog med pasienten og andre aktører.

Gjennom kritisk refleksjon kan subjektiv erfaring bli til prøvd og begrunnet erfaringskunnskap. Med en vitenskapelig bearbeiding kan dette lede til utvikling av objektive innsikter i form av viten, forståelse, innsikt, ferdigheter, holdninger og/eller atferdsmønstre, med en allmenn gyldighet som peker ut over utøveren (subjektet) og situasjonen. 

Praktisk kunnskap er kontekstuell og situasjonell, og dominert av takt, skjønn, dømmekraft og fronesis: Man skal gjøre det rette til rett tid på rett måte.

Poenget er derfor ikke å se bort fra forskning, men å gjøre selve yrkesutøvelsen til omdreiningspunktet som arrangerer forskningens landskap. 

Dette betyr ikke at vi skal ta utøverens rått leverte og umiddelbare oppfatninger som god fisk, men at en reflekterende og kritisk tilnærming til utøvelse skal stå mer sentralt i hvordan vi forholder oss til profesjonsutdanningens fremtid.

Spørsmålet er derfor ikke om utdanningen skal være forskningsbasert eller erfaringsbasert, men hvordan vi kan skape gode utdanninger som lærer studentene å arbeide med praksis og erfaringer på akademisk vis.

profesjonsmeldingen nord universitet meninger kåre fuglseth james mguirk vid vitenskapelige høgskole debatt catrine torbjørnsen halås akademisering profesjonsutdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS