Debatt ● Pia Bing-Jonsson og Ingvild Marheim Larsen

Det trengs en framtidsrettet politikk for profesjons­utdanningene

Profesjonsmeldingen har flere gode tiltak som kan bidra til at universiteter og høyskoler vil utdanne flere profesjonsutøvere som arbeidslivet vil trenge framover. Men dessverre preges meldingen også av en tenkning om disse fagområdene som peker bakover snarere enn framover.

— I meldingen tegnes det et bilde der utdanninger står i spennet mellom akademisering og profesjons­nærhet. Dette er en beskrivelse vi stusser over, skriver forfatterne.
Pia Bing-Jonsson
Rektor Pia Bing-Jonsson
Ingvild Marheim Larsen
Viserektor for utdanning Ingvild Marheim Larsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De profesjonsutdanningene som meldingen omhandler, har tradisjonelt vært detaljstyrt av nasjonale myndigheter. Det er en styrke at meldingen signaliserer mer overordnet statlig styring. Rammeplanen for bachelorutdanninger i ingeniør foreslås avviklet. Der det fremdeles skal være rammeplaner, skal de blir mer overordnet. Profesjonsmeldingen følger her opp styringsmeldingen. Det samlede styringstrykket er stort i disse utdanningene og det er derfor positivt at autonomien styrkes.

Forslaget om å avvikle kandidatmåltallene må også ses i sammenheng med økt institusjonell autonomi. Gjennom at det skal utarbeides bedre kunnskapsgrunnlag og statistikk vil lærestedene bli bedre i stand til å dimensjonere utdanningene slik at samfunnets behov dekkes.

Sviktende studentrekruttering til utdanningene tas på alvor i meldingen, og det foreslås flere og nye veier inn i utdanningene. Særlig åpnes det opp for flere muligheter til å utdanne seg til lærer. Det er positivt, selv om flere av forslagene krever nærmere utredning. At karakterkravet til sykepleierutdanningen tas bort, gjør at universiteter og høyskoler kan utdanne flere til denne yrkesgruppen. Åpningene som foreslås i meldingen gir sektoren mulighet til å forsøke ut ulike måter å utdanne flere lærere og sykepleiere. 

Slike forsøk vil selvsagt blir evaluert og forsket på, slik at lærestedene kan justere og utdanne enda bedre kandidater. Og selvsagt vil ikke nye veier inn i utdanningene innebære at de faglige standardene og kravene senkes. Å opprettholde kvaliteten på nyutdannede kandidater er et ansvar universiteter og høyskoler tar på høyeste alvor. Forslaget om å videreutvikle ordningene for etter- og videreutdanning til et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for tilsatte i barnehage og grunnopplæring, er også positivt.

På disse områdene bidrar meldingen til å løse utfordringer og ser framover, men dessverre preger ikke en slik framtidsrettet tenkning hele meldingen.

I meldingen tegnes det et bilde der utdanninger står i spennet mellom akademisering og profesjons­nærhet. Dette er en beskrivelse vi stusser over. Rett nok har teori og forskning blitt mer vektlagt i utdanningene enn før, men dette vil de fleste finne betryggende når de som yrkesutøvere skal håndtere komplekse problemstillinger og holde seg oppdatert på kunnskapsfronten innen eget fagfelt. Det er også vanskelig å se for seg hvordan lovkravet om forskningsbasert utdanning skal sikres uten vekt på teori og forskning.

Det er også vanskelig å se for seg hvordan lovkravet om forskningsbasert utdanning skal sikres uten vekt på teori og forskning.

Pia Bing-Jonsson og Ingvild Marheim Larsen

Til tross for økt vekt på forskning og akademisk tenkning er det like fullt mye praksis i utdanningene. Det skisserte motsetningsforhold treffer derfor dårlig. I sykepleierutdanningene skjer eksempelvis om lag halvparten av utdanning i praksisfeltet. Dessuten er mye av forskningen i disse fagmiljøene i stor grad rettet inn mot å gjøre utdanningene eller praksisfeltet bedre.

Påstanden om at uheldig akademisering har svekket utdanningenes relevans treffer ikke dagens profesjonsutdanninger. Vi stiller oss derfor undrende til dette som vi mener er en utdatert beskrivelse av utdanningene og fagområdene, og synes kunnskapsgrunnlaget i meldingen på dette området er heller svakt.

Meldingen avgrenser seg til de rammeplanstyrte utdanningene. Begrunnelsen er at disse har felles utfordringer som rekruttering av studenter og ansatte, kjønnsbalanse og mangfold, korte forskningstradisjoner, og at de er strengere regulert enn andre utdanninger.

En slik avgrensing gjør at «gamle» profesjonsutdanninger som eksempelvis medisin, jus, farmasi og fysioterapi ikke omtales i meldingen, selv om også disse utdanner til yrker som er helt grunnleggende for å holde det norske velferdssamfunnet gående.

Det er mange åpenbare forskjeller mellom disse utdanningsgruppene, og flere av utfordringene de rammeplanstyrte utdanningene står overfor, preger ikke de «gamle» profesjonsutdanningene. Men en melding som trakk veksler på framveksten av eksempelvis medisin og farmasi til forskningstunge fag, kunne satt fagene med kortere forskningstradisjoner i perspektiv og bidratt til en mer framtidsrettet politikk. 

At denne muligheten ikke er utforsket, i det minste i deler meldingen, er synd, og en tapt mulighet når regjeringen legger fram en profesjonsmelding. Tilsvarende når det i meldingen settes opp et motsetningsforhold mellom forskning og erfaringskunnskap fra praksisfeltet. I denne sammenhengen kunne en parallell med profesjonsfag med lange forskningstradisjoner vært interessant.

I USN vil vi fortsette å utdanne profesjonsutøvere av høy kvalitet. Gjennom utstrakt kontakt med arbeidslivet vil vi utvikle utdanningene videre, på samme måte som vi gjennom FoU bidrar til å styrke praksisfeltet og utdanningene.

universitetet i sørøst-norge akademisering debatt profesjonsutdanning ingvild marheim larsen meninger pia bing-jonsson profesjonsmeldingen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS