Khronodebatt

— Potensielle søkere har vært tett på lærere i 13 år. Det kan slå begge veier

Det er 600 færre lærerstudenter i dag enn for tre år siden, ifølge Innlandet-dekan Morten Ørbeck. Tirsdag stiller han og flere til debatt på Hamar for å svare på hvordan utdanne morgendagens lærere.

Bilde av dekan Morten Ørbeck på en utendørs talerstol.
Lærerdekan Morten Ørbeck, her under studiestarten i 2021, forteller at det er store feiloppfatninger om læreryrket.
Publisert Oppdatert

Hvordan skal en få rekruttert og utdannet de gode lærerne som morgendagens barnekull trenger? Det er spørsmålet som forsøksvis skal besvares når Khronos 10-årsjubileumsturne humper innover mjøstraktene tirsdag formiddag for et debattmøte ved Høgskolen i Innlandet, et møte som også vil bli strømmet på våre sider.

— Hovedutfordringen er veldig grovt at grunnskolelærerutdanningen har hatt et dramatisk fall i antall studenter, sier Morten Ørbeck, dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.

Ørbeck utgjør sammen med Halvor Sell Mosæther, nyutdannet lærer, Eloisa Michalsen, lærerstudent på femte året, og Elaine Munthe, professor i pedagogikk og leder av Kunnskapssenteret for utdanning ved Universitetet i Stavanger, tirsdagens debattpanel.

Kraftig nedgang

Dekanen viser til at det var 600 færre studenter som startet i 2022 enn i 2019 og at hele nedgangen har kommet utenfor Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Det betyr ifølge Ørbeck at de øvrige grunnskolelærerutdanningene i snitt har hatt en nedgang på 40 prosent.

— Det er bekymringsfullt lave tall, og mye lavere enn det Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt til grunn i sine fremskrivinger.

Dekanen forteller at han stiller seg litt forstående til hvorfor det er sånn, men forteller at et nasjonalt rekrutteringsprosjekt gjennomført av Høgskulen på Vestlandet (HVL) kanskje kan kaste litt lys over noe av problemet.

— En av de tingene som har kommet frem i prosjektet er at det er ganske utbredte feiloppfatninger både rundt læreryrket og utdanningene. Det er for eksempel veldig få som har fått med seg at en grunnskolelærer er lektor og får lektorlønn selv om hen jobber i grunnskolen.

Hele 79 prosent trodde at en grunnskolelærer tjener dårligere enn det de gjør, forteller Ørbeck.

— Grunnskolelærere har en garantert begynnerlønn på over 560.000 kroner, samme nivå som andre akademikere i det offentlige. Og er du i tillegg kontaktlærer skal det ikke så veldig mye erfaring til før du bikker 700.000 kroner i årslønn. Nå tror jeg ikke folk blir lærere for å tjene mest mulig, men det er i hvert fall ikke en lønn som er så dårlig at den bør skremme bort folk.

— Vært tett på lærere i 13 år

Ørbeck peker på at det har skjedd to ting siden 2019, pandemi og streik, og sier det er fristende å peke på de to som årsak til nedgangen. For selv med både skjerpede karakterkrav og overgang til femårig master vokste lærerutdanningen frem til 2019, forteller han.

I tillegg mener dekanen at det hviler et stort ansvar på lærerne både i grunnskolen og videregående skole for å få flere søkere til lærerutdanningene.

— De potensielle søkerne har jo vært tett på lærere i 13 år, så det er klart at de har med seg egne erfaringer med lærere og egne opplevelser i skolen, og det kan jo trekke begge veier. Men jeg tror dagens lærere er viktige her. Både når det gjelder de opplevelsene de gir elevene i skolen, men også i det ordskiftet de har, sier Ørbeck.

— Det er klart at hvis en bare har hørt lærere snakke ned sitt eget yrke så hjelper ikke det på. I det ordskiftet er det viktig at lærerne kommer med en mer nyansert fremstilling av hvordan det er å være lærer, for det finnes faktisk veldig fornøyde lærere.

En av dem skal til og med sitte i panelet under debatten tirsdag.

— Det er nesten så folk ler når vi sier at vi har funnet en fornøyd lærer som kan være med, avslutter dekanen.

Khronos 10-årsjubileum

Tirsdagens debatt er den tredje i rekken som Khrono arrangerer i samarbeid med universiteter og høgskoler for å markere avisens første ti år.

Den første debatten gikk av stabelen i Bodø i slutten av februar og handlet om uønsket kunnskap, mens nummer to ble arrangert i Stavanger i midten av mars og hadde «Er vi i Norge for naive til digitaliseringen» som overskrift.

Debattmøtet starter klokken 09.15 tirsdag formiddag, og ledes av Tove Lie, ansvarlig redaktør i Khrono.

— Tanken med disse debattene er at vi vil feire oss selv og akademia. Et viktig mål da Khrono ble opprettet var nettopp å skape debatt i kunnskapssektoren, sa Lie i forbindelse med at jubileumsturneen ble sparket i gang i Bodø.

Powered by Labrador CMS