uønsket kunnskap

Sex-tegning i undervisningen førte til klage fra student

— Heldigvis hadde jeg fornuftige sjefer, som var i stand til å ikke alltid måtte være enige med studenten, sier Jarle Tryti Nordeide.

Bildet viser en mann med grått hår som lener seg inntil et rekkverk. Bak ser man omrisset av et bibliotek. Mannen har på seg en brun ullgenser og ser alvorlig inn i kameraet.
Er det greit at undervisere av og til provoserer noen studenter? Dét mener professor ved Nord universitet, Jarle Tryti Nordeide, at vi bør diskutere.
Amanda Schei
Tekst: Amanda Schei
Publisert Sist oppdatert

— Jeg har fått én klage, sier professor i evolusjonsbiologi, Jarle Tryti Nordeide.

Klagen kom fra en student han underviste for ca. tre år siden.

— Det var en formell klage, som utløste en formell prosedyre ved Nord universitet, noe som betyr at det ble behandlet av universitetets jurist, diskutert av dekan og prodekan for undervisning på fakultetet mitt, og jeg ble kalt inn til møte med dekan og prodekan, slik prosedyrene tilsier.

— Heldigvis hadde jeg fornuftige sjefer, som var i stand til å ikke alltid måtte være enige med studenten, sier Nordeide.

Nordeide er ikke den eneste som underviser i evolusjonsbiologi som har fått slike saker de siste årene. 23. februar er det duket for debatt om uønsket kunnskap i Bodø, i regi av Khrono og Nord universitets Lytring.

Kvitte oss med kunnskap?

Jarle Tryti Nordeide er med i paneldebatten. Det er også rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, som blant annet sto midt i den såkalte «tyskervitssaken» i Bergen.

De andre debattantene er:

  • Lege og vitenskapsteoretiker ved Universitetet i Bergen, Caroline Engen
  • Samfunnsdebattant, forfatter og nestleder i Minotenk, Lisa Esohel Knudsen

— Ble for mye for studenten

Klagen mot Jarle Tryti Nordeide handlet om at studenten mente professoren hadde snakket for mye om sex i undervisningen, og at han hadde vist en tegning av en mann og en kvinne som har sex, i forbindelse med et diskusjonsspørsmål.

Nordeide påpeker at tegningen verken viste kjønnsorganer eller kvinnebryst.

— Men det var klart hva de holdt på med, og det ble for mye for en student. Heldigvis for meg ble klagen avvist, sier han og fortsetter:

— En viktig del av evolusjonsbiologien handler om seksuell seleksjon og biologiske forskjeller mellom han og hun, for dyr generelt — men også for mennesker. Mange av de biologiske forskjellene er helt udiskutable, som at kvinner føder og ammer barn. De biologiske forskjellene medfører også noen forskjeller i adferd mellom han og hun, sier Nordeide.

Et presset fag

Professoren mener det er tendenser i samfunnet vårt, til at visse typer fagkunnskap er uønsket. Særlig mener han at hans eget fag har blitt en hakkekylling. Også Anki Gerhardsen, leder og redaktør for debattarenaen Lytring tror det er et spesielt press mot evolusjonsbiologifaget.

Bildet viser en mann med grått hår og et lite smil om munnen som står mellom noen bokyller i et bibliotek. Han ser rett inn i kameraet. Han har på seg en brun ullgenser og har hendene foldet.
— Det vi trenger er å vite om hvordan evolusjonsbiologien fungerer, for å motvirke negative effekter, sier professor Jarle Tryti Nordeide.

Begge to trekker fram et eksempel: Rabalderet som oppsto da psykologene Peder Kjøs og Frode Thuen høsten 2021 i et intervju med Aftenposten sa at kvinner på rundt 50 år ikke har høy «markedsverdi».

— Kjøs og Thuen hadde et godt empirisk og teoretisk grunnlag for å komme med den påstanden. Det er såpass godt dokumentert at yngre mennesker er mer attraktive enn eldre, at det blir litt meningsløst å reagere slik folk gjorde. Hvordan kunne de så elegant avfeie fakta og kunnskapsbasert argumentasjon, spør Nordeide.

Gerhardsen undrer seg over om evolusjonsbiologisk kunnskap er noe folk ikke føler passer helt inn i 2023. Hun mener vi er inne i en tid hvor spørsmål om kunnskap og kunnskapens nøytralitet generelt diskuteres med jevne mellomrom på ulike måter.

— Det er lett å sette dette inn i en større kontekst, hvor det er en pågående diskusjon om hva slags kunnskap som skal vektlegges, hva som skal få mer eller mindre plass. Dette går gjerne på bekostning av noe. Diskusjoner rundt avkolonisering av akademia er en del av det, og tenkning rundt urfolksmetodologi, sier hun.

— Det er mindre respekt for autoriteter nå kanskje, når også studenter føler de kan stille spørsmål ved etablerte sannheter?

— Og det skal man gjøre. Det er veldig bra å ha diskusjoner, og det er viktig at diskusjonen er fri og åpen, slik at det ikke oppleves som veldig ubehagelig å gå mot strømmen.

Utfordrer universitetslederne

Jarle Tryti Nordeide har forstått at det å offentlig bruke biologiske forskjeller for å forklare adferdsforkjeller mellom kjønnene, er dynamitt.

— Men så tror jeg ikke det er noen evolusjonsbiologer som mener at man bør styre samfunnet etter evolusjonsbiologiske lover. Det vi trenger er å vite om hvordan evolusjonsbiologien fungerer, for å motvirke negative effekter.

— Som hva da?

— Man kan for eksempel forklare hvorfor det er mer vold i ste-familier. Man kan også forklare hvorfor partnervold oppstår.

Selv har han undervist i evolusjonsbiologi ved Nord universitetet de siste 30 årene.

— Syns du det har vært en endring i hvordan studentene oppfører seg?

— Jeg har nok inntrykk av det ja, men det blir litt synsing fra min side. Det er egentlig bra! Problemet er når én av 30 studenter klager på noe sånt som dette. Klagen jeg fikk, kunne resultert i en advarsel, hvis jeg hadde hatt andre ledere. Hvis jeg fikk tre slike og alle fikk medhold, hadde jeg vært uten jobb nå. Så denne typen ting bør diskuteres mer overordnet sett, sier han.

— Dette handler mye om ledelse?

— Ja, absolutt. Jeg vil ha mer bevisstgjøring rundt det. Dette er potensielt en såpass alvorlig utfordring for undervisere. Og så vil jeg utfordre universitetslederne litt: hva mener de er greit eller ugreit å si av forskningsbasert kunnskap — både i undervisning og i samfunnsdebatt? Og — er det greit at undervisere av og til provoserer noen studenter?

Nye ytringsrom og aktualitet

Ansvarlig redaktør i Khrono, Tove Lie, skal lede debatten i Bodø, som er den første i en serie debatter som Khrono arrangerer i samarbeid med landets universiteter og høgskoler i 2023. Debattserien er også en markering av Khronos 10-årsjubileum.

— Tanken med disse debattene er at vi vil feire oss selv og akademia. Et viktig mål da Khrono ble opprettet var nettopp å skape debatt i kunnskapssektoren, sier hun.

Når det gjelder tema for debatten i Bodø viser hun også til at Khrono har omtalt flere saker gjennom de siste årene med beslektede temaer til det professor Nordeide viser til her.

Hun nevner blant annet rektoravgangen ved Kunsthøgskolen i Oslo etter mangfolds- og avkoloniseringsforslag, tyskervitssaken ved Universitetet i Bergen, Hellestveit-debatten om internasjonalisering, og debatten om ytringsfrihetens stilling ved NTNU i forbindelse med Eikrem-saken som noen eksempler.


Friluftsstudier i Bø ved Universitetet i Sørøst-Norge hadde også en diskusjon der studenter reagerte på pensum, og flere saker om foreleseres bruk av N-ordet, og trigger warnings og safe spaces.

— Det er vel ikke snakk om «amerikanske tilstander» i norsk akademia, men det er tegn i tiden som er verdt å debattere. Khrono ønsker å ta opp aktuelle temaer som angår både studenter og ansatte. Khronos slagord er «Ny innsikt. Hver dag». Det får man blant annet til via dialog og diskusjon. Ved å bruke ytringsrommet som finnes, og ved å lage nye ytringsrom, sier redaktør Lie.

Debatten «Skal vi bare kvitte oss med kunnskap vi ikke liker?» vil foregå på Stormen bibliotek i Bodø, torsdag 23. februar klokken 19.

Arrangementet blir også strømmet via Khronos nettsider og på Lytring.

tove lie jarle tryti nordeide studentklage khrono 10 år nord universitet nyheter anki gerhardsen evolusjonsbiologi
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS