uønsket kunnskap
Sex-tegning i undervisningen førte til klage fra student
— Heldigvis hadde jeg fornuftige sjefer, som var i stand til å ikke alltid måtte være enige med studenten, sier Jarle Tryti Nordeide.
Publisert
Oppdatert
— Jeg har fått én klage, sier professor i evolusjonsbiologi, Jarle Tryti Nordeide.
Klagen kom fra en student han underviste for ca. tre år siden.
— Det var en formell klage, som utløste en formell prosedyre ved Nord universitet, noe som betyr at det ble behandlet av universitetets jurist, diskutert av dekan og prodekan for undervisning på fakultetet mitt, og jeg ble kalt inn til møte med dekan og prodekan, slik prosedyrene tilsier.
— Heldigvis hadde jeg fornuftige sjefer, som var i stand til å ikke alltid måtte være enige med studenten, sier Nordeide.
Nordeide er ikke den eneste som underviser i evolusjonsbiologi som har fått slike saker de siste årene. 23. februar er det duket for debatt om uønsket kunnskap i Bodø, i regi av Khrono og Nord universitets Lytring.
Kvitte oss med kunnskap?
Jarle Tryti Nordeide er med i paneldebatten. Det er også rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, som blant annet sto midt i den såkalte «tyskervitssaken» i Bergen.
De andre debattantene er:
- Lege og vitenskapsteoretiker ved Universitetet i Bergen, Caroline Engen
- Samfunnsdebattant, forfatter og nestleder i Minotenk, Lisa Esohel Knudsen
— Ble for mye for studenten
Klagen mot Jarle Tryti Nordeide handlet om at studenten mente professoren hadde snakket for mye om sex i undervisningen, og at han hadde vist en tegning av en mann og en kvinne som har sex, i forbindelse med et diskusjonsspørsmål.
Nordeide påpeker at tegningen verken viste kjønnsorganer eller kvinnebryst.
— Men det var klart hva de holdt på med, og det ble for mye for en student. Heldigvis for meg ble klagen avvist, sier han og fortsetter:
— En viktig del av evolusjonsbiologien handler om seksuell seleksjon og biologiske forskjeller mellom han og hun, for dyr generelt — men også for mennesker. Mange av de biologiske forskjellene er helt udiskutable, som at kvinner føder og ammer barn. De biologiske forskjellene medfører også noen forskjeller i adferd mellom han og hun, sier Nordeide.
Et presset fag
Professoren mener det er tendenser i samfunnet vårt, til at visse typer fagkunnskap er uønsket. Særlig mener han at hans eget fag har blitt en hakkekylling. Også Anki Gerhardsen, leder og redaktør for debattarenaen Lytring tror det er et spesielt press mot evolusjonsbiologifaget.
Begge to trekker fram et eksempel: Rabalderet som oppsto da psykologene Peder Kjøs og Frode Thuen høsten 2021 i et intervju med Aftenposten sa at kvinner på rundt 50 år ikke har høy «markedsverdi».
— Kjøs og Thuen hadde et godt empirisk og teoretisk grunnlag for å komme med den påstanden. Det er såpass godt dokumentert at yngre mennesker er mer attraktive enn eldre, at det blir litt meningsløst å reagere slik folk gjorde. Hvordan kunne de så elegant avfeie fakta og kunnskapsbasert argumentasjon, spør Nordeide.
Gerhardsen undrer seg over om evolusjonsbiologisk kunnskap er noe folk ikke føler passer helt inn i 2023. Hun mener vi er inne i en tid hvor spørsmål om kunnskap og kunnskapens nøytralitet generelt diskuteres med jevne mellomrom på ulike måter.
— Det er lett å sette dette inn i en større kontekst, hvor det er en pågående diskusjon om hva slags kunnskap som skal vektlegges, hva som skal få mer eller mindre plass. Dette går gjerne på bekostning av noe. Diskusjoner rundt avkolonisering av akademia er en del av det, og tenkning rundt urfolksmetodologi, sier hun.
— Det er mindre respekt for autoriteter nå kanskje, når også studenter føler de kan stille spørsmål ved etablerte sannheter?
— Og det skal man gjøre. Det er veldig bra å ha diskusjoner, og det er viktig at diskusjonen er fri og åpen, slik at det ikke oppleves som veldig ubehagelig å gå mot strømmen.
Utfordrer universitetslederne
Jarle Tryti Nordeide har forstått at det å offentlig bruke biologiske forskjeller for å forklare adferdsforkjeller mellom kjønnene, er dynamitt.
— Men så tror jeg ikke det er noen evolusjonsbiologer som mener at man bør styre samfunnet etter evolusjonsbiologiske lover. Det vi trenger er å vite om hvordan evolusjonsbiologien fungerer, for å motvirke negative effekter.
— Som hva da?
— Man kan for eksempel forklare hvorfor det er mer vold i ste-familier. Man kan også forklare hvorfor partnervold oppstår.
Selv har han undervist i evolusjonsbiologi ved Nord universitetet de siste 30 årene.
— Syns du det har vært en endring i hvordan studentene oppfører seg?
— Jeg har nok inntrykk av det ja, men det blir litt synsing fra min side. Det er egentlig bra! Problemet er når én av 30 studenter klager på noe sånt som dette. Klagen jeg fikk, kunne resultert i en advarsel, hvis jeg hadde hatt andre ledere. Hvis jeg fikk tre slike og alle fikk medhold, hadde jeg vært uten jobb nå. Så denne typen ting bør diskuteres mer overordnet sett, sier han.
— Dette handler mye om ledelse?
— Ja, absolutt. Jeg vil ha mer bevisstgjøring rundt det. Dette er potensielt en såpass alvorlig utfordring for undervisere. Og så vil jeg utfordre universitetslederne litt: hva mener de er greit eller ugreit å si av forskningsbasert kunnskap — både i undervisning og i samfunnsdebatt? Og — er det greit at undervisere av og til provoserer noen studenter?
Nye ytringsrom og aktualitet
Ansvarlig redaktør i Khrono, Tove Lie, skal lede debatten i Bodø, som er den første i en serie debatter som Khrono arrangerer i samarbeid med landets universiteter og høgskoler i 2023. Debattserien er også en markering av Khronos 10-årsjubileum.
— Tanken med disse debattene er at vi vil feire oss selv og akademia. Et viktig mål da Khrono ble opprettet var nettopp å skape debatt i kunnskapssektoren, sier hun.
Når det gjelder tema for debatten i Bodø viser hun også til at Khrono har omtalt flere saker gjennom de siste årene med beslektede temaer til det professor Nordeide viser til her.
Hun nevner blant annet rektoravgangen ved Kunsthøgskolen i Oslo etter mangfolds- og avkoloniseringsforslag, tyskervitssaken ved Universitetet i Bergen, Hellestveit-debatten om internasjonalisering, og debatten om ytringsfrihetens stilling ved NTNU i forbindelse med Eikrem-saken som noen eksempler.
Friluftsstudier i Bø ved Universitetet i Sørøst-Norge hadde også en diskusjon der studenter reagerte på pensum, og flere saker om foreleseres bruk av N-ordet, og trigger warnings og safe spaces.
— Det er vel ikke snakk om «amerikanske tilstander» i norsk akademia, men det er tegn i tiden som er verdt å debattere. Khrono ønsker å ta opp aktuelle temaer som angår både studenter og ansatte. Khronos slagord er «Ny innsikt. Hver dag». Det får man blant annet til via dialog og diskusjon. Ved å bruke ytringsrommet som finnes, og ved å lage nye ytringsrom, sier redaktør Lie.
Debatten «Skal vi bare kvitte oss med kunnskap vi ikke liker?» vil foregå på Stormen bibliotek i Bodø, torsdag 23. februar klokken 19.
Arrangementet blir også strømmet via Khronos nettsider og på Lytring.
