— All kunnskap er ikke nødvendigvis god kunnskap

Bodø (Khrono): — Kan vi reservere oss mot kunnskap som virker støtende? Det er noe grunnleggende selvmotsigende her. Selv om vi misliker noe blir det ikke et faktum. Man bruker en vitenskapelig metode for å prøve å finne ny innsikt og kunnskap. Det betyr ikke nødvendigvis at man liker eller ikke liker den kunnskapen, sa Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, under en paneldebatt i Bodø torsdag kveld.

Det handlet om «uønsket kunnskap», og med seg i panelet hadde Olsen:

• Jarle Tryti Nordeide, professor i evolusjonsbiologi ved Nord universitet
• Caroline Engen, lege og postdoktor ved senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen (UiB)
  
• og Lisa Esohel Knudsen, nestleder i Minotenk, samfunnsdebattant og forfatter

Et bakteppe for debatten er at Nordeide for noen år siden fikk en formell klage fra en student fordi vedkommende mente han hadde snakket for mye om sex i undervisningen. Som han sa i Khrono nylig: Er det greit at undervisere av og til provoserer noen studenter?

Se hele debatten her (debatten starter 3 min ut i sendingen):

les også

Sex-tegning i undervisningen førte til klage fra student

Lettere krenket?

Det kan virke som om flere studenter sier ifra når de opplever at noe er feil, og også bruker formelle kanaler. Noen mener de unge blir lettere krenket i dag. Dag Rune Olsen var rektor ved Universitetet i Bergen da den såkalte tyskervitssaken skjedde. Underviser Svein Larsen skal ha da sagt i en forelesning:

«They (Germans) were here before, and now they sneak back in», hvorpå de fleste av studentene i salen skulle ha ledd. Den tyske studenten følte seg støtt og klaget professor Larsen inn via Si fra-ordningen ved universitetet. Så fulgte en lang debatt og prosess som endte i utbetaling til både studenten og underviseren.

Les også: Dette er tyskervitssaken

Svarte om tyskervitssaken

Dag Rune Olsen måtte også svare om denne saken under torsdagens debatt:

— Hva tenker du om den i dag? Hvem bør man høre mest på i sånne saker?

— Vel, for det første var den vitsen flåsete, og falt dårlig ut. Begge parter følte seg krenket. Min jobb var å rydde litt i debatten.

Olsen sa at saken i mediene etter hvert begynte å handle om ytringsfriheten til underviseren. For studenten handlet det imidlertid om dårlige kår for undervisning og læringsmiljø, ifølge han.

— Det var to parallelle debatter, som var umulig å skille ad. Ikke minst fordi stortingsrepresentanter blandet seg inn, og snakket varmt på vegne av denne eldre, mannlige professoren. Dette hadde som konsekvens at de unge stemmene ikke turte å ta plass.

Lov med vits, men må tåle konsekvensene

Nestleder i Minotenk, Lisa Esohel Knudsen, mener at undervisere absolutt skal kunne vitse med studenter.

— Og jeg har en veldig sterk følelse av at det er lov i vårt samfunn. Vi er ikke alltid så flinke til å snakke om dette, men humor er faktisk risikofylt. Det er en risiko forbundet med det å provosere. Folk har lov til å si det de vil, men man kan ikke alltid bestemme hvordan andre skal ta imot de ytringene.

Knudsen tror også mye av endringen man kan se med tanke på studenter, handler om om at det rett og slett er enklere å si ifra i dag.

— Sosiale medier gjør det lett. Og det er enklere å finne andre likesinnede, som har opplevd noe av det samme.

— Vi skal ha respekt

Nordeide fortalte at han vet at flere kolleger kjenner på et større press fra studenter. Selv har han også begynt å tenke mer over dette, men han tror ikke han har begynt å legge bånd på seg selv.

— Stort sett er jo dette ikke-saker. Jeg føler det sånn og. Men så føyer det seg likevel inn i en rekke av ikke-saker, og da trenger vi å diskutere det. Noen få individer forsøker å sette dagsorden for hva vi andre skal snakke om. De ønsker å bestemme hva som skal opp på dagsorden, hva som skal stues vekk, og hva vi ikke skal snakke om, sa han.

Den siste uken har såkalt kansellering vært på dagsorden — både fordi det er snakk om å revidere innhold i Roald Dahls barnebøker, for å tilpasse dem en moderne virkelighet, og fordi Nasjonalmuseet holdt på å stue vekk et Christian Krohg-maleri av omstridte grunner.

UiT-rektor Dag Rune Olsen ble spurt om vi er på vei amerikanske tilstander i Norge. Det var han ikke så sikker på.

— Det er ingen bra strategi å prøve å tegne et bilde av ungdommen som mer sårbare, mindre robuste, mindre intelligente, mer håpløse. Vi skal ha respekt for studenter, sa han.

— All kunnskap er ikke nødvendigvis god kunnskap

Nestleder i Minotenk, Lisa Esohel Knudsen, mener at kritiske studenter gjerne blir litt svartmalt i denne typen debatter.

— Dette handler mye om generasjonskamp. Det har vært et faktum til alle tider. De unge er ofte litt mer progressive og rebelske. De har lyst til å forandre samfunnet som foreldregenerasjonen bygget opp.

Når det gjelder forholdet til kunnskap mener Knudsen det er viktig å huske på at den ikke nødvendigvis er verdinøytral.

— All kunnskap er ikke nødvendigvis god kunnskap. Den er heller ikke statisk, men utvikles hele tiden. Ny kunnskap kan erstatte gammel kunnskap. Tidligere har det blitt regnet som fakta at svarte amerikanere har lavere IQ enn hvite amerikanere. Jeg og mange andre vil mene at det er ganske dårlig bruk av fakta og kunnskap.

Om offerposisjon

Lege og postdoktor ved Senter for vitenskapsteori (UiB), Caroline Engen, mener man bør stille spørsmål rundt det at flere tilsynelatende føler seg krenket. At flere sier ifra, at flere blir provosert.

— Hvilken informasjon gir dette oss om tiden vi lever i, spurte hun.

Engen mener det kanskje finnes noen tegn på at yngre mennesker er mer «krenkbare» enn eldre.

— Men det kan handle om mange ting. Man kan bruke det å innta en offerposisjon som et forsøk på å få diskursiv makt — som en måte å endre verden, sa hun.

Hun mener det er interessant hva det er som krenker.

— Det er jo bare visse typer opplevelser det er snakk om. Kanskje kan vi lære noe ved å se på de eksemplene. De sier kanskje noe om noen i befolkningen sin opplevelse av å gå rundt i verden. Det tenker jeg det er verdt å lytte til, sa hun.

Lisa Esohel Knudsen mener det klart finnes måter å sette seg selv i en offerposisjon på, som kan være veldig destruktive, men:

— Historisk sett har mange viktige kamper sprunget ut av at noen sier at de har erfaringer og opplevelser i hvordan de møter verden. Dette er også kunnskap. Å trekke offerkortet kan være en veldig sterk handling.

Knudsen mener også det er viktig å reflektere over hvilke saker det er som blir til saker under overskriftene «krenking, woke, kansellering».

— Det handler om hva de som sitter i redaksjonene er interessert i, og de som har viktige posisjoner i kulturlivet. Hva er de med makt interessert i? Hva sitter de og føler på? Slik jeg ser det springer mange av disse sakene ut av frykt for at folk begynner å bli mer krenket. For nye stemmer, perspektiver, at folk sier ifra.

Står opp mot maktusymmetri

Rektor Olsen mener absolutt at studenter bør utfordres. Da han ble spurt av debattleder, Tove Lie, om tidene har endret seg siden de studerte, svarte han ja:

— Man hadde fagkritikk, men jeg tror ikke man i samme grad sa «jeg hører at professoren sier at dette er den rådende kunnskapen på dette området, men jeg liker det ikke».

Han tror det har skjedd noe med makthierarkiene.

— Jeg tror ikke de unge i dag uten videre godtar maktassymetrien mellom professor og student. Så de utfordrer den, sa han.

Denne debatten var den første i en lang rekke debatter Khrono skal arrangere sammen med universiteter og høgskoler i år — i forbindelse med at avisen er 10 år. Den neste debatten blir arrangert i Stavanger 14. mars.