Endelig mandag. sofie marhaug
Politisk meningsenfold og klasse i akademia
Diskusjonen om «venstrevridde forskere», og hvorvidt partipolitiske preferanser påvirker forskningen, baserer seg på en snever forståelse av hva venstresiden egentlig er.
Stipendiat i litteraturvitenskap ved
Universitetet i Bergen og stortingspolitiker for Rødt
Venstresideforskere eller venstreliberale forskere?
Johannes Due Enstad og Kjersti Thorbjørnsruds studie om samfunnsforskeres partipolitiske preferanser har skapt debatt, men ikke nok. Funnet om at en større andel (fagorganiserte) humanister og samfunnsvitere stemmer på SV, Rødt og MDG enn i befolkningen ellers bør møtes med nysgjerrighet – ikke med avfeiing og arroganse.
Selvfølgelig er det interessant å studere hva forskere mener og å diskutere om dette får konsekvenser for selve forskningen!
Derfor ble jeg skuffet da jeg leste resten av Enstad og Thorbjørnsruds studie, simpelthen fordi den ikke kan fortelle oss nok om disse forskernes politiske ståsted. I stedet tar forfatterne utgangspunkt i en snever og amerikansk definisjon av hva venstresiden og venstresideforskere er for noe. De skriver:
«En politisk orientering mot venstre er tradisjonelt forbundet med verdsetting av likhet og økonomisk utjevning. Nyere grunnverdier forbundet med venstresiden er en liberal holdning til minoriteter og innvandring samt vektlegging av klima og miljøvern.»
Med deres utgangspunkt er Sveinung Rotevatn (Venstre) og undertegnede (Rødt) politisk allierte, ettersom den økonomiske konfliktlinjen har forsvunnet i studien. Det tror jeg vi begge vil oppleve som en fornærmelse. Akkurat dét er ikke så farlig, men det peker på studiens analytiske svakhet, som dessverre også får konsekvenser for dens relevans.
Som artikkelforfatterne selv skriver:
«Én ting er hvilket parti man stemmer på, det kan skifte. Mer interessant i vår sammenheng er i hvilken grad disse preferansene er uttrykk for dypere politiske eller ideologiske grunnverdier.»
Hva er det så Enstad og Thorbjørnsrud definerer og undersøker som «dypere politiske eller ideologiske grunnverdier»? Tilsynelatende to ting: migrasjon og kjønn. Det er i alle fall på bakgrunn av disse to faktorene forskerne har gjort kvalitative intervjuer.
Valget av disse to temaene kan henge sammen med det forskningsfeltet Enstad og Thorbjørnsrud skriver seg inn i:
«De empiriske studiene av sammenhengen mellom politiske verdier og forskning er hovedsakelig gjort i en amerikansk kontekst, der det politiske klimaet er ganske annerledes enn i Norge», heter det i artikkelen.
Her oppstår også problemet: Forskerne som stemmer SV, Rødt og MDG – eller til og med Venstre – kan antakelig enes om at vi skal ta imot flere flyktninger eller om at ulike seksuelle orienteringer og kjønnsmangfold er bra. Men er disse problemområdene definerende for norsk venstreside, og tilstrekkelig til å snakke om venstrevridde forskere?
Selvfølgelig er det interessant å studere hva forskere mener og å diskutere om dette får konsekvenser for selve forskningen!
Sofie Marhaug, Stipendiat i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og stortingspolitiker for Rødt
Min påstand er at de først og fremst egner seg til å definere venstreliberale standpunkt, og venstresiden er mer omfangsrik enn som så.
Selv om jeg selvsagt er enig i at venstresiden har forandret seg historisk (hvem er ikke det?), mener jeg at det er oppsiktsvekkende å viske vekk den økonomiske aksen. Ved valget i fjor var spørsmål knyttet til skatter og avgifter, samt økonomiske forskjeller de nest viktigste sakene, etter miljø. Faktisk gikk interessen for innvandring ned blant velgerne.
To av de viktigste kategoriene er relevante for venstresiden i Norge. I valgkampen snakket Rødt om «Forskjells-Norge», SV om «at ulikhetene skal ned», Arbeiderpartiet sa at «nå er det vanlige folks tur» og Senterpartiet ville jevne ut «sosiale og geografiske forskjeller».
Klassekamp er tilbake på dagsorden, i alle fall i den politiske kommunikasjonen. Da synes det underlig å late som at økonomiske klasseforskjeller ikke lenger er karakteriserende for venstresiden.
Om ikke annet, så kunne i det minste Enstad og Thorbjørnsrud gjort kvalitative studier knyttet til miljø. Men heller ikke dette politikkområdet ble valgt ut når forskernes verdier skulle undersøkes. Da var det mer tilforlatelig å gå løs på politikkområder vi kjenner fra amerikansk kulturkrig.
Hvis vi skal ha en debatt om forskeres politiske preferanser, og hvorvidt disse påvirker forskningen, er det helt nødvendig å finne ut hva som er viktig for forskerne. Spørsmål om kjønn og migrasjon hører med i en slik kartlegging, men forteller for lite om de ikke ses i sammenheng med andre politiske spørsmål.
Er de samme «venstrevridde» forskerne enig i Rødt og SVs EØS-motstand? Hvor kritiske er de til formuesskatten? Er det bedre forhold for folk som går på arbeidsavklaringspenger (AAP) som ble tungen på vektskålen da forskerne gikk til stemmeurnen? Helt sikkert for noen, men det hadde jo vært interessant å finne ut hva slags saker (eller for den del hva slags ideologiske grunnverdier) samfunnsforskerne er opptatt av.
Å enten glemme eller gjemme bort aktuelle økonomiske konfliktlinjer og samtidig ramme studien inn i en fortelling om venstrevridde forskere, gjør studien mindre interessant. Det tyder dessuten på at Enstad og Thorbjørnsrud ikke har forstått at klasse er mer enn politisk retorikk.
Klasse kan også fungere som en analytisk kategori: Det kan rett og slett hende at hvor du befinner deg i det sosiale hierarkiet, hva du tjener og hvilket utdanningsnivå du har påvirker hva slags saker du er mest opptatt av. Dette gjelder også forskere.
Forglemmelsen vitner om den trusselen Enstad og Thorbjørnsrud selv frykter, nemlig at forskningen skal bli for snever. På meg kan det virke som at den lar seg styre for mye av det politiske kompasset fra forskningsfellesskapet de deler med akademikere i USA, der de liberale regnes som venstreside og de konservative som høyreside.
Venstresiden har selvsagt endret seg opp gjennom årene, men å viske bort flere hundre år med klassekonflikt er fordummende. Særlig om det skal være et poeng å undersøke hvordan den politiske overbevisningen påvirker forskningen.
Jeg mistenker at kunsthistorikerens syn på profitt i velferden ikke er så avgjørende for forskningen hennes. Eller for den del at samfunnsviteren er mer positiv til vindkraft enn snittet av Rødts velgere. Men dette er bare spekulasjoner fra min side.
Vi trenger skikkelig forskning på sammenhengene mellom forskning og politikk. Kanskje vil dette også lede til flere funn enn det vi kan lese av stemmeseddelen.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Å elske en bokhandel
Når musikken stilner
Audun Øfsti (1938 - 2024)
Forskjellen må utgjøre en forskjell
NTNU stenger populær fritidsbolig for utleie. — Veldig lei meg
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Instituttet sier opp folk, nå slutter instituttleder og får ny jobb utenfor NTNU
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024