Venstrevridde forskere er ikke så problematisk, mener flere

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har funnet ut at norske forskere, særlig samfunnsforskere og humanister, stemmer på Rødt, SV og MDG i langt større grad enn resten av befolkningen.

Flere antyder at dette kan være en demokratisk utfordring. Kanskje går samfunnet glipp av viktig forskning, fordi noen spørsmål og problemstillinger ikke kommer med.

— Vi trenger mangfold også på denne fronten for å få fram flest mulig temaer og problemstillinger i forskning og undervisning, sa professor i kulturelt og religiøst mangfold og medarbeider i tankesmien Civita, Torkel Brekke nylig.

Mandag 14. mars var dette tema på NRKs debattprogram Dagsnytt 18. Der sa rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, at til syvende og sist ansetter de folk på universitetene basert på merittering og ikke på grunn av deres partipreferanser.

— Det er viktig at vi forholder oss til den vitenskapelige metode i forskningen. Så er det selvsagt interessant å diskutere i hvilken grad mangel på mangfold påvirker hva man studerer. Både kjønn, etnisitet, partipolitisk religion og så videre, sa han.

Stølen mener mye av denne debatten må skje i de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøene.

— Vi skal være opptatt av hvordan vi trener opp våre studenter til å være tydelige, stå i uenigheter, tåle debatter, skille mellom person og sak, og være med å sikre en åpen offentlig samtale i framtiden. Det er viktig for oss, sa han.

les også:

Samfunnsforskere flest er «raddiser», ifølge undersøkelse

Ikke politisk nøytralt

Undersøkelsen om forskeres partipreferanser har fått mye oppmerksomhet både i tradisjonelle og sosiale medier.

«Hvilket yrke du har og hvilken bransje du jobber i er ikke «politisk nøytralt», slik bosted heller ikke er det,» skriver leder av den venstreorienterte tankesmien Manifest, Magnus Marsdal, på Facebook i en kommentar til forskningsrapporten.

Marsdal mener det heller ikke er politisk nøytralt å jobbe ved et offentlig finansiert universitet. Han skriver at det er ulike typer, med ulik politisk innstilling, som (statistisk sett) søker seg til et felt som «samfunnsforsking» og et felt som «finans».

Påvirker ikke ansettelsesprosesser

Forsker ved Nifu og Institutt for samfunnsforskning, Ingvild Reymert, mener funnene er interessante, og at forskernes verdisyn selvfølgelig har noe å si, men hun mener også at forskernes partipreferanser ikke er det som påvirker forskningen mest.

I din doktoravhandling undersøkte hun hvordan man kan forstå akademiske ansettelsesprosesser.

— Det er veldig spennende forskning kollegene mine har kommet fram til, og den svarer på spørsmål vi ikke visste fra før, sier Reymert.

Hun mener likevel det er viktig hvordan funnene tolkes og diskuteres.

— Når forskerne søker om de viktigste ressursene i akademia — faste stillinger, forskningsfinansiering og publikasjoner i anerkjente tidsskrifter har partipreferanser minimalt å si.

Hun trekker fram hvor omstendelige ansettelsesprosessene til vitenskapelige stillinger er.

— Det er mildt sagt en grundig prosess. Det er søkere både fra inn- og utland og professorer fra både inn- og utland vurderer dem. Kandidatene siles gjerne etter publiseringspoeng, og så på forskningskvalitet før de kommer til intervju. I disse prosessene fant ikke jeg noen tilfeller av at partipreferanser spilte noen rolle, sier hun.

Hun mener det hadde vært merkelig om professorer fra utlandet hadde oversikt over partispørsmål i Norge.

— Dette er ikke noe man spør om. Det er viktig å ha i mente i denne diskusjonen om hva som styrer forskning i dag. Jeg ville pekt på helt andre ting som mer avgjørende — som fagenes egen logikk, kultur og forståelse av forskningskvalitet og forskningsfinansiering, selv om verdisyn også kan ha betydning, særlig i enkelte fagmiljøer, sier hun.

— Partipreferanse, utdanning og yrkesvalg henger sammen

Ingvild Reymert trekker fram økonomifaget som et eksempel.

— Her har én hovedretning tatt veldig over, og det man kan kalle alternative økonomer har blitt skviset ut. Dette finnes det gode data på, og det er et eksempel på hvordan en faglogikk er med å definere hva man forsker på og hvem som blir ansatt. Hvem definerer hva som er viktig for tidsskriftene for eksempel? De som når gjennom der blir også favorisert av Forskningsrådet, sier hun.

Reymert tror for eksempel også at en forsker som driver med kvantitativ forskning har større sjanse til å få finansiering og anerkjennelse enn en forsker dom driver med kvalitativ forskning, uavhengig av om de stemmer Høyre eller Rødt.

Samfunnsvitere ansatt i offentlig sektor stemmer også i stor grad på partier på venstresiden, påpeker Reymert.

— Det er alltid viktig å diskutere mangfold, og særlig er det viktig å rekruttere forskere fra familier uten høyere utdanning. Partipreferansene til forskerne gjenspeiler nok også hvilket sjikt i befolkningen universitetene og høgskolene rekrutterer fra, sier hun.

Reymert sier at doktorgraden hennes viser at det ikke er slik at folk som stemmer på høyresiden i norsk politikk blir diskriminert i akademia.

— Partipreferanse, utdanning og yrkesvalg henger sammen. De som stemmer Høyre har kanskje mer lyst til å gå inn i finans enn forskning, sier hun.

— Så du mener ikke det er noe demokratisk problem at så mange forskere stemmer lang til venstre?

— Mangfold er viktig og verdisyn har noe å si, men i de fleste fag er det ikke det som har størst betydning for hva det forskes på. Dette handler mer om fagenes egen logikk, hva som finansieres, hva politiske myndigheter bestemmer at det skal satses på, hva næringslivet vil finansiere og så videre, sier hun.

Ingvild Reymert var tidligere politiker for SV. I denne saken uttaler hun seg kun som forsker.

les også:

Dette vil ikke forskerne uttale seg om