ny undersøkelse

Venstrevridde forskere er ikke så problematisk, mener flere

Hva forskerne stemmer påvirker ikke hvem som blir ansatt, hvem som får forskningsmidler og hvem som blir publisert, påpeker Ingvild Reymert.

— Partipreferansene til forskerne gjenspeiler nok også hvilket sjikt i befolkningen universitetene og høgskolene rekrutterer fra, sier forsker Ingvild Reymert.
Amanda Schei
Tekst:
Publisert

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har funnet ut at norske forskere, særlig samfunnsforskere og humanister, stemmer på Rødt, SV og MDG i langt større grad enn resten av befolkningen.

Flere antyder at dette kan være en demokratisk utfordring. Kanskje går samfunnet glipp av viktig forskning, fordi noen spørsmål og problemstillinger ikke kommer med.

— Vi trenger mangfold også på denne fronten for å få fram flest mulig temaer og problemstillinger i forskning og undervisning, sa professor i kulturelt og religiøst mangfold og medarbeider i tankesmien Civita, Torkel Brekke nylig.

Mandag 14. mars var dette tema på NRKs debattprogram Dagsnytt 18. Der sa rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, at til syvende og sist ansetter de folk på universitetene basert på merittering og ikke på grunn av deres partipreferanser.

— Det er viktig at vi forholder oss til den vitenskapelige metode i forskningen. Så er det selvsagt interessant å diskutere i hvilken grad mangel på mangfold påvirker hva man studerer. Både kjønn, etnisitet, partipolitisk religion og så videre, sa han.

Stølen mener mye av denne debatten må skje i de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøene.

— Vi skal være opptatt av hvordan vi trener opp våre studenter til å være tydelige, stå i uenigheter, tåle debatter, skille mellom person og sak, og være med å sikre en åpen offentlig samtale i framtiden. Det er viktig for oss, sa han.

Ikke politisk nøytralt

Undersøkelsen om forskeres partipreferanser har fått mye oppmerksomhet både i tradisjonelle og sosiale medier.

«Hvilket yrke du har og hvilken bransje du jobber i er ikke «politisk nøytralt», slik bosted heller ikke er det,» skriver leder av den venstreorienterte tankesmien Manifest, Magnus Marsdal, på Facebook i en kommentar til forskningsrapporten.

Marsdal mener det heller ikke er politisk nøytralt å jobbe ved et offentlig finansiert universitet. Han skriver at det er ulike typer, med ulik politisk innstilling, som (statistisk sett) søker seg til et felt som «samfunnsforsking» og et felt som «finans».

Påvirker ikke ansettelsesprosesser

Forsker ved Nifu og Institutt for samfunnsforskning, Ingvild Reymert, mener funnene er interessante, og at forskernes verdisyn selvfølgelig har noe å si, men hun mener også at forskernes partipreferanser ikke er det som påvirker forskningen mest.

I din doktoravhandling undersøkte hun hvordan man kan forstå akademiske ansettelsesprosesser.

— Det er veldig spennende forskning kollegene mine har kommet fram til, og den svarer på spørsmål vi ikke visste fra før, sier Reymert.

Hun mener likevel det er viktig hvordan funnene tolkes og diskuteres.

— Når forskerne søker om de viktigste ressursene i akademia — faste stillinger, forskningsfinansiering og publikasjoner i anerkjente tidsskrifter har partipreferanser minimalt å si.

Hun trekker fram hvor omstendelige ansettelsesprosessene til vitenskapelige stillinger er.

— Det er mildt sagt en grundig prosess. Det er søkere både fra inn- og utland og professorer fra både inn- og utland vurderer dem. Kandidatene siles gjerne etter publiseringspoeng, og så på forskningskvalitet før de kommer til intervju. I disse prosessene fant ikke jeg noen tilfeller av at partipreferanser spilte noen rolle, sier hun.

Hun mener det hadde vært merkelig om professorer fra utlandet hadde oversikt over partispørsmål i Norge.

— Dette er ikke noe man spør om. Det er viktig å ha i mente i denne diskusjonen om hva som styrer forskning i dag. Jeg ville pekt på helt andre ting som mer avgjørende — som fagenes egen logikk, kultur og forståelse av forskningskvalitet og forskningsfinansiering, selv om verdisyn også kan ha betydning, særlig i enkelte fagmiljøer, sier hun.

— Partipreferanse, utdanning og yrkesvalg henger sammen

Ingvild Reymert trekker fram økonomifaget som et eksempel.

— Her har én hovedretning tatt veldig over, og det man kan kalle alternative økonomer har blitt skviset ut. Dette finnes det gode data på, og det er et eksempel på hvordan en faglogikk er med å definere hva man forsker på og hvem som blir ansatt. Hvem definerer hva som er viktig for tidsskriftene for eksempel? De som når gjennom der blir også favorisert av Forskningsrådet, sier hun.

Reymert tror for eksempel også at en forsker som driver med kvantitativ forskning har større sjanse til å få finansiering og anerkjennelse enn en forsker dom driver med kvalitativ forskning, uavhengig av om de stemmer Høyre eller Rødt.

Samfunnsvitere ansatt i offentlig sektor stemmer også i stor grad på partier på venstresiden, påpeker Reymert.

— Det er alltid viktig å diskutere mangfold, og særlig er det viktig å rekruttere forskere fra familier uten høyere utdanning. Partipreferansene til forskerne gjenspeiler nok også hvilket sjikt i befolkningen universitetene og høgskolene rekrutterer fra, sier hun.

Reymert sier at doktorgraden hennes viser at det ikke er slik at folk som stemmer på høyresiden i norsk politikk blir diskriminert i akademia.

— Partipreferanse, utdanning og yrkesvalg henger sammen. De som stemmer Høyre har kanskje mer lyst til å gå inn i finans enn forskning, sier hun.

— Så du mener ikke det er noe demokratisk problem at så mange forskere stemmer lang til venstre?

— Mangfold er viktig og verdisyn har noe å si, men i de fleste fag er det ikke det som har størst betydning for hva det forskes på. Dette handler mer om fagenes egen logikk, hva som finansieres, hva politiske myndigheter bestemmer at det skal satses på, hva næringslivet vil finansiere og så videre, sier hun.

Ingvild Reymert var tidligere politiker for SV. I denne saken uttaler hun seg kun som forsker.

nyheter svein stølen ytringsfrihet i en ny offentlighet venstrevridde forskere akademisk ytringsfrihet magnus marsdal ingvild reymert
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS