Politikere, pass på kunstfagene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Verden vi har kjent rister på hengslene. De fleste merker det, hver dag, og blir engstelige. Så vi er enige om at demokratiet må forsvares. Derfor er vi også enige om å bygge et sterkere forsvar mot ytre fiender.

Men vi må også redde demokratiet fra innsiden, ta vare på samfunnet som er selvreflekterende, seende, uredd, kritisk, med delegert makt og frihet til å ytre seg både i ord og handling. I dette indre demokratiske helsearbeidet er kunsten en avgjørende faktor.

Debatt ● Øyvind Gjems Fjeldbu

Dannelse kan styrke total­beredskapen

Nå trues Norges kunstliv av statens ansvarsfraskrivelse i forhold til kunstutdanning. Gjennom Utsynsmeldingen og iverksettelsen av denne, har staten abdisert fra ansvaret for å sikre utdanning av nye stemmer. 

Dette er kritisk, og vi ser allerede hvor ille det går.

Scenekunstakademiet ved Høgskolen i Østfold er blitt nedlagt. En i og for seg forståelig og opplagt løsning for en høgskole som er gitt friheten til å disponere midlene fra staten. Hvorfor holde på en dyr kunstfaglig utdanning når du kan beholde pengene som en gang var knyttet til kunstutdanningen og bruke dem på andre studier som sliter, og hvor pengene får tydelig nytte.

Debatt ● Hans Ole Rian, Steinar A. Sæther og Ellen Dalen

Små fag, stor betydning

Den norske filmskolen, hvor jeg arbeider, merker også den interne kampen om midler når det blir lite mat i krybben, og problemer som følger med å være kunstfag i et breddeuniversitet, og vi ser hvordan Utsynsmeldingen har gjort fremtiden utrygg.

Kunstfag er dyre fordi det å skape kunst gjøres i verksteder, atelier, scener, studio, kinoer, med dyre verktøy. Fordi kunst springer ut av det unike individet, må kunstutdanning også utdanne ett og ett individ og det krever mye mer lærerkraft. Kortsiktige og økonomiske prioriteringer vil ikke finne det fornuftig å satse på våre fag. Man utdanner kunstnere fordi samfunnet trenger dem på et menneskelig plan, kunsten styrker ikke primært økonomien, men livet. Derfor vil det å satse på våre felt kreve at noen med økonomisk og politisk makt deler denne forståelsen av den frie kunstens verdi.

I et sosialdemokratisk samfunn er det ministrene og andre politikere med ansvar for finans, kunst og kunstutdanning, som har denne muligheten.

Debatt ● Leif Holst Jensen

Fortelling er beredskap

Utfordringene fagene våre opplever i øyeblikket, f.eks. som følge av Utsynsmeldingen, er en følge av kunstens og kulturens stadig svakere stilling i Norge. Det må settes opp et vern om kulturen. Og i min sektor trenger vi en plan for å sikre kunstutdanning i Norge for fremtiden. 

Her er noen åpenbare tiltak:

1. Midlene til kunstfag som er plassert i breddeuniversiteter eller -høgskoler må raskest mulig øremerkes slik at de ikke kan omdisponeres til den akademiske delen av virksomheten.
   
   
2. Man må videre se på hvordan man kan styrke de kunstfaglige utdanningsinstitusjonene på utsiden av breddeuniversitetene og samarbeidet dem i mellom. Vi må ha denne uavhengige gruppen av institusjoner som lokomotiv for utviklingen av høyere kunstfaglig utdanning som sådan. Erfaringen er at kunstfaglig høyere utdanning og tradisjonell akademia er radikalt ulike på en rekke sentrale områder, blandingen gir forbausende lite frukt, og skaper unødvendige konflikter som koster mye. 
   
   
3. Man må delegere kvalitetsvurderingen til institusjonene i større grad og redusere leveringskravene. Det er avgjørende å overføre ressurser fra administrasjon til kjernevirksomheten, som er undervisning og kunstnerisk utviklingsarbeid (KU). Alle andre mål må underordnes faglig kvalitet på disse to feltene, og institusjonene må i langt større grad enn nå få vurdere selv hvordan de oppnår denne kvaliteten.

Kunst- og kultursaker er dessverre ikke kjent for å være velgermagneter. Derfor trenger vi i dag handlekraftige politikere som helt på egenhånd forstår betydningen kunsten har for sunnheten i vårt samfunnssystem og som setter opp trygge vilkår for videre kunstutdanning. Dette haster.

Debatt ● Camilla Eeg-Tverbakk og Hege Knarvik Sande

Videreføring av en viktig kunstutdanning