John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, skal lede
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, skal lede

Røttingen skal lede arbeidet med Plan S i Europa

Plan S. Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen skal lede det videre arbeidet med innføring av åpen tilgang i Europa, sammen med lederen av forskningsrådet i England.

Publisert

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet og David Sweeney, leder av Research England, skal lede en arbeidsgruppe (task force) som koalisjonen av europeiske forskningsråd har dannet for å innføre åpen tilgang, Plan S.

Fakta

Plan S

4. september 2018 annonserte en gruppe nasjonale forskningsråd, med støtte fra EU-kommisjonen og det europeiske forskningsrådet, Plan S om åpen tilgang.

Målet er umiddelbar åpen tilgang til all publisering av forskningsresultater som er basert på offentlige midler fra nasjonale forskningsråd og det europeiske forskningsrådet.

Hittil har 12 nasjonale forskningsråd skrevet under, og i tillegg har Portugals forskningsråd erklært sin støtte.

Adm.dir. John-Arne Røttingen i Forskningsrådet og David Sweeney i Research England skal lede en Task force som skal jobbe med innføringen av Plan S.

Les mer om Plan S her

— Begge er veldig kunnskapsrike om Open Access og er fullt innstilt på å gjøre Plan S til en suksess, sier Robert-Jan Smits, som er EU-kommisjonens ansvarlige for Open Access og den opprinnelige hjernen bak Plan S, ifølge Research.

I tillegg til Røttingen og Sweeney vil arbeidsgruppen bestå av fire-fem eksperter på åpen tilgang, Det er foreløpig ikke avklart hvem disse blir.

Det er en krevende debatt, det ser vi jo også av debatten her i Norge som føres i Khrono og andre steder.
John-Arne Røttingen
Adm.dir. Forskningsrådet

John-Arne Røttingen sier til Khrono at arbeidsgruppen skal tydeliggjøre detaljene om hvordan innføringen av Plan S kan skje og hvilke råd man skal gi til forskningsrådene i de enkelte land.

— Det er behov for mer konkretisering av planen, og det blir det vår oppgave å utrede og deretter legge fram anbefalinger til koalisjonen, sier han.

Han viser til at Plan S er et måldokument med 10 prinsipper, som nå trengs å konkretiseres.

Røttingen sier videre at det er viktig å forankre prosessen i de enkelte landene og jobbe koordinert for å få gjennomført planen.

— Det er en krevende debatt, det ser vi jo også av debatten her i Norge som føres i Khrono og andre steder. Det er viktig å ha tilstrekkelig koordinering og samordning, blant annet om hvordan man skal tolke de ti prinsippene som Plan S bygger på, sier han.

De 11 forskningsrådene som opprinnelig sto bak Plan S har nå fått selskap av Academy of Finland og i tillegg har Portugals Foundation for Science and Technology (FCT) erklært sin støtte.

Et av de omdiskuterte punktene i Plan S er om man skal kreve umiddelbar åpen tilgang til de vitenskapelige artiklene (kalt the gold model) , eller om man også skal akseptere en annen modell der artiklene lagres midlertidig et sted og det settes en sperrefrist for når de skal bli offentlig tilgjengelige (the green model).

Innvendingene mot planen er blant annet at den vil begrense akademisk frihet ved at den dikterer hvor forskere skal publisere, slik blant andre professor Kristian Gundersen har tatt til orde for i Khrono.