Debatt ● Erika Eidslott

Ph.d.-løpet: en dannelsesreise gjennom det ukjente

Ph.d.-løpet, som kanskje i utgangspunktet virker som en lineær sti, viser seg i virkeligheten å være et nettverk av stier som krysser hverandre — ukjente farvann der kursen ikke alltid er klar.

Kvinne i dress, sittende i en sofa.
— Når man begir seg ut på ukjente farvann, behøver man både ror og anker for å navigere gjennom tidvis urolige bølger.
Erika Eidslott
Ph.d.-stipendiat Erika Eidslott
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ph.d.-utdanningen fremstilles ofte som en teknisk, faglig prosess preget av metode og teori. For meg er imidlertid denne reisen noe mer enn det — en prosess som krever introspeksjon, tålmodighet og en vilje til å akseptere det jeg ikke kan kontrollere. 

I dette ligger det noe langt mer uhåndgripelig enn det som kan måles i antall publikasjoner og faglige prestasjoner — nemlig dannelse.

Allerede ved oppstarten av et ph.d.-løp møtes man med forventninger om struktur og kontroll. Prosjektskissen inneholder en fremdriftsplan, hvor milepæler og oppgaver legges inn med kirurgisk presisjon. Stein på stein bygger man en lineær plan, der prosjektet ser ut til å bevege seg i en jevn oppadstigende kurve. Dette skaper en illusjon av kontroll — som om veien til ferdigstillelse kan kalkuleres ned til den minste detalj. 

Men det tar ikke lang tid før denne forestillingen møter sin motstand.

Forskningens iboende kompleksitet lar seg raskt kjenne. Metodologiske hindringer oppstår, teoretiske fremskritt kan stagnere, og nye funn har en forunderlig evne til å utfordre de tidligere antakelsene, endog selve prosjektets kjerne. 

De møysommelig utarbeidede planene må ofte legges til side. Og for ikke å snakke om den mildt sagt uforutsigbare ventetiden på tilbakemelding fra vitenskapelige tidsskrifter, der svartiden kan variere fra få uker til mange måneder, endog ventetid opptil et år. 

Følelsen av tap av kontroll kan i grovt forenklede termer utløse enten panikk og desperasjon, eller vekst og integrasjon. Jeg har danset mellom disse motpolene, der min evne til sistnevnte utvilsomt kan tilskrives kvaliteten på søvnen og mitt generelle humør. 

Å bekymre seg er en del av menneskets lodd, en respons drevet av dyptliggende overlevelsesmekanismer som strekker seg langt forbi vår moderne tilværelse. Følgelig er det naturlig å henfalle til stress i møte med det vi ikke kan kontrollere.

Men på de dagene der jeg evner å møte uforutsigbarheten med aksept — og til og med overgivelse — har jeg opplevd bemerkelsesverdige innsikter og bedre mestring av stresset. Når jeg tillater meg selv å slippe behovet for kontroll, har jeg paradoksalt nok opplevd mer kontroll i egen tilværelse fordi stresset har sluppet taket. 

Å gjennomføre en doktorgrad strekker seg langt utover faglige prestasjoner — det dreier seg om en dannelsesprosess, som iblant kan synes å grense til det spirituelle. 

Når jeg tillater meg selv å slippe behovet for kontroll, har jeg paradoksalt nok opplevd mer kontroll i egen tilværelse fordi stresset har sluppet taket. 

Erika Eidslott

Det handler ikke bare om antall publikasjoner, men også om å overgi seg til det ukjente, om å slippe taket i forestillingen om at man kan styre alt. Det er en utdanning, ja — en forskerutdanning som definisjonen tilsier — men det er også et dannelsesløp av høyeste grad. 

Ph.d.-løpet har lært meg, og lærer meg stadig, å stole på en prosess der start og slutt ikke alltid er klart definert. Litt etter litt har jeg forstått at like viktig som evnen til å planlegge og strukturere, er evnen til å gi slipp på kontrollen, gradvis løsne grepet rundt idéen om et visst utfall, og i stedet omfavne det uforutsigbare og det ukjente. 

Dette er innsikter som ikke kan måles eller systematiseres i ph.d.-kursene, og som strekker seg utover det rent teoretiske og metodiske. Denne reisen handler om å transcendere det faglige og berøre noe dypere — en prosess som krever personlig og intellektuell overgivelse til de ukjente variablene som uunngåelig oppstår i forskningen, og til stresset som kan følge med. 

Når man begir seg ut på ukjente farvann, behøver man både ror og anker for å navigere gjennom tidvis urolige bølger. Som doktorgradsstipendiat kan man ikke stå alene i dette. Veiledere, forskningsgrupper og institusjoner som ivaretar stipendiatenes behov, fungerer som nettopp disse støttene — ror som gir retning, og anker som holder deg fast når strømningene blir for sterke.

Veiledere har en særlig verdi i dette farvannet, for de representerer levende eksempler på at det faktisk er mulig å gjennomføre en ph.d. De har gjort det selv, og deres blotte tilstedeværelse er en manifestasjon av at det som kan virke uoverkommelig, er gjennomførbart. Troen på at man kan gjennomføre er ikke bare avhengig av en god fremdriftsplan nedfelt i en prosjektskisse; det handler også om å stadig se at det er mulig, eksemplifisert i omgivelsene og særlig i dem som er der for å lede deg gjennom prosessen — de som metaforisk har tråkket opp stien for deg

Men kanskje er det viktigste navigasjonsverktøyet i møte med det ukontrollerbare ens eget indre kompass. Det er lett å bli overveldet av mengden råd, forventninger og meninger fra andre om hvilken retning forskningen bør ta. Selv om veiledning og kollegial støtte er uvurderlig, er det til syvende og sist ens egen indre visdom og intuisjon som må lede veien. I stormene av tvil og usikkerhet må man stadig vende tilbake til seg selv — til en indre kontakt, og tillit til at man tross alt vet best selv. 

Ph.d.-løpet, som kanskje i utgangspunktet virker som en lineær sti, viser seg i virkeligheten å være et nettverk av stier som krysser hverandre — ukjente farvann der kursen ikke alltid er klar. Men ved å stole på både ror, anker og sitt eget kompass, kan man navigere disse farvannene og høste et utbytte som ikke bare måles i antall publikasjoner, men i dannelse.

ph.d. stipendiatlivet doktorgrad debatt vid dannelse meninger erika eidslott stipendiat
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS