Debatt ● Ilmi Willbergh og Turid Skarre Aasebø

Kunderollen svekker kvaliteten i ph.d.-utdanninga

Nye styringstiltak som flere systemer for ph.d.-kandidatene og obligatorisk kursing av veiledere kan gjøre kandidatene til kunder og veilederne til tjenestetilbydere og dermed ende med å svekke kvaliteten på utdanninga.

Lesesal med pulter og bokhyller
Er relasjonen mellom veileder og ph.d.-student redusert til en kunderelasjon hvor veilederen blir en tjenestetilbyder?
Ilmi Willbergh
Professor i pedagogikk, UiA Ilmi Willbergh
Turid Skarre Aasebø
Professor i pedagogikk, UiA Turid Skarre Aasebø
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Siden innføringen av resultatstyring i høyere utdanning med Kvalitetsreformen i 2003, har enkeltstudenters individuelle læringsutbytte i økende grad blitt premissleverandør for undervisningskvalitet framfor foreleseres profesjonelle dømmekraft. Dette har vi også sett utvikle seg over mange år i skolesektoren.

Maktbalansen forrykkes som følge av dette. Det er lenge siden humboldtske idealer var en realitet ved universitetene, det vil si at relasjonen mellom foreleser og student var ansett som mer eller mindre likeverdig og der begge parter utforsket vitenskapen sammen.

I dag ser samfunnet selvfølgelig helt annerledes ut og det såkalte masseuniversitetet er et faktum. Men faren vi står overfor nå er at relasjonen mellom forelesere og studenter også slutter å eksistere som en pedagogisk relasjon, det vil si en relasjon mellom en som skal lære og en annen som skal lære bort.

En slik relasjon kjennetegnes ved at veilederen vet noe som studenten ikke vet. Dette er grunnpremisset for at samarbeidet skal gi mening.

Når forelesere blir satt under press for å produsere flere studiepoeng, det vil si når målet blir å få flest mulig gjennom fordi dette utløser finansiering for universitetet, reduseres relasjonen til et tjenestetilbud, der kunden alltid har rett.

Vi møter dette i undervisningen på universitetet for eksempel som en vurderingsmentalitet: Seminarformen basert på felles utforskning av fag er utfordret, da studentene kan forbinde det å ytre seg i plenumsundervisning med vurdering. De som er ph.d.-studenter nå, er de samme som har gått på den resultatstyrte skolen siden 2006.

Prestasjonsangsten utkonkurrerer nysgjerrigheten. Og angsten kan transformeres til en følelse av å bli utsatt for urett, og at en kan klage når en opplever at en ikke har fått den servicen en fortjener fra universitetets side. Kunderollen støttes av en utvikling mot styrking av individets rettigheter i utdanningssystemet.

Hvis en slik kunderolle får dominere, kan individuelle rettigheter trumfe faglige hensyn. Dette er en utvikling som undergraver studentenes autonomi, ikke bygger den.

Rollen som student med et åpent og utforskende sinn, er i så fall truet. Da er det ikke bare studentene som taper, men også de vitenskapelige ansatte, som opplever meningstap og mistillit til sin kunnskap.

Dette er også et problem for samfunnet i sin helhet. Universitetene skal ikke bare produsere effektive arbeidstakere, men også utøve samfunnskritikk og drive uavhengig forskning.

Styrking av individets rettigheter er selvfølgelig også helt på sin plass i vårt system. Maktmisbruk skal bekjempes i enhver form, også i veiledningsrelasjonen.

Men når rettsliggjøringen sammenfaller med markedslogikk, er det grunn til å anta at dette verken tjener studentene eller universitetene. Både studentenes og forelesernes faglige autoritet og dømmekraft undergraves gjennom stadig flere dokumentasjonskrav, retningslinjer og obligatorisk kursing.

Vi frykter at mange ikke tør å delta i denne debatten fordi det å ta de svakestes sak på sine skuldre framstår som et standpunkt som er moralsk uangripelig. Det å komme med motargumenter kan bli forstått som at en bekrefter problemet, nemlig at professorene sitter på toppen av et hierarkisk system og trekker opp stigen etter seg.

At det også ligger igjen veiledere på slagmarken, at det alltid er to sider av en sak, for ikke å snakke om i en relasjon, og at skråsikkerhet aldri har vært eller bør være universitetenes ideal, har gått i glemmeboken.

meninger stipendiat turid skarre aasebø veiledning ilmi willbergh debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS