Debatt ● Erika Eidslott

En sommer med «morning pages»

Når en akademisk deadline strammer sitt ubarmhjertige grep, kan kreativiteten virke som en flyktig drøm — vanskelig å fange, nesten umulig å mane frem. En sommer i Kroatia ble mitt forsøk på å smelte sammen arbeid og ferie.

Kvinne i dress, sittende i en sofa.
— Nå er sommeren på hell. Og jeg minnes mine morning pages på fortauskafeer i Kroatia i pittoreske omgivelser, skriver kronikkforfatteren.
Erika Eidslott
Ph.D.-stipendiat, VID vitenskapelige høgskole Erika Eidslott
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I mai fikk jeg min første artikkel i avhandlingen tilbake, med ny oppgitt deadline og major revision. 

Umiddelbart kjente jeg et press som føltes overveldende. Dette var min første erfaring med revisjonsprosessen. Som novise innen akademia, føltes det vanskelig å vurdere hvor mye tid jeg trengte for å imøtekomme kravene. 

Å jobbe under en slik frist var noe annet enn å kunne polere en artikkel og sende den inn når jeg selv følte meg klar.

I takt med at deadline stadig nærmet seg, begynte utsiktene til fire ukers uavbrutt ferie å falme. Den frydefulle utsikten til å la hodet ligge brakk bleknet, og jeg satt igjen med en følelse av utilstrekkelighet — ikke bare manglet jeg tid, men kanskje også de nødvendige ideene. 

Samtidig ønsket jeg å bevare en slags feriefølelse i arbeidet. Jeg skulle tross alt til Kroatia likevel. 

Tanken på å skrive på balkongen og på fortauskafeer ble en måte å romantisere arbeidet på. I tillegg lurte jeg på om det var en måte jeg kunne lette selve skriveprosessen; for med tidspresset var det som om min kreativitet og inspirasjon fordampet, og jeg begynte å bekymre meg over hvordan dette skulle gå.

Kreativitetens lunefulle vesen kan ofte være en kilde til frustrasjon.

Erika Eidslott

Kreativitetens lunefulle vesen kan ofte være en kilde til frustrasjon. Det er ikke som å gjøre noe rent instrumentelt, som å stable banankasser. Man kan ikke bare møte opp på kontoret med en plan om å produsere et visst antall ideer til et diskusjonskapittel, dermed basta. 

Kreativiteten lar seg ikke tvinge frem med makt og vilje, men det finnes metoder som kan gi den rom til å blomstre.

I major revision-stresset snublet jeg over en klassiker innen kreativitet — The Artist's Way av Julia Cameron. Og timingen skulle vise seg å være uovertruffen. Camerons bok har lenge blitt anerkjent som en uvurderlig ressurs for dem som ønsker å utvikle og styrke sin kreative praksis. Boken, som opprinnelig ble utgitt i 1992, er et 12-ukers program designet for å hjelpe kunstnere, hvis betydning må forstås i vid forstand — det kan romme forfattere, malere, musikere eller akademikere — med å gjenoppdage og revitalisere sin kreative energi.

Camerons praksis hviler på en grunnleggende overbevisning om at alle mennesker er kreative. Således forstås kreativitet som menneskers naturlige tilstand. Og det er det ikke vanskelig å enes om; alt i vår verden har vitterlig utspring i en idé, før det materialiseres i virkeligheten, om det så er et busstopp eller en forskningsartikkel. Først må noen få en idé. Cameron trekker linjer til Gud og universet som kilder til denne kreative energien. Selv om noen av hennes prinsipper kan virke radikale, sprø eller «woo-woo», som man sier på folkemunne, trenger man ikke å omfavne verken religion eller det esoteriske for å få fullt utbytte av boken.

Selve hjørnesteinen i The Artist's Way er det Cameron kaller for «morning pages». Det innebærer å skrive tre sider hver morgen, helt usensurert, uten forventninger til verken kvalitet eller mening. Bare skriv, tøm hodet, og la tankene flyte fritt. Cameron mener at morning pages fungerer som en ventil for det underbevisste, og tillater tankene å bevege seg fritt, uten frykt for vurdering eller kritikk.

I begynnelsen føltes det som dårlig, endog elendig tidsbruk å bruke mine beste morgentimer på fri skriving, når jeg heller burde fokusert på artikkelen. Men det å sette av tid til å skrive fritt hver morgen, skulle vise seg å være en investering i tid som ga avkastning på uante måter for arbeidet. 

Jeg ble ofte overrasket over hva som dukket opp på siden da jeg bare skrev uhemmet. Det som i utgangspunktet virket som en tilfeldig strøm av bevissthet, en merkelig symbiose av forskning, tanker og personlig liv, viste seg ofte å være kimen til en ny idé, et nytt perspektiv, eller en løsning på et problem jeg hadde grublet over. Denne prosessen med å finne mening i det tilsynelatende tilfeldige speiler en av kjernene i akademisk arbeid, nemlig abstrahering. 

Denne prosessen med å finne mening i det tilsynelatende tilfeldige speiler en av kjernene i akademisk arbeid, nemlig abstrahering. 

Erika Eidslott

Abstrahering er en viktig del av essensen i det akademiske arbeidet for oss som ikke tilslutter oss naturvitenskapene. Og dette er i bunn og grunn en kreativ prosess. Vi har empiri og funn, men hva betyr dette? Hvilke metaforer og symboler kan vi bruke for å gi mening til våre funn? 

Ofte har svarene kommet til meg gjennom fri skriving i morning pages. Gjennom The Artist's Way har jeg dessuten lært meg å stole mer på min evne til å abstrahere, og å betrakte denne prosessen som en form for kreativ utforskning. Det handler om å se bakenfor det åpenbare, å finne forbindelser og mønstre som ikke umiddelbart viser seg, og å formulere dette på en måte som setter funn og empiri i en større sammenheng, til dypere forståelse.

The Artist's Way minner oss om at kreativitet er en gave — en ressurs vi får tilgang til når vi skaper rom for den. Denne innsikten har vært frigjørende for meg som en tidvis stresset akademiker, fanget i en tankegang om at det verken er nok tid eller ideer til å fullføre arbeidet. Cameron lærer oss at i det grenseløse, i det som flyter — som i morning pages — kan vi paradoksalt nok finne orden og struktur på de mest uventede måter. 

Det er når vi slipper taket og slutter å presse frem ideer at de ofte kommer.

Nå er sommeren på hell. Jeg har sendt inn ny versjon av artikkelen min. Og jeg minnes morning pages på fortauskafeer i Kroatia i pittoreske omgivelser. 

Inn i høsten, og inn i min akademiske karriere videre, tar jeg med meg morning pages som praksis. Det gir en trygghet og ro at jeg ikke trenger et metaforisk brekkjern og et stramt grep for å få en god idé, men at kreativiteten snarere alltid er der; den trenger bare å få rom til å flyte, slik som i et word-dokument uten grenser, uten hemninger.

meninger erika eidslott debatt deadline søknadsskriving vid vitenskapelige høgskole skriving revisjon
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 32 millionar til studentar som har praksis

    Sveinung Engeland

    Meir enn 2500 studentar på helse- og sosialutdanningar vil få støtte i årets tildeling av bu- og reisestøtte i samband med praksis. I alt 31,9 millionar kroner blir delt ut.

    Det er dei studentane som har fått praksis lengst unna campus som blir prioriterte, opplyser Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding.

    Bakgrunnen for ordninga er at mange studentar må reise langt til praksisplassen sin i helse- og sosialutdanningar. Mangelen på praksisplassar er stor. Når studentane får dekka slike utgifter, betyr det at utdanningsinstitusjonane lettare kan legge opp til praksisplassar lengre vekk frå campus.

    – No får fleire tusen studentar støtte til ein praksisplass, og kommunane kan tiltrekke seg studentar. Det er vinn-vinn for alle, og eit målretta grep for å for å styrke tilgangen på helsepersonell i distriktskommunane. Vi veit at studentar som har vore i praksis i ein kommune, ofte tar jobb der etterpå også, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel.

  • Henjesand blir styreleder i Nokut

    Hege Larsen

    Tidligere BI-rektor, førsteamanuensis Inge Jan Henjesand, blir leder i det nye styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

    Det nye styret oppnevnes for perioden 1. januar 2025 til 30. juni 2028, skriver Regjeringen i en pressemelding.

    Henjesand etterfølger Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Universitetet i Innlandet, som styreleder i Nokut.

    Også Nina Cecilie Norberg er ny i styret som Kunnskapsdepartementet utnevnte torsdag, ifølge pressemeldingen.

    Saira Basit og Mads Danbolt er gjenvalgt. De øvrige medlemmene var ikke på valg.

    Inge Jan Henjesand blir ny styreleder i Nokut.

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

Rektorval ved UiB
Powered by Labrador CMS