Debatt ● Erika Eidslott

En sommer med «morning pages»

Når en akademisk deadline strammer sitt ubarmhjertige grep, kan kreativiteten virke som en flyktig drøm — vanskelig å fange, nesten umulig å mane frem. En sommer i Kroatia ble mitt forsøk på å smelte sammen arbeid og ferie.

Kvinne i dress, sittende i en sofa.
— Nå er sommeren på hell. Og jeg minnes mine morning pages på fortauskafeer i Kroatia i pittoreske omgivelser, skriver kronikkforfatteren.
Erika Eidslott
Ph.D.-stipendiat, VID vitenskapelige høgskole Erika Eidslott
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I mai fikk jeg min første artikkel i avhandlingen tilbake, med ny oppgitt deadline og major revision. 

Umiddelbart kjente jeg et press som føltes overveldende. Dette var min første erfaring med revisjonsprosessen. Som novise innen akademia, føltes det vanskelig å vurdere hvor mye tid jeg trengte for å imøtekomme kravene. 

Å jobbe under en slik frist var noe annet enn å kunne polere en artikkel og sende den inn når jeg selv følte meg klar.

I takt med at deadline stadig nærmet seg, begynte utsiktene til fire ukers uavbrutt ferie å falme. Den frydefulle utsikten til å la hodet ligge brakk bleknet, og jeg satt igjen med en følelse av utilstrekkelighet — ikke bare manglet jeg tid, men kanskje også de nødvendige ideene. 

Samtidig ønsket jeg å bevare en slags feriefølelse i arbeidet. Jeg skulle tross alt til Kroatia likevel. 

Tanken på å skrive på balkongen og på fortauskafeer ble en måte å romantisere arbeidet på. I tillegg lurte jeg på om det var en måte jeg kunne lette selve skriveprosessen; for med tidspresset var det som om min kreativitet og inspirasjon fordampet, og jeg begynte å bekymre meg over hvordan dette skulle gå.

Kreativitetens lunefulle vesen kan ofte være en kilde til frustrasjon.

Erika Eidslott

Kreativitetens lunefulle vesen kan ofte være en kilde til frustrasjon. Det er ikke som å gjøre noe rent instrumentelt, som å stable banankasser. Man kan ikke bare møte opp på kontoret med en plan om å produsere et visst antall ideer til et diskusjonskapittel, dermed basta. 

Kreativiteten lar seg ikke tvinge frem med makt og vilje, men det finnes metoder som kan gi den rom til å blomstre.

I major revision-stresset snublet jeg over en klassiker innen kreativitet — The Artist's Way av Julia Cameron. Og timingen skulle vise seg å være uovertruffen. Camerons bok har lenge blitt anerkjent som en uvurderlig ressurs for dem som ønsker å utvikle og styrke sin kreative praksis. Boken, som opprinnelig ble utgitt i 1992, er et 12-ukers program designet for å hjelpe kunstnere, hvis betydning må forstås i vid forstand — det kan romme forfattere, malere, musikere eller akademikere — med å gjenoppdage og revitalisere sin kreative energi.

Camerons praksis hviler på en grunnleggende overbevisning om at alle mennesker er kreative. Således forstås kreativitet som menneskers naturlige tilstand. Og det er det ikke vanskelig å enes om; alt i vår verden har vitterlig utspring i en idé, før det materialiseres i virkeligheten, om det så er et busstopp eller en forskningsartikkel. Først må noen få en idé. Cameron trekker linjer til Gud og universet som kilder til denne kreative energien. Selv om noen av hennes prinsipper kan virke radikale, sprø eller «woo-woo», som man sier på folkemunne, trenger man ikke å omfavne verken religion eller det esoteriske for å få fullt utbytte av boken.

Selve hjørnesteinen i The Artist's Way er det Cameron kaller for «morning pages». Det innebærer å skrive tre sider hver morgen, helt usensurert, uten forventninger til verken kvalitet eller mening. Bare skriv, tøm hodet, og la tankene flyte fritt. Cameron mener at morning pages fungerer som en ventil for det underbevisste, og tillater tankene å bevege seg fritt, uten frykt for vurdering eller kritikk.

I begynnelsen føltes det som dårlig, endog elendig tidsbruk å bruke mine beste morgentimer på fri skriving, når jeg heller burde fokusert på artikkelen. Men det å sette av tid til å skrive fritt hver morgen, skulle vise seg å være en investering i tid som ga avkastning på uante måter for arbeidet. 

Jeg ble ofte overrasket over hva som dukket opp på siden da jeg bare skrev uhemmet. Det som i utgangspunktet virket som en tilfeldig strøm av bevissthet, en merkelig symbiose av forskning, tanker og personlig liv, viste seg ofte å være kimen til en ny idé, et nytt perspektiv, eller en løsning på et problem jeg hadde grublet over. Denne prosessen med å finne mening i det tilsynelatende tilfeldige speiler en av kjernene i akademisk arbeid, nemlig abstrahering. 

Denne prosessen med å finne mening i det tilsynelatende tilfeldige speiler en av kjernene i akademisk arbeid, nemlig abstrahering. 

Erika Eidslott

Abstrahering er en viktig del av essensen i det akademiske arbeidet for oss som ikke tilslutter oss naturvitenskapene. Og dette er i bunn og grunn en kreativ prosess. Vi har empiri og funn, men hva betyr dette? Hvilke metaforer og symboler kan vi bruke for å gi mening til våre funn? 

Ofte har svarene kommet til meg gjennom fri skriving i morning pages. Gjennom The Artist's Way har jeg dessuten lært meg å stole mer på min evne til å abstrahere, og å betrakte denne prosessen som en form for kreativ utforskning. Det handler om å se bakenfor det åpenbare, å finne forbindelser og mønstre som ikke umiddelbart viser seg, og å formulere dette på en måte som setter funn og empiri i en større sammenheng, til dypere forståelse.

The Artist's Way minner oss om at kreativitet er en gave — en ressurs vi får tilgang til når vi skaper rom for den. Denne innsikten har vært frigjørende for meg som en tidvis stresset akademiker, fanget i en tankegang om at det verken er nok tid eller ideer til å fullføre arbeidet. Cameron lærer oss at i det grenseløse, i det som flyter — som i morning pages — kan vi paradoksalt nok finne orden og struktur på de mest uventede måter. 

Det er når vi slipper taket og slutter å presse frem ideer at de ofte kommer.

Nå er sommeren på hell. Jeg har sendt inn ny versjon av artikkelen min. Og jeg minnes morning pages på fortauskafeer i Kroatia i pittoreske omgivelser. 

Inn i høsten, og inn i min akademiske karriere videre, tar jeg med meg morning pages som praksis. Det gir en trygghet og ro at jeg ikke trenger et metaforisk brekkjern og et stramt grep for å få en god idé, men at kreativiteten snarere alltid er der; den trenger bare å få rom til å flyte, slik som i et word-dokument uten grenser, uten hemninger.

meninger erika eidslott debatt deadline søknadsskriving vid vitenskapelige høgskole skriving revisjon
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

  • Barnepsykolog og journalist vant NTNU-pris

    Joar Hystad

    Lørdag ble NTNUs litterturpris delt ut i Trondheim. Barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk og journalist Guro Kulset Merakerås vant den gjeve prisen for boken «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir».

    Juryleder for NTNUs litteraturpris, Karolina Drozdowska, førsteamanuensis på Institutt for språk og litteratur ved NTNU, uttaler følgende til NTNUs hjemmeside:

    — Dette er et sakprosaverk som får oss til å rette blikket mot tragedier som skjer rundt oss i verden, selv om vi ofte har lyst til å se bort og leve vårt trygge privilegerte liv i det trygge privilegerte landet vårt. «Moria - på innsiden av Europas største flyktningleir» får oss til å se, forstå, og ta ansvar. I dag trenger vi slike bøker mer enn noen gang før.

    «Moria - på innnsiden av Europas støste flyktningleir» er oversatt til tysk, og ble delt ut til samtlige representanter på Stortinget etter en folkespleis blant lesere våren 2023.

    Prisvinnerne.

  • Anne-Kat. Hærland får jobb hos NORA

    Elise Lystad

    Komikeren skal jobbe for NORA, nettverk for kunstig intelligens, med å formidle nettopp kunstig intelligens.

    Hærland sier til Forskerforum at hun skal utvikle og holde foredrag om kunstig intelligens, og at det er hyggelig å se at intelligens er på moten etter tjue år med idioti.

    I foredragene vil Hærland dele av sin erfaring med kunstig intelligens, og forklare hvordan andre kan bruke det på arbeidsplassen. I tillegg skal hun jobbe med å etablere et NORA-forum for ledere, skriver NORA på sin nettside.

  • Hoel mister statssekretær

    Elise Lystad

    I statsråd i dag fikk statssekretær Ivar Bühring Prestbakmo avskjed i nåde som statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel. Dermed står Hoel nå uten statssekretær.

    Prestbakmo utnevnes som statssekretær for kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp).

  • 90 millioner til brikkesatsing

    Elise Lystad

    Sintef, fire norske universiteter og Electronics Coast blir et av 27 europeiske kompetansesenter for mikrobrikker, støttet av EU og Forskningsrådet.

    NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet skal sammen med Sintef og Electronic Coast i fire år samarbeide om kompetansesenteret CC-Norchip.

    — Under pandemien så vi en global leveransekrise av mikrobrikker. Dette, i tillegg til den geopolitiske situasjonen, har satt fokus på sårbarhetene for tilgangen til avansert teknologi. Vi er derfor veldig glade for at Norge nå vil ta del i denne satsingen, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital, i en pressemelding.

    Etablering av kompetansesenteret starter i januar 2025, og partene vil drive samarbeidet i fire år.

  • Unn Kristin Olsen gjenvalgt som Parat-leder

    Elise Lystad

    Sittende leder i Parat Unn Kristin Olsen gikk til valg mot nestleder Anneli Nyberg på landsmøtet, og vant.

    – Jeg vil takke landsmøtet for støtten og ser frem til tre nye år som Parat-leder. Landsmøtet har gitt oss en retning og jeg vil jobbe for at hovedstyret gjennomfører alle vedtak. Vi skal se fremover og sette oss nye mål, sier Olsen i en pressemelding.

    Olsen får tre nye år som Parat-leder. Rune Berge, som var innstilt av valgkomiteen, ble valgt til nestleder. I dag er Berge konserntillitsvalgt i Schibsted.

    Olsen sier arbeidslivs- og samfunnspolitisk program vil være førende for hennes arbeid i perioden 2025 til 2027.

    Til venstre en smilende blond kvinne med blomster i hendene og til høyre en smilende blond mann med blomster. Hun har svart skjorte og han har blåstripet skjorte og blazer. I bakgrunnen en stor skjerm.
    Til venstre Unn Kristin Olsen, gjenvalgt som Parat-leder, og nyvalgt nestleder Rune Berge.

  • Tre nye professorer i Volda

    Elise Lystad

    På samme dag fikk Høgskulen i Volda hele tre nye professorer.

    Torsdag fikk Mathias Nygaard og Jonas Gamborg Lillebø ved Institutt for religion og Livsyn, og Marit Ulvund ved Seanse — Senter for kunstproduksjon opprykk til professor, skriver Høgskulen i Volda på sin nettside.

    — Det var som å stå på siste eksamen, og det var deilig! Jeg regner det som et av de store privilegiene jeg har fått i livet, at jeg har fått en såpass omfattende utdanning, og at jeg får fortsette å lære, sier professor Marit Ulvund.

    — Jeg har jobbet for dette en del år, så det betyr jo selvsagt en god del å «få det til». Det er mye hardt arbeid som ligger bak. Som filosof kan jeg ikke dy meg for å gi et filosofisk svar også, selvsagt. Det filosofiske svaret er da at en lever framlengs, men forstår bakover. Hva noe betyr, vet en først senere, sier professor Jonas Gamborg Lillebø.

    — Ofte blir veien til mens man går, og det er ikke alltid lett å sjå hvor ferden går. Iblant gjør man feil og må begynne på nytt. Men plutselig har man passert en slik milepæl. Det betyr vel at noe av det jeg har gjort, ble riktig, sier professor Mathias Nygaard.

    Et bilde av to mann og en kvinne. Alle smiler og det er trær, fjell og et rødt hus i bakgrunnen. Kvinnen, Marit Ulvund, står i midten og har på seg hvit frakk og et gult skjerf. Til venstre står Mathias Nygaard, med brun genser over skjorte. Til høyre, med hånden på haka i en tenkende positur, står Jonas Gambord Lillebø, med lys brun tweedjakke og en rutete lyseblå skjorte under.
    Fraa venstre, Mathias Nygaard, Marit Ulvund og Jonas Gamborg Lillebø, som alle fikk opprykk til professor samme dag.

  • Årets tillitsvalgt i Parat jobber ved UiA

    Elise Lystad

    Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Agder, Lillian Egelandsaa, er årets tillitsvalgt i Parat 2024, skriver fagforeningen i en pressemelding.

    Egelandsaa har vært tillitsvalgt siden 2013. I hennes tid som tillitsvalgt har antall Parat-medlemmer på Universitetet i Agder nesten tredoblet seg.

    – Hun er tøff og bestemt og høyt respektert i møte med ledelsen, og får til endringer på arbeidsplassen, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.

    Prisen kommer med en kunstglassbolle og en reisegavesjekk på 15.000 kroner.

    Tre kvinner står på en scene. I forgrunnen står Lillian Egelandsaa med et uttrykk av forundring, glede og overraskelse, mens hun holder en gavesjekk på 15.000 kroner. Egelandsaa har brunt hår og en sort bekledning med gammelrosa blomster på overkroppen. I bakgrunnen står to blonde kvinner som smiler, henholdsvis paratleder Unn Kristin Olsen og Monica Rabinin.
    Til venstre Parats leder, Unn Kristin Olsen, i midten årets tillitsvalgt i Parat Lillian Egelandsaa og til høyre, Monica Rabinin, fra samarbeidspartneren Gjensidige.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS