Debatt ● Gunnar Yttri
«… på bekostning av de forskningstunge»?
Er det verkeleg slik at «flercampus-universiteter spredt utover landet er prioritert på bekostning av de forskningstunge universitetene», Khrono?
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Har fleircampusinstitusjonar vorte prioritert med særleg store løyvingar dei siste åra? Kommentaren ved endringane i regjeringa frå redaktør Tove Lie i Khrono 31.1.25 i samband med regjeringsskifte kan tyda på dette.
Det står: «Kritikere har ment at den avgåtte regjeringen har brukt høyere utdanning og forskning som en salderingspost i budsjettene, at distriktspolitikk og kortsiktige markedsrettede utdanninger har styrt prioriteringene framfor kvalitet, kunnskap og langsiktighet. Flercampus-universiteter spredt utover landet er prioritert på bekostning av de forskningstunge universitetene.»
Er det verkeleg slik at «flercampus-universiteter spredt utover landet er prioritert på bekostning av de forskningstunge universitetene»? Har Khrono undersøkt dei faktiske tala i denne regjeringas statsbudsjett for åra 2022, 2023, 2024 og 2025?
Tala er lett tilgjengelege og eg ser fram til Khronos gjennomgang.
I det vidare vert kort gjort greie for førestillinga om at «flercampus-universiteter spredt utover landet er prioritert». Høgskulen på Vestlandet (HVL) er ein av fleire institusjonar som har hatt glede av at regjeringa i statsbudsjettet for 2024 løyvde 200 millionar kroner for å styrke det desentrale og fleksible tilbodet i sektoren. For HVL utgjorde løyvinga i 2024 19 millionar kroner.
Tala er lett tilgjengelege og eg ser fram til Khronos gjennomgang.
Gunnar Yttri
Men: Desse midlane kom både fleircampus og einbølte universitet og høgskular til gode. Både nye universitet og «forskningstunge» stod på lista.
Satsinga hadde dertil eit sterkt preg av «avbyråkratisering». Midlar som høgskular og universitet tidlegare søkte om via Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir), vart no lagt rett inn i ramma til dei institusjonar som tidlegare hadde søkt og vunne fram i konkurransen om dei same midlane. I nokon grad låg det også inne kriterium for i kva grad dei faste campusane var tilgjengelege i regionar med dårlegare tilgang til høgare utdanning.
Her var det laga eit visst rom for campus i distrikta. For 2025 løvyde regjeringa nye 120 millionar kroner til å styrka det desentraliserte og fleksible tilbodet. Av desse fekk HVL 11 millionar kroner inn i ramma. Midlane blei fordelte dels ut frå i kva grad dei faste campusane kunne styrke tilbodet i regionar med dårlegare tilgang til høgare utdanning, og dels ut frå omfanget av desentralisert undervisning.
I 2024 og 2025 har slik HVL samla fått ei auka rammeløyving i statsbudsjettet med 30 millionar kroner på to år. Det utgjer 1,2 prosent av den samla tildelinga for statsbudsjettet for 2025.
Det er midlar me gjer oss godt nytte av i Bergen, i Haugesund, på Stord, i Førde og i Sogndal. Å få det lagt inn i ramma i staden for å søka kvart år, gir betre arbeidsgrunnlag. Slik kan me styrka desentrale og fleksible studietilbodet vårt i bygd og by.
Det er uansett vanskeleg å sjå at flytting av midlar som i all hovudsak er tatt frå HK-dir og rett inn i ramma til eit vidt spekter av universitet og høgskular har skjedd på kostnad av «de forskningstunge» og der fleircampusinstitusjonar er prioritert.
Men til grunn for oppfatninga ligg det kanskje inne andre opplysingar og omstende enn det som her er gjort greie for.
Me ser fram til Khrono si klårgjering og oppfølging. I ei slik oppfølging bør den store og spanande distriktspolitiske satsinga med øyremerkte studieplassar i medisin frå 2020-2030 vera ein del av faktagrunnlaget. Etter vårt skjønn er dette ei satsing som omfattar både «de forskningstunge» og «flercampus-universiteter spredt utover landet».
