Dette er akademia-toppenes ønske­liste til en ny statsråd

Kunnskapssektoren har etter hvert blitt kjent med mange ministre for forskning og høyere utdanning fra Senterpartiet. Sist ut var Oddmund Hoel, som rakk å være statsråd i vel et år før krisen var et faktum og Senterpartiet nå går ut av regjering. 

Statsminister Jonas Gahr Støre har varslet at nye statsråder vil være på plass neste uke.

Så hvordan har Senterpartiet påvirket kunnskapssektoren? Og hva ønsker topplederne i akademia seg fra en ny statsråd?

Brudd i regjeringen

Disse kan bli ny statsråd etter Hoel

— Ikke vilt begeistret

— Jeg var så heldig å få Oddmund Hoel til å gjeste min podkast tirsdag 18. februar. Så nå gikk podkast-episoden min i vasken, kommenterer rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS) spøkefullt. 

Han startet i år, som Khrono har skrevet, sin egen podkast, kalt «Mohnitor». 

Mohn sier har hatt et godt forhold til den nå avtroppende statsråden, men legger til:

— Når det er sagt, var det prioriteringer fra hans side jeg virkelig ikke delte.

Det gjelder tre forhold, utdyper han:

— Det gjelder nedtoningen av internasjonalisering til fordel for nasjonale hensyn. Det håper jeg kan bli reversert. Det gjelder nedtoningen av forskning til fordel for satsing på utdanning. Det håper jeg kan bli reversert. Og det gjelder nedtoning av robuste fagmiljø og tilstedeværelse på campus til fordel for digitaliserte og distriktsvennlige utdanningstilbud. Det håper jeg også man kan se nærmere på.

— Opplever du at Arbeiderpartiet har en annen politikk enn Senterpartiet på de områdene du nevnte?

— Det eneste jeg kan håpe på, er at disse prioriteringene fra Senterpartiet blir omgjort. Senterpartiet har satt sitt preg på politikken for forskning og høyere utdanning, og det på en måte jeg ikke har vært vilt begeistret for. 

Brudd i regjeringen

Exit for Oddmund Hoel etter ett år og en uke

Svekket internasjonalisering 

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, syns også Senterpartiet har satt tydelig preg på sektoren, blant annet med økt fokus på mindre læresteder og at utdanning skal være tilgjengelig over hele landet. 

— Det jeg er mest kritisk til, er at Senterpartiet ikke har evnet å se hvor viktig det er for forskning og høyere utdanning å være internasjonale. De har svekket internasjonaliseringen i sektoren, sier Hagen. 

Hagen har en lang ønskeliste for den som kommer inn i ministerposten: 

— Nå må regjeringen virkelig løfte fram forskningen og sørge for styrket finansiering av forskningen. Den må sørge for at rammekuttene ikke fortsetter, og den må fjerne kravet for norskkursing av stipendiater. Dette er enkle grep å ta, sier Hagen. 

Mange universiteter og høgskoler sliter økonomisk, men Mohn har liten tro på at en ny statsråd vil gi en bedre økonomisk situasjon.

— For meg virker det som de store toneangivende partiene er enige om at universitets- og høgskolesektoren trenger en viss omstilling og relativt stramme økonomiske tøyler.

Mer tillit og mindre detaljstyring

Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, sier at UiT har kommet økonomisk godt ut av denne regjeringsperioden. Samtidig ønsker han ikke den samme graden av detaljstyring som det har vært de siste årene. 

— Vi vil ha tillit. De må ha tiltro til at vi løser oppgavene våre på best mulig måte. Jeg ønsker mindre detaljstyring, og mer fokus på de store linjene, sier Olsen. 

Christen Krogh, rektor ved OsloMet, synes ikke politikken for høyere utdanning tar hensyn til hvor viktig utdanning og forskning er for framtidig verdiskaping. 

— Å sette et tak på høyere utdanning og forskning som Senterpartiet har gjort når de har hatt denne rollen, det tror jeg er uheldig. For eksempel er det lite som tyder på at 2019-nivået for forskning og høyere utdanning er det nivået vi skal ha i framtida, sier Krogh. 

Kongen i statsråd

Her presenteres HVL-professoren som ny statsråd

En eller to?

Rektorene er ikke helt enige om hvor mange ministre det skal være i Kunnskapsdepartementet. 

Det har vært egen forsknings- og høyere utdanningsminister sammenhengende fra 2018. Tora Aasland var den første, tilbake i 2012, men i perioder har det bare vært en statsråd med ansvar for alt fra barnehager til forskning. 

Margareth Hagen er langt på vei mest bastant:

— For all del ikke slå sammen ministerpostene. Vi trenger en egen minister!

Klaus Mohn deler hennes syn. Han håper regjeringen fortsetter med en egen statsråd for forskning og høyere utdanning, og ikke overfører denne porteføljen til kunnskapsministeren.

— Jeg tror vår sektor fortjener en egen statsråd, sier han. 

POLITIKK

Fikk politisk permisjon i går. I dag røk regjeringen

— Kan ikke være lettvekter

Andre er mer nøkterne. Olsen syns det er langt viktigere hvem som er minister, enn om det blir en eller to. 

— Det spiller liten rolle om statsråden har det beste programmet for sektoren hvis ikke vedkommende får gjennomslag i egen regjering. Det er ofte der utfordringen står. Så vi kan godt ha to ministre, men det kan ikke være noen som er en lettvekter i regjeringssammenheng. Sektoren er for viktig for det.

OsloMet-rektor Krogh tenker at det ikke er noe galt med å ha en egen minister for forskning og høyere utdanning. 

— Det viktigste er at vi har en sterkt statsråd som kan stå opp for sektoren og forhandle godt internt i regjeringen, sier Krogh. 

I den andre enden av skalaen er Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, som både før og nå ønsker kun én minister i Kunnskapsdepartementet.

— Det er viktig at man ser på helheten. Enhver minister har noen saker de vil få gjennom. Noen ganger er vårt felt så lite at det blir detaljstyring på et felt som kunne trengt langsiktighet og tillit til institusjonene, sier Stølen. 

— Må ha tilstrekkelig pondus

Det blir ikke lange tiden en ny minister for forskning og høyere utdanning vil få sitte  som statsråd før det er stortingsvalg til høsten.

Olsen er tydelig på at en ny statsråd får kort tid til å sette seg inn i sektoren og samtidig følge opp politikken som er på vei, slik som forskningssystemmeldingen. Det gjør at rektoren i nord foreslår noen spesifikke kriterier til den som overtar posten:

— Vi må ha noen som har erfaring fra politikken. Det bør være noen som har vært i stortingskomiteen vår (Utdannings- og forskningskomiteen, journ.amn.) og som vet hvordan et departement opererer. Det trenger ikke være en statsråd, det kan også være en statssekretær eller politisk rådgiver. Vedkommende må ha tilstrekkelig pondus for å få gjennomslag i regjeringen, sier Olsen.

— Jeg ville startet å lete der hvis man ønsker noen som klarer å holde tempoet i de månedene som er igjen. Da kan man slå sammen disse kriteriene og se hvem som oppfyller dem, sier Olsen videre, men han ønsker ikke å nevne konkrete navn. 

OsloMet-rektor Christen Krogh er mer konkret og nevner tre aktuelle politikere fra Arbeiderpartiet, to av dem fra Utdannings- og forskningskomiteen. 

— Det er jo særlig Lise Selnes og Elise Waagen som har markert seg i komiteen, og førstnevnte som har jobbet mest mot høyere utdanning og forskning. Hvis man tenker litt bredere på Arbeiderpartiet-politikere med lang erfaring, kan man jo se til Marianne Aasen. Hun ledet arbeidet med opptaksmeldingen, som har vært et betydelig bidrag i perioden. Og så har hun ledet Utdannings- og forskningskomiteen i sin tid, sier Krogh.

Aasen er i dag spesialrådgiver ved OsloMet.

UiA-rektor: — Ta et skritt tilbake? 

Siri Fjellheim, rektor ved NMBU, ønsker en minister som setter spor.

— Selv om budsjett og rammer er lagt for i år, håper jeg det blir en som ikke bare styrer, men som kan få opp engasjement, kraft og initiativ for grunnforskning, kvalitet i utdanning og forskning og internasjonalt samarbeid. Vi ønsker oss en minister som sammen med sektoren kan bidra til at universitetene kan ta en stor rolle i omstilling til en mer bærekraftig fremtid, sier hun. 

— Det en del tunge prosesser i gang nå, sier Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder. Hun er også leder av Universitets- og høgskolerådet, men uttaler seg nå kun som rektor.

Whittaker og nevner blant annet systemmeldingen, som skal gjennomgå hele forskningssystemet, og fagskolemeldingen.

— Så det er jo et tog i fart, og det er relativt kort tid til valget, sier hun.

Hun har håp om at en ny statsråd fra Arbeiderpartiet kan ta et skritt tilbake, og også reversere noe.

Hun nevner at statsråd Hoel nylig varslet at regjeringen vurderer å legge om doktorgradsutdanningene for å sikre at de i større grad møter samfunnets behov.

— Jeg tenker at det kanskje er en del slike ting der man kan ta et skritt tilbake og tenke seg om igjen, og spørre seg om det er formålstjenlig, sier Whittaker.

Hun ønsker seg også en reversering av norskkravet til utenlandske stipendiater.

Foreslår Lise Selnes som ny statsråd 

— Har du innspill til navn til ny statsråd?

— Lise Selnes er kanskje et navn. Hun kjenner sektoren godt, sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget og er en politiker sektoren har hatt en god dialog med, sier Sunniva Whittaker.

Selnes er Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning. Hun sitter på Stortinget for Hedmark og har vært ordfører i Nord-Odal i ti år.

Whittaker understreker at hun har hatt en god dialog med Oddmund Hoel.

— Hva synes du om jobben Senterpartiets forsknings- og høyere utdanningsministre har gjort?

— Det er vel et sammensatt bilde, men det er noen grep vi har vært bekymret over. Det handler blant annet om norskkrav til internasjonale stipendiater og innføring av skolepenger, sier hun.

Har vært skuffet over bevilgninger

Også den nye lederen av Forskerforbundet, Steinar A. Sæther, ønsker seg en egen statsråd for feltet.

— Vi er redde for at hvis man slår det sammen, mister man fokuset på sektoren, sier han.

— Vi har ikke konkrete navn å spille inn, men vi har jo forventninger til at det i Arbeiderpartiet er mange personer som kjenner feltet godt, og at det bør være mulig å finne en person med både entusiasme og kompetanse, fortsetter fagforeningslederen.

— Hva med politikken?

— Det var jo noen formuleringer i Hurdalsplattformen, som vel også fantes i Arbeiderpartiets partiprogram opprinnelig, om at man blant annet skulle ha økte grunnbevilgninger til universitetene og høgskolene, sier Sæther.

I regjeringens plattform står det at den ville «auke basisfinansieringa for universitet og høgskular og bidra til å kompensere meirkostnader for fleircampus-institusjonar».

Sæther nevner også at Forskerforbundet har vært sterkt imot regjeringens norskkrav til utenlandske stipendiater.

— Kanskje dette åpner for en reversering på akkurat dette punktet, sier han.

— Hvor fornøyd har dere vært med Oddmund Hoel som statsråd?

— Vi har ikke dårlige erfaringer med han på det personlige plan. Men vi er jo skuffet over spesielt bevilgningene til forskning og høyere utdanning over statsbudsjettet, noe vi har gitt uttrykk for mange ganger. 

NSO: — Fjern skolepenger

Leder Kaja Ingdal Hovdenak i Norsk studentorganisasjon (NSO) takker Oddmund Hoel for samarbeidet. Hun peker på at regjeringen sammen med SV har gitt studenter økt kjøpekraft i form av rabatter og økt studiestøtte, samt flere studentboliger.

— Samtidig har det vært klare brudd på gratisprinsippet med innføring av skolepenger og kutt i kvaliteten i høyere utdanning, sier hun.

— Vi forventer en statsråd som står på studentenes side. For å bli en studentminister må statsråden styrke studentøkonomien, aktivt jobbe for å forbedre utdanningskvaliteten og fjerne skolepenger, sier NSO-lederen.