Kommentar: Tove Lie

Blir det fortsatt stø Sp-kurs med Ap alene i regjeringen?

Senterpartiet har satt spor og fikk gjort seg grundig upopulære i universitets- og høgskolesektoren. Spørsmålet nå er om Ap holder stø kurs.

Statsminister Jonas Gahr Støre fikk varm applaus på Kunnskapsdepartementets Kontaktkonferanse nylig.

En særdeles varm applaus fulgte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på vei ut av konferansesalen etter at han for vel en uke siden hadde møtt alle toppene ved landets universiteter og høgskoler. Støre gjestet Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse 2025

Statsministeren snakket om den geopolitiske situasjonen som krever endringer i forskning og høyere utdanning og om skjæringspunktet mellom kunnskapspolitikk og sikkerhet. Her var en offensiv Støre på hjemmebane, utenrikspolitikk er paradegrenen hans. Og han lovet fortsatt forskningssamarbeid med Russland og Kina — med måte. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) var vertskap for konferansen, og ni dager senere forlater Senterpartiet regjeringen og dermed også Kunnskapsdepartementet. Sp skal inn i rollen som Ap-regjeringens støtteparti i Stortinget, sammen med SV.

Det ingen sorg å spore i akademia over at Senterpartiet har forlatt regjeringen

Tove Lie, redaktør Khrono

Hoel blir den tredje forsknings- og høyere utdanningsministeren fra Senterpartiet som forlater Kunnskapsdepartementet i løpet av halvannet år. Og til uka, muligens tirsdag, kommer en ny — fra Arbeiderpartiet. Det blir den sjette statsråden for høyere utdanning og forskning på sju år som går gjennom svingdøra.

Det er et ingen sorg å spore i akademia over at Senterpartiet har forlatt regjeringen. Men selvfølgelig en spenning over hvem som kan bli den neste, og eventuelt hvem som kommer etter valget i september. Det kan komme to til i løpet av året.

Det er 25 år siden sist Arbeiderpartiet alene hadde ansvar for forskning og høyere utdanning i regjeringen. I Stoltenberg-regjeringen, fra 2000-2001, var det Trond Giske (Ap) som var kunnskapsminister og satt med ansvar for hele kunnskapssektoren. Så langt har ingen spekulert i et comeback for ham.

Den nå avtroppende regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i departementskorridorene, har herjet med forskning og høyere utdanning de siste årene. For første gang på nærmere 30 år kuttes det i budsjettene.

Det var en svært skeptisk universitets- og høgskolesektor som høsten 2021 tok imot Senterpartiets «badboy», Ola Borten Moe, som forsknings- og høyere utdanningsminister. 

Bare noen måneder senere kastet han nærmest uten forvarsel hele det sittende styret i Forskningsrådet, blant annet for å rydde opp i skjelettene i skapet etter Solberg-regjeringen, som han sa. Han satte i gang en «total makeover» av hele universitets- og høgskolesektoren med beskjed om at festen er over. De to neste statsrådene fra Sp fulgte opp som festbremser med klare meldinger om at dersom noen ønsker seg mer penger, så må de lete andre steder enn hos regjeringa. 

Og Venstres Abid Raja karakteriserte Borten Moe som minister mot forskning- og høyere utdanning. 

Denne gangen er det ikke en personlige feil som er grunnen til statsrådsavgangen, slik det var med Ola Borten Moes habilitet og aksjekjøp og Sandra Borchs fusk på masteroppgaven sin. Denne gangen handler det om tre direktiver i EUs fjerde energimarkedspakke som regjeringspartner Arbeiderpartiet vil innføre og Senterpartiet sier nei til. 

Mens Hoel forsvinner ut ligger to stortingsmeldinger på bedding som etter planen skal legges fram i vår: Om forskningssystemet og om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene). Hva som blir deres skjebne gjenstår å se. 

Men etter bruddet i Ap-Sp-regjeringen torsdag forsikret statsminister Støre om at en mindretallsregjering fra Arbeiderpartiet vil regjere videre på Hurdalsplattformen og at støttepartiene de ville oppsøke først for å søke et flertall i Stortinget, skal være Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti (SV). 

Så kan hende blir det stø kurs i departementene. 

Kritikere har ment at den avgåtte regjeringen har brukt høyere utdanning og forskning som en salderingspost i budsjettene, at distriktspolitikk og kortsiktige markedsrettede utdanninger har styrt prioriteringene framfor kvalitet, kunnskap og langsiktighet. Flercampus-universiteter spredt utover landet er prioritert på bekostning av de forskningstunge universitetene. 

Ap/Sp-regjeringen er også blitt anklaget for en avakademisering av høyere utdanning ved blant annet å senke karakterkrav ved flere profesjonsutdanninger, droppe masterkrav i barnevernsutdanningene blant annet og satse mer penger på korte yrkesfaglige høyere utdanninger, som fagskolene.

Norskkravet, er en annen rød klut, der regjeringen har innført krav om at  stipendiater og postdoktorer må ta 15-studiepoeng i norskkopplæring i løpet av åremålsperioden. Utenlandske vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler skal også kunne norsk på B2-nivå innen tre år i Norge. Begrunnelsen for språkkravene er å styrke det norske fagspråket og gjøre mindre bruk av engelsk. 

Innføring av studieavgift for utenlandsstudenter ble møtt med store protester og påpekning om at internasjonaliseringen i akademia ble sterkt rammet da studentene ikke kom til Norge lenger. For å nevne noen eksempler.

Avtroppende statsråd Hoel kan vende tilbake til professoratet sitt i Sogndal ved Høgskulen på Vestlandet, men vil av personlige grunner heller bo i Trondheim, sier han i et intervju med Khrono. Så etter hvert skal historieprofessoren som har vært tre og et halvt år i ledelsen i Kunnskapsdepartementet, først som statssekretær og siden statsråd, på jobbjakt. 

Også utdannings- og forskningsinstitusjonene i Trøndelag driver med nedbemanning innsparing, sluttpakker og avvikling av diverse mindre lønnsomme studieprogrammer. De møter også krav om mer markedsrettede og korte utdanninger tett på nærings- og arbeidsliv. Og de kan ha stillingsstopp.

Eksstatsrådens jobbjakt kan bli en interessant lakmustekst på om en nyoppusset kunnskapssektor i Senterparti-regi har noen ledige stillinger som passer for en 56 år gammel historieprofessor med doktorgrad om Norsk målreising: Mål og modernisering 1868—1940 dersom han skulle finne på å søke. 

Rektor gjennom 20 år, Vidar Haanes, snakker om mismot og en politisk styrt nedstemthet i universitets- og høgskolesektoren som han aldri har kjent tidligere.

Det er ikke nødvendigvis helt den samme sektoren han forlot for tre og et halvt år siden, som professor Hoel eventuelt vender tilbake til. Og det blir spennende å se om Arbeiderpartiet vil fortsette med en ganske så upopulær senterpartipolitikk i høyere utdanning og forskning fram til høstens stortingsvalg. For stortingsflertallet er fortsatt det samme.

Endringslogg: Har presisert fakta rundt regjeringens norskkrav 31.01.25 kl 11.05. 

Powered by Labrador CMS