Øyvind Eikrem har fått se mappen sin: NTNU og PST har hatt kontakt siden 2014

Allerede i 2014 var Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i kontakt med NTNU om Øyvind Eikrem. Det viser politidokumenter som Eikrem har fått lese og ta notater fra på politihuset, og som han har gjengitt til Khrono. 

Khrono har også bedt om å få innsyn i de samme sakene, men har fått avslag hos politiet. 

Politiets sikkerhetstjeneste er satt til å håndtere de mest alvorlige truslene mot landets sikkerhet og skal ifølge egne nettsider blant annet forebygge og etterforske ulovlig etterretningsvirksomhet, sabotasje, politisk motivert vold, terror, trusler mot myndighetspersoner og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Den såkalte Eikrem-saken endte i 2021 med et forlik mellom den daværende førsteamanuensen og NTNU til over seks millioner kroner, etter at daværende rektor Anne Borg først forsøkte å få en avskjedssak mot Eikrem igjennom i NTNUs styre (se faktaboks).

Eikrem var blant annet anklaget for å spre rasistiske ytringer på en anonym facebookprofil. 

eikrem-saken

NTNU ga rapport til PST uten å informere Eikrem.— Oppsiktsvekkende

Vil ikke kommentere

Informasjonen Eikrem har fått tilgang til i «mappen sin» hos PST, står i sterk kontrast til det som ble sagt fra NTNU-ledelsens side da det ble kjent at de i 2021 oversendte en rapport om Eikrem til PST uten å først å informere Eikrem om det. 

Den gang sa direktør Bjørn Haugstad, som selv ikke var ansatt da saken rundt Eikrem pågikk, at det så vidt han kjente til ikke hadde vært noen kontakt mellom NTNU-ledelsen og PST i saken, utover at NTNU hadde sendt over rapporten som PST ba om.

Nå viser det seg at ledende personer ved universitetet skal ha snakket med PST sju år før rapporten ble oversendt, i 2014, og igjen fem år senere, i 2019, i kjølvannet av et intervju nettstedet Resett hadde med Eikrem.

Khrono har vært i kontakt med flere av de som var ledere på forskjellige nivåer ved NTNU i det aktuelle tidsrommet og bedt dem utdype hvordan kontakten mellom PST og NTNU har vært.

Etter at Khrono henvendte oss til lederne, har NTNUs kommunikasjonsavdeling gitt beskjed om at det er direktør Bjørn Haugstad som skal svare, skriftlig, på vegne av NTNU-ledelsen.

— NTNU betrakter dette som en avsluttet personalsak. Eikrem har tidligere bedt om, og fått, innsyn i all korrespondanse som har vært mellom NTNU og PST om ham som er journalført i vårt saksbehandlingssystem. Vi finner ikke grunn til at NTNU skal dele denne type informasjon i media verken om Eikrem eller andre arbeidstakere, skriver Haugstad i en e-post til Khrono.

Informasjonen Eikrem har fått innsyn i fra NTNU, inkluderer en e-postutveksling fra 2014. Eikrem sier til Khrono at han ikke fikk denne da han ba om innsyn i opplysninger om seg selv i november 2018 og i mars 2021. Det var først i 2022 at dokumentet, ifølge Eikrem, ble oversendt av NTNU på deres initiativ.

— Hvorfor fikk Eikrem innsyn i dette først etter at han hadde inngått forliket med NTNU?

— Som tidligere påpekt finner jeg ikke grunn til å dele, eller kommentere, denne typen informasjon i media. Vi har ikke sett dokumentasjonen Eikrem viser til. Det vi har registrert i vårt saksbehandlingssystem er at NTNU har svart på henvendelser fra PST ved to tidligere anledninger, svarer Haugstad.

overvåking og registrering

PST får kritikk for å ha vært inne i Eikrem-saken

Sendte funnet brev til PST

Eikrem hadde levert doktorgraden sin ved NTNUs Institutt for sosialantropologi, og han hadde også tidligere vært ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for psykologi. Men da PST ringte ham sommeren 2014, var hans eneste tilknytning til universitetet at han lånte et kontor av en akademisk kollega og venn mens han var på sommerferie i Trondheim. 

I «mappen» som Eikrem har lest og som han både gjengir skriftlig og i samtale med Khrono, skriver «Politibetjent 3» at det våren 2014 ble oppdaget «flere skriv og tegninger på ei oppslagstavle ved Sosialantropologisk institutt». 

Etter hva Khrono forstår skal det blant annet være snakk om en håndfull høyreradikale karikaturtegninger.

Karikaturene ble koblet til Eikrem da det ble funnet en kopi av et brev i en kopimaskin på instituttet, ifølge Eikrems avskrift fra PSTs arkiver. 

Eikrem avviser overfor Khrono å noen gang ha hatt noe med disse karikaturene å gjøre.

— Og jeg var ukjent med at karikaturbedømmelse var noe PST driver med, sier han.

Brevet som ble funnet i kopimaskinen, var adressert til Jean-Marie Le Pen i det franske politiske partiet Front National, og Eikrem sto oppført som avsender. 

Eikrem bekrefter at det omtalte brevet var en kopi av et brev han hadde sendt til den franske partilederen.

— At jeg har et politisk engasjement er allment kjent. Hvorfor et slikt brev, og noen karikaturer, skulle angå rikets sikkerhet, er helt uforståelig, sier han.

— Hva sto i brevet?

— Ikke noe dramatisk. Det var et brev av typen takk for sist, det var hyggelig å hilse på deg, håper det står bra til, god sommer og takk for den innsatsen du gjør politisk. Hadde det vært terrorplaner eller oppskrifter på bomber hadde jeg forstått at PST hadde vært interessert.

NTNU

Eikrem får ikke sparken, men sluttpakke og fri fra arbeidsplikt ved NTNU de neste fem årene

PST tok kontakt først

Khrono har sett e-postutvekslingen fra 2014 som Eikrem har fått innsyn i, hvor kontorsjefen ved Institutt for sosialantropologi, der Eikrem hadde levert doktorgraden sin ni år tidligere, «som avtalt» oversender politiet en «kopi av dette brevet».

«Takk for god og rask respons», lyder svaret fra politiet. Adressen brevet er sendt til, samt navnet på vedkommende i politiet som svarer, er sladdet. 

— Jeg husker at det var PST som tok kontakt med meg, og ikke jeg som tok kontakt med PST, sier kontorsjefen til Khrono, og påpeker at mye har gått i glemmeboken over ti år senere.

Hvordan PST visste at hun hadde brevet, vet hun ikke.

I e-postene kommer det fram at både instituttleder Harald Aspen, HMS-koordinatoren ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap og en juridisk rådgiver i staben til den daværende organisasjonsdirektøren Ida Munkeby deltok i et møte «der denne saken ble diskutert».

I e-posttråden kommer det også fram at politiet ville orientere NTNUs sikkerhets- og beredskapsleder «om de tiltak vi akter å gjennomføre for å forebygge en uheldig utvikling i denne saken.»

NTNU

Hemmelig forslag til vedtak i Eikrem-saken. Professor advarer mot Kafka-prosesser

«Bekymringssamtale»

Funnet av brevet til Le Pen i en kopimaskin tilknyttet instituttet førte til at nevnte «Politibetjent 3» i PST Trøndelag ba om et møte med Eikrem i sommerferien 2014. Under møtet viste PST-betjenten Eikrem blant annet karikaturene og kopien av brevet til Le Pen, forteller Eikrem.

— Jeg skjønner ikke hva denne tjenestemannen var på jakt etter. Han bladde gjennom en bunke papirer i rask rekkefølge og ville at jeg skulle kommentere dem. Jeg stilte han en rekke motspørsmål som han ikke kunne svare på, slik som hvorfor PST er interessert i dette og hva det har med meg å gjøre. Men episoden har vakt stor lystighet de gangene jeg har gjenfortalt den til andre ansatte ved NTNU, sier Eikrem.

I Eikrems mappe omtales møtet som en bekymringssamtale.

— Du sa i 2022 at det er «helt absurd» at PST kunne være interessert i deg. Samtidig visste du at de har vært interessert i deg tidligere?

— Det var også helt absurd. At en person som sier han jobber i PST ringer meg og vil ta et uformelt møte, er ikke noe jeg på noen måte kan lastes for.

Alt er slettet

Eikrem forteller at PSTs assisterende direktør Inga Bejer Engh i et brev  22. mai 2024 har bekreftet de har slettet alle opplysninger om ham.

«For ordens skyld kan det opplyses at opplysningene om Eikrem er slettet fra PSTs etterretningsregister», skriver Engh i brevet, som er en del av avskriftene Eikrem har gjengitt til Khrono.

— Det har selvfølgelig aldri vært noe grunnlag for at PST skulle overvåke meg, noe EOS-utvalgets uttalelse fra 2021 og PSTs egen sletting av opplysninger fra 2024 viser. Men PST er jeg ganske uinteressert i. Med NTNU, min arbeidsgiver, stiller imidlertid saken seg annerledes, sier Eikrem.

— Hvorfor mener du det er galt av NTNU å gå til PST, hvis det var sånn at de var bekymret for hva du drev med?

— Fordi det opplagt ikke finnes noen holdepunkter som skulle tilsi at dette er noe som angår rikets sikkerhet. Det er snakk om påstander om at noen har hengt opp noen karikaturer på en korktavle, og et helt udramatisk brev til en politiker, sier Eikrem.

Les også: Brevet/klage fra EOS-utvalget

— I tillegg er det prinsipielt problematisk at en arbeidsgiver fungerer som en etterretningsaktør overfor sine arbeidstakere. At NTNU overhodet har involvert seg her, eller har tenkt tanken på at dette er noe for PST, viser en helt utrolig svikt i dømmekraft. Og her snakker vi om den kollektive beslutningen til en såkalt kunnskapsorganisasjon.

— At NTNU har opptrådt på PSTs vegne, er en påstand som mangler grunnlag, svarer  NTNU-direktør Haugstad.

— NTNU vet ikke foranledningen til hvordan opplysninger skal ha blitt delt med politiet. Samtidig vil jeg understreke at ansatte har anledning til å varsle andre offentlige myndigheter om alvorlige hendelser, uten å orientere arbeidsgiver om at de har varslet, skriver han til Khrono.

ntnu

Har brukt 3 millioner på advokat i Eikrem-saken

— Opprettholde dialog

Videre står det i «mappen» til Eikrem, som han har gjengitt til Khrono, at PST ønsket å «opprettholde dialog med NTNU» i mars 2019. På dette tidspunkt var han ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, etter å ha blitt med over fra Høgskolen i Sør-Trøndelag i forbindelse med fusjonen.

I dokumentene vises det til karikaturene, og også til intervjuet Eikrem gjorde med  Resett i forbindelse med en drapssak i Trondheim.

«NTNU har utfordringer med Øyvind EIKREM som er førsteamanuensis på Institutt for sosialt arbeid, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap» står det i notatene.

«++ LINJELEDERKOMMENTAR: — DE Trøndelag velger å registrere dette for å bruke noe tid på å verifisere om noe av EIKREM’s budskap kan ha voldelig intensjon. Ved å opprettholde dialog med NTNU og få varsel når EIKREM uttrykker seg på nytt rasistisk, håper vi å kunne verifisere om budskapene har voldsintensjon. KOMMENTAR SLUTT — 28.03.2019 12:16) ++»

Ett år senere er det en ny oppføring i mappen til Eikrem. I februar 2020 ble PST Trøndelag oppringt av en person ved NTNU og gjort oppmerksom på nyhetssakene med påstander om at Eikrem sto bak en falsk Facebook-profil. Filter nyheter var først ute med saken. 

En sentral kilde ved NTNU som Khrono har snakket med, forteller at det på dette tidspunktet var dialog mellom fakultetsledelsen, ved dekan Marit Reitan, og PST om Eikrem.

Marit Reitan ønsker ikke å kommentere dette, og viser til uttalelsene fra Bjørn Haugstad.

— Bakgrunnen for kontakten som PST kan ha hatt med ansatte ved NTNU, eller hvordan PST har vurdert opplysningene de kan ha fått, har vi ikke grunnlag for å uttale oss om, sier Haugstad.

NTNU

Meiner Eikrem-saka ved NTNU ikkje skulle vore i media

— Reitan var pådriver

— Jeg har to ganger, både i 2018 og 2020, bedt NTNU om innsyn i alle opplysninger de har om meg, uten at noe av dette har kommet frem, sier Eikrem.

Han viser til at Marit Reitan var dekan både i 2014 og i 2019.

— Reitan var pådriveren i avskjedssaken mot meg. Den presise sammenhengen mellom PST-kontakten og avskjedssaken er et nøkkelpunkt. Nå er jeg nødt til å be om juridisk bistand, for dette mener jeg er ytterst alvorlig, sier Eikrem.

Heller ikke påstanden om at hun var pådriver i avskjedssaken ønsker Reitan å kommentere.

Eikrem mener også at NTNU ikke har ivaretatt ham som ansatt, slik de som arbeidsgiver er forpliktet til.

— Det er jo åpenbart at dette er noe flere har visst om, og som har ligget lagret et sted, men når jeg spør om dette, nekter de for alt. Er det en rimelig fremgangsmåte overfor en arbeidstaker? At universitetet kjører en skjult prosess med PST, og nekter for det etterpå?

Eikrem håper nå på advokatbistand til å gå gjennom saken punkt for punkt.

— Det hele var en skinnprosess. De er sinte på meg, har noen forestillinger om at jeg er en fæl fyr, og derfor vil de kvitte seg med meg. De har rett og slett oppkonstruert en avskjedssak, og i dette har PST på et eller annet vis inngått. Jeg ante allerede da de kjørte avskjedssaken at det var et bakteppe der. Sånt skjer jo ikke uten videre. Men nå kan ting dokumenteres.

Til Khrono understreker NTNU-direktør Haugstad at det ikke er noen sammenheng mellom avskjedssaken og PST sin befatning med Eikrem.

— De som forberedte behandlingen av avskjedssaken i styret, var ikke kjent med kontakten som tidligere hadde vært med PST. Forliket var avslutningen på en langvarig og betent personal- og arbeidsmiljøsak. Det er nå gått over tre år siden avtalen ble inngått. Som arbeidsgiver har vi siden forholdt oss til dette forliket.

eikrem-saken på NTNU

Kan ikke bevise at Eikrem sto bak hatefulle ytringer

PST avslo innsynsbegjæring

Khrono har også bedt PST om innsyn i dokumenter og korrespondanse knyttet til Øyvind Eikrem, men fått avslag.

«Politiregisterloven § 66 slår fast at reglene om innsyn ikke gjelder for PST. Eventuelle opplysninger PST har om Øyvind Eikrem er det dermed ikke innsyn i. Anmodningen om innsyn skal på denne bakgrunn avvises etter politiregisterloven § 66 første og annet ledd, jf. politiregisterforskriften § 22—1 annet ledd jf. fjerde ledd.

Det presiseres at avvisningen av innsynsanmodningen verken innebærer en bekreftelse på eller avkreftelse av hvorvidt det er registrert opplysninger om Øyvind Eikrem», skriver PST i en e-post til Khrono.
Eikrem selv har fått innsyn fordi han er part i saken. 

redaksjonell kommentar

Problematisk gransking av rasistiske ytringer ved NTNU