Akademisk ytringsfridom

Overlevering av Kierulf-utvalet sin rapport utsett

Nytt tidspunkt vil kome snart, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Førsteamanuensis Anine Kierulf skulle etter planen legge fram rapporten til ekspertutvalet som er sett ned for å sjå på kåra til den akademiske ytringsfridomen måndag.

Ketil Blom Haugstulen

Tekst: Ragnhild Vartdal ragnhild.vartdal@khrono.no

Publisert 20.03.2022 - 12:45

På tampen av juli i fjor sette Kunnskapsdepartementet ned ei ekspertgruppe på seks, med Anine Kierulf i spissen, som skulle sjå på kåra til den akademiske ytringsfridomen.

Måndag skulle utvalet etter planen legge fram si utgreiing og kome med ei rekke forslag.

Framlegginga er no utsett, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Det skjer grunna sjukdom, får Khrono opplyst. Departementet vil kome med ein ny dato snarast råd.

FAKTA

Rapport om akademisk ytringsfrihet

21. mars skulle Kierulf-utvalget etter planen legge frem sin rapport om akademisk ytringsfrihet til Kunnskapsdepartementet. Utvalget ble nedsatt i juli 2021 av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Utvalgets mandat har blant annet vært å:

Beskrive mulige trusler mot akademisk frihet.
Gi et grunnlag for å diskutere akademias bidrag til samfunnsdebatten.
Vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre akademiske ansattes ytringsfrihet.

Ekspertgruppen er ledet av jurist, førsteamanuensis og spesialrådgiver Anine Kierulf (Universitetet i Oslo og Norges Institusjon for menneskerettigheter).

Øvrige medlemmer har vært:

Gunnar Bowim (rådgiver, NTNU)
Saira Basit (dekan ved Forsvarets høgskole)
Sofie Høgestøl (jurist og førsteamanuensis ved UiO)
Magnus Dybdahl (fag- og forskningspolitisk ansvarlig, NSO)
Vidar Helgesen (direktør i Nobelstiftelsen, Stockholm)

Khrono har invitert seks eksperter på akademisk ytringsfrihet til å skrive innlegg som oppvarming til rapportlanseringen. Les også:

Dette er mandatet

Utvalet har sett på korleis ein kan styrke den akademiske ytringsfridomen til dei forskarar og akademikarar og korleis vi som samfunn, men også institusjonane dei jobbar ved, kan verne og støtte opp om denne fridomen.

Blant tiltaka utvalet vil foreslå, vil det vere endringar i universitets- og høgskulelova (UH-lova).

I mandatet står det mellom anna at utvalet skal vurdere om, og i så fall korleis, lova bør endrast for å tydeleggjere dei tilsette sin akademiske ytringsfridom.

Det står også at dei skal vurdere om det trengst ytterlegare regulering av forholdet mellom ytringsfridom, akademisk fridom og dei tilsette og arbeidsgjevar sitt ansvar, for eksempel etter arbeidsmiljølova.