Debatt ● anne birgitta nilsen
OsloMet må møte flyktningkrisens behov for tolketjenester
Ukrainerne som nå kommer til Norge, vil møte mange ukvalifiserte tolker, i følge professor Anne Birgitta Nilsen ved tolkeutdanningen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Professor ved tolkeutdanningen, OsloMet
OsloMet sin nye rektor, Christen Krogh, har forstått noe viktig. I sin tiltredelsestale 7. mars fremhevet han tolkeutdanningenes rolle både med hensyn til å forstå og støtte opp under arbeidet med å ta imot den flyktningstrømmen vi vet kommer.
I tiden fremover vil det komme mange ukrainere til Norge. I ukrainernes møter med offentlig sektor i Norge vil det i flere sammenhenger bli behov for tolk. Vi som jobber med utdanning av tolker, vet at det i dette arbeidet vil bli brukt ukvalifiserte tolker, altså personer med varierende kompetanse i norsk og ukrainsk og som ikke kan tolke.
Bruken av såkalte tospråklige hjelpere i offentlig sektor er altfor stor. I Norge er det registrert behov for tolke- og oversettelsestjenester på mer enn hundre språk.
Anne Birgitta Nilsen, professor ved tolkeutdanningen (OsloMet)
Det er derfor behov for å minne om hva en tolk er og å understreke forskjellen på en tolk og en tospråklig person. Vi har mye forskning som viser hvor galt det kan gå når leger, dommere og advokater, politifolk og andre i offentlig sektor benytter ufaglærte som tolker.
Den nye tolkeloven som trådte i kraft 1. januar i år bygger på denne forskningen og er utformet for å sikre forsvarlig kommunikasjon i offentlig sektor. Vi som jobber med tolkeutdanning, er svært glade for denne loven og vi ser nødvendigheten av den nærmest daglig.
Bruken av såkalte tospråklige hjelpere i offentlig sektor er altfor stor. I Norge er det registrert behov for tolke- og oversettelsestjenester på mer enn hundre språk. I 2020 ble kun 48 prosent av 653 000 tolkeoppdrag utført av en kvalifisert tolk i offentlig sektor.
Forskning har vist at ansatte i offentlig tjeneste i mange situasjoner trenger bistand fra tolk for å oppfylle sin veilednings- og informasjonsplikt, for eksempel for å sikre riktige diagnoser og behandling i helsesektoren og for å unngå uriktige dommer fra rettsvesenet.
Jeg har selv bidratt til en del av denne forskningen i Norge. I min forskning på politiavhør så jeg særlig eksempler på hvordan den tospråklige hjelperen gikk utover sin rolle som tolk og la til egne fortolkninger og oppfatninger. På den måten oppsto en slags skinnkommunikasjon mellom polititjenestemannen og den avhørte der bare den såkalte tolken hadde oversikt over alt som ble sagt.
Det finnes også forskning som viser at folk har fått feil diagnoser og behandling som resultat av ukvalifiserte tolker i helsevesenet.
Tolking er mangfold i praksis. Ingen andre universiteter i verden utdanner tolker i så mange språk som OsloMet. De aller fleste universiteter i verden utdanner tolker i noen få språk, som oftest i de store verdensspråkene som engelsk, spansk arabisk og kinesisk, og de tilbyr de samme språkene hvert år.
Ved OsloMet har vi valgt en modell som er mer tilpasset arbeidslivets behov for tolketjenester. Det betyr at vi hvert år tilbyr ulike språk. Siden oppstart i 2007 har vi utdannet tolker i 58 språk. Det er vi veldig stolte av.
En slik fleksibel utdanning tilpasset samfunnets behov koster selvfølgelig. Tolkestudentene trenger mange timer øvelse for å kunne tolke på en slik måte at hen blir minst mulig forstyrrende for dem som skal snakke sammen. Våre studenter må trene opp hukommelsen og lære seg en notatteknikk som fungerer som støtte for hukommelsen.
Ikke minst må en tolk ha et vokabular som går langt utover det vanlige språkbrukere har.
Ved OsloMet sine tolkeutdanninger er vi stolte av det språkmangfoldet våre ansatte representerer – i alt 19 ulike språk blant våre fast ansatte og cirka 50 språk i vårt nettverk av timelærere, som vi er helt avhengige av for å utvikle studentenes vokabular i begge språk – norsk og tolkespråket.
Ja, som vår nye rektor sier, spiller tolkeutdanningene en viktig rolle i arbeidet med å ta imot flyktningstrømmen og i å ivareta alle dem som allerede bor i Norge og som ikke behersker norsk.
Men vi trenger også hjelp av alle dem som utdanner brukere av tolketjenester. Det er de som utdanner lærere, fysioterapeuter, jordmødre, sykepleiere, barnevernsarbeidere og en rekke andre profesjonsutøvere. Å kunne kommunisere via tolk er ikke en medfødt kompetanse, men noe som må læres gjennom praktiske øvingsopplegg. Vi tilbyr slike kurs og vi ønsker oss strukturer som gjør tverrfaglig samarbeid mellom profesjonsutdanningene enklere.
Vi trenger også økonomiske rammer som først og fremst er tilpasset et krevende samfunnsoppdrag og dernest for å opprettholde vår status som det landet og universitetet i verden som utdanner tolker i flest språk.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut