Debatt ● anne birgitta nilsen

OsloMet må møte flyktningkrisens behov for tolke­tjenester

Ukrainerne som nå kommer til Norge, vil møte mange ukvalifiserte tolker, i følge professor Anne Birgitta Nilsen ved tolkeutdanningen.

— Ingen andre universiteter i verden utdanner tolker i så mange språk som OsloMet, skriver Anne Birgitta Nilsen.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Anne Birgitta Nilsen
Anne Birgitta Nilsen
Professor ved tolkeutdanningen, OsloMet

OsloMet sin nye rektor, Christen Krogh, har forstått noe viktig. I sin tiltredelsestale 7. mars fremhevet han tolkeutdanningenes rolle både med hensyn til å forstå og støtte opp under arbeidet med å ta imot den flyktningstrømmen vi vet kommer.

I tiden fremover vil det komme mange ukrainere til Norge. I ukrainernes møter med offentlig sektor i Norge vil det i flere sammenhenger bli behov for tolk. Vi som jobber med utdanning av tolker, vet at det i dette arbeidet vil bli brukt ukvalifiserte tolker, altså personer med varierende kompetanse i norsk og ukrainsk og som ikke kan tolke.

Bruken av såkalte tospråklige hjelpere i offentlig sektor er altfor stor. I Norge er det registrert behov for tolke- og oversettelsestjenester på mer enn hundre språk.

Anne Birgitta Nilsen, professor ved tolkeutdanningen (OsloMet)

Det er derfor behov for å minne om hva en tolk er og å understreke forskjellen på en tolk og en tospråklig person. Vi har mye forskning som viser hvor galt det kan gå når leger, dommere og advokater, politifolk og andre i offentlig sektor benytter ufaglærte som tolker.

Den nye tolkeloven som trådte i kraft 1. januar i år bygger på denne forskningen og er utformet for å sikre forsvarlig kommunikasjon i offentlig sektor. Vi som jobber med tolkeutdanning, er svært glade for denne loven og vi ser nødvendigheten av den nærmest daglig.

Bruken av såkalte tospråklige hjelpere i offentlig sektor er altfor stor. I Norge er det registrert behov for tolke- og oversettelsestjenester på mer enn hundre språk. I 2020 ble kun 48 prosent av 653 000 tolkeoppdrag utført av en kvalifisert tolk i offentlig sektor.

Forskning har vist at ansatte i offentlig tjeneste i mange situasjoner trenger bistand fra tolk for å oppfylle sin veilednings- og informasjonsplikt, for eksempel for å sikre riktige diagnoser og behandling i helsesektoren og for å unngå uriktige dommer fra rettsvesenet.

Jeg har selv bidratt til en del av denne forskningen i Norge. I min forskning på politiavhør så jeg særlig eksempler på hvordan den tospråklige hjelperen gikk utover sin rolle som tolk og la til egne fortolkninger og oppfatninger. På den måten oppsto en slags skinnkommunikasjon mellom polititjenestemannen og den avhørte der bare den såkalte tolken hadde oversikt over alt som ble sagt.

Det finnes også forskning som viser at folk har fått feil diagnoser og behandling som resultat av ukvalifiserte tolker i helsevesenet.

Tolking er mangfold i praksis. Ingen andre universiteter i verden utdanner tolker i så mange språk som OsloMet. De aller fleste universiteter i verden utdanner tolker i noen få språk, som oftest i de store verdensspråkene som engelsk, spansk arabisk og kinesisk, og de tilbyr de samme språkene hvert år.

Nyeste artikler

Mest lest

Ved OsloMet har vi valgt en modell som er mer tilpasset arbeidslivets behov for tolketjenester. Det betyr at vi hvert år tilbyr ulike språk. Siden oppstart i 2007 har vi utdannet tolker i 58 språk. Det er vi veldig stolte av.

En slik fleksibel utdanning tilpasset samfunnets behov koster selvfølgelig. Tolkestudentene trenger mange timer øvelse for å kunne tolke på en slik måte at hen blir minst mulig forstyrrende for dem som skal snakke sammen. Våre studenter må trene opp hukommelsen og lære seg en notatteknikk som fungerer som støtte for hukommelsen.

Ikke minst må en tolk ha et vokabular som går langt utover det vanlige språkbrukere har.

Ved OsloMet sine tolkeutdanninger er vi stolte av det språkmangfoldet våre ansatte representerer – i alt 19 ulike språk blant våre fast ansatte og cirka 50 språk i vårt nettverk av timelærere, som vi er helt avhengige av for å utvikle studentenes vokabular i begge språk – norsk og tolkespråket.

Ja, som vår nye rektor sier, spiller tolkeutdanningene en viktig rolle i arbeidet med å ta imot flyktningstrømmen og i å ivareta alle dem som allerede bor i Norge og som ikke behersker norsk.

Men vi trenger også hjelp av alle dem som utdanner brukere av tolketjenester. Det er de som utdanner lærere, fysioterapeuter, jordmødre, sykepleiere, barnevernsarbeidere og en rekke andre profesjonsutøvere. Å kunne kommunisere via tolk er ikke en medfødt kompetanse, men noe som må læres gjennom praktiske øvingsopplegg. Vi tilbyr slike kurs og vi ønsker oss strukturer som gjør tverrfaglig samarbeid mellom profesjonsutdanningene enklere.

Vi trenger også økonomiske rammer som først og fremst er tilpasset et krevende samfunnsoppdrag og dernest for å opprettholde vår status som det landet og universitetet i verden som utdanner tolker i flest språk.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

student anne birgitta nilsen debatt tolkeutdanning krig meninger oslomet språk tolk ukraina
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS