Debatt ● silje ohren strand

Tolking må anerkjennes som ferdighetsfag

Profesjonalisering basert på forskningsbasert utdanning er motgift mot at Norge ender opp med en overvekt av utøvere av tolkeprofesjonen med en språktest og et helgekurs på CV-en.

— Å utdanne profesjonsutøvere handler ikke bare om å gi enkeltindivider et eksamensbevis, men også å skape grunnlaget for et større kollegium av utdannete profesjonsutøvere som aktivt og med høy faglig integritet legger premissene for yrkesutøvelsen, skriver Silje Ohren Strand.
Silje Ohren Strand
Universitetslektor Silje Ohren Strand
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ved Seksjon for tolkeutdanning ved OsloMet har vi fulgt debatten mellom førsteamanuensis Åse Johnsen ved Universitetet i Bergen og førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, OsloMet, Hilde Fiva Buzungu. Vi berømmer debattantene for å belyse noen viktige utfordringer på feltet.

Johnsen fremhever at utdanningsordningene innen tolkefeltet fortsatt tildeles for lite ressurser, og at tolkefeltet i Norge i dag preges av mangelfull tilgang på kvalifiserte – utdannete – tolker.

Først når tolkeutdanningene er styrket nok til å etterkomme samfunnets behov og det offentlige er bevisst nok på kvaliteten i tjenesten, først da drar vi i samme retning

Silje Ohren Strand, universitetslektor ved OsloMet

Johnsen henviser til den nye tolkeloven som «skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjenester fra offentlige organer. Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard», og hun understreker helt essensielt at tolk som en profesjonsutøver alltid har to tolkebrukere: både den som ikke kan norsk og den offentlige tjenesteyteren, som behøver gode tolker for å kunne utføre jobben sin forsvarlig.

Fiva Buzungu løfter frem forskningsstudier og statistikk som viser at private formidlingsbyråer stiller med tolker uten tolkefaglige kvalifikasjoner. Dette er et viktig perspektiv og danner også noe av bakgrunnen for tolkeloven: å lovfeste offentlig tjenesteyters ansvar for å bestille kvalifisert tolk, når vedkommende behøver kvalifisert tolketjeneste for å kunne kommunisere forsvarlig med sine tjenestemottakere.

Debattens kjernespørsmål: Er utdanningstilbudet innen tolking i offentlig sektor tilstrekkelig? Finnes det nok kvalifiserte tolker til å dekke samfunnets tolkebehov? Og hva vil det si å være kvalifisert?

Dette er ikke spørsmål som kan besvares som et enten/eller, men heller et både/og. Det er fordi profesjonaliseringen av tolkeyrket fortsatt ikke er godt nok fundamentert, selv om nødvendige kvalifikasjonsordninger er på plass. Vi har et godt kvalifiseringssystem i Norge og utmerker oss i internasjonal sammenheng. Tross alt dette har vi fortsatt for få utdannete tolker.

Fiva Buzungu sier videre:

«Det er behov for forskning på dekningsgraden av tolker på de ulike språkene hvor offentlige organer har behov for tolk, men jeg vil mene at det per i dag ikke er grunnlag for å si at offentlige organers problemer med å etterleve tolkelovens § 7 om krav til kvalifisert tolk gjennomgående skyldes for få tolker eller for få studieplasser ved tolkeutdanninger.»

Johnsen adresserer denne påstanden i sitt tilsvar, gjennom å vise til hvor få tolker som er oppført i Nasjonalt tolkeregister i dag: 1614 personer, hvorav 765 er oppført i kategori E og følgelig ikke har noen tolkefaglig utdanning.

Videre er det kun under halvparten av disse som jobber fulltid som tolk, mens godt over halvparten melder å jobbe deltid eller sporadisk som tolk. Det sier seg selv, påpeker Johnsen, at det er umulig å dekke gjennomsnittlig 2000 tolkeoppdrag per dag med 1614 enkeltpersoner. Det er ikke på langt nær utdannet mange nok tolker til å dekke behovet for kvalifisert tolk i Norge i dag: Landet er langstrakt, og distriktene mange.

Fiva Buzungu framholder videre at dersom det ikke finnes nok kandidater til opptaksprøven for tolkeutdanningen på språk som mabaan, «vil ikke all verdens utbygging av studietilbud i tolking kunne bøte på dette.»

La oss se på tall på uteksaminerte bachelorstudenter: Til sammen 90 studenter har til nå gjennomført det 4-årige bachelorløpet i tolking i offentlig sektor ved OsloMet. Siden BA-studiet ble opprettet i 2017 og den første uteksamineringen av BA-studenter fant sted høsten 2020 er 90 enkeltpersoner i til sammen 8 språk uteksaminert. Det er et viktig steg, men et svært lite tall sett i forhold til alle som tar tolkeoppdrag i dag.

Nyeste artikler

Mest lest

Dette handler altså ikke om å ta tempen på rekrutteringen til et bestemt enkeltspråk på et visst tidspunkt. Selv om det ikke finnes nok rekrutter til forsvaret i en region på et visst tidspunkt, bygger man ikke ned forsvaret. En tolkeutdanning som skal bestrebe seg på å dekke samfunnets tolkebehov innen de til enhver tid mest etterspurte 100 språk er nødt til å rustes opp med bemanning, fleksibilitet og ressurser for å etterkomme behovet.

Johnsens bekymring over hvor hensiktsmessig det er å kalle laveste kategori med tolker «kvalifiserte», er reell og deles av oss. Kategori E i tolkeregisteret var tidligere ment som rekrutteringskategori, men i dag oppføres kandidatene som kvalifiserte tolker – selv om de bare besitter en tospråklig test og et helgekurs om tolkens ansvarsområde, slik Johnsen helt riktig påpeker.

I hvilke andre profesjoner holder det med et helgekurs? Foretrekker man å bistås av en profesjonsutøver med helgekurs, eller av en med en omfattende utdanning innen yrket? Hvem skal ha mandatet til å definere at første alternativ er tilstrekkelig: det offentlige eller private tolkeformidlere?

Vi deler Fiva Buzungus og Johnsens syn på problemet med private formidleres manglende kvalitetsvurderinger. Men vi har forvaltningsloven, vi har nettopp fått på plass en tolkelov – hvorfor er da kvalifiseringssystemet og tilgangen til kvalifiserte tolker fortsatt så vanskelig å navigere i for tolkebrukerne?

Dette mener vi henger sammen med (den mangelfulle) satsingen på utdanning. Tolkeutdanningen er plassert i en finansieringskategori som ikke tar høyde for at tolking er et ferdighetsfag. Dette gir utdanningen svært stramme budsjetter og liten fleksibilitet, noe som igjen medfører at tilveksten av tolker i de høyeste kategoriene skjer i skilpaddetempo.

En profesjonaliseringsprosess skal jo øke den enkelte tolkebrukers forståelse for hva kvalifikasjon innen tolkeyrket innebærer, og dermed muligheten til å navigere i tolketilbudet. Profesjonalisering basert på forskningsbasert utdanning er motgift mot at Norge ender opp med en overvekt av utøvere av tolkeprofesjonen med en språktest og et helgekurs på CV-en.

Å utdanne profesjonsutøvere handler ikke bare om å gi enkeltindivider et eksamensbevis, men også å skape grunnlaget for et større kollegium av utdannete profesjonsutøvere som aktivt og med høy faglig integritet legger premissene for yrkesutøvelsen.

Først når tolkeutdanningene er styrket nok til å etterkomme samfunnets behov og det offentlige er bevisst nok på kvaliteten i tjenesten, først da drar vi i samme retning om å etterleve bestemmelsene i Lov om offentlige organers bruk av tolk.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

ferdighetsfag silje ohren strand åse johnsen seksjon for tolkeutdanning profesjon nasjonalt tolkeregister meninger hilde fiva buzungu tolk debatt tolkeutdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS