Debatt ● silje bringsrud fekjær

Førstegenerasjons­studenter: Fremmede i paradis?

Følelsen av å ikke passe inn, er en av årsakene til at mange studenter tenker at høyere utdanning ikke er noe for dem og velger å slutte.

— Hvorvidt akademia er paradis, vil vel de fleste av oss som kjenner sektoren innenfra oppleve som diskutabelt. At mange studenter føler seg som fremmede i møtet med høyere utdanning, er imidlertid hevet over tvil, skriver Silje Bringsrud Fekjær.
Silje Bringsrud Fekjær
Fung. prorektor for utdanning Silje Bringsrud Fekjær
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studenter som er de første i sin familie som tar utdanning, har hittil fått mer oppmerksomhet i forskningen enn hos utdanningsinstitusjonene og politikerne. Men kanskje er tiltak rettet mot integreringen av alle studenter, vel så viktige som spesifikke tiltak for førstegenerasjonsstudentene.

«Strangers in paradise» er tittelen på en av de mest siterte forskningsartiklene om førstegenerasjonsstudenter i høyere utdanning. Hvorvidt akademia er paradis, vil vel de fleste av oss som kjenner sektoren innenfra oppleve som diskutabelt. At mange studenter føler seg som fremmede i møtet med høyere utdanning, er imidlertid hevet over tvil.

Allerede for 40 år siden viste Pierre Bourdieu hvordan denne følelsen av fremmedhet kan være særlig sterk hos de som ikke har foreldre som selv har tatt utdanning. I høyere utdanning er det egne koder for hvordan du skal snakke, hvordan du skal tenke, hvordan du skal kle deg og hvordan du skal te deg. Følelsen av å ikke passe inn, er en av årsakene til at mange studenter tenker at høyere utdanning ikke er noe for dem og velger å slutte.

Jonas R. Kunst gjør en viktig innsats for å løfte frem denne gruppen, og etterlyser egne tiltak for førstegenerasjonsstudenter. En fare med å lage egne «støttetiltak» for akkurat denne gruppen, er imidlertid at inntrykket av at dette er en gruppe som er utenfor i akademia, forsterkes.

Umiddelbart er det også vanskelig å tenke seg effektive tiltak som er rettet spesielt mot førstegenerasjonsstudenter (selv om vi gjerne er åpne for forslag). Kanskje er løsningen heller å satse mer på tiltak som tilbys til alle studenter, men som kan ha spesiell betydning for førstegenerasjonsstudentene.

Så hva kan vi gjøre for å motvirke følelsen av fremmedhet blant de som starter i høyere utdanning? Et første steg er å vurdere hvordan vi ordlegger oss. Et avansert språk brukes i noen tilfeller som et forsøk på å markere faglig nivå eller distanse. Kanskje har personer og fagmiljøer som selv ikke opplever at de har en trygg posisjon i akademia, et ekstra behov for å forsøke å markere seg med å bruke det de håper oppfattes som et avansert akademisk språk?

I realiteten taper vi imidlertid når vi uttrykker oss på en måte som hverken studentene eller omverdenen forstår. Å skrive så enkelt som mulig – men ikke enklere – burde være et mål i all akademisk kommunikasjon.

I høyere utdanning er det egne koder for hvordan du skal snakke, hvordan du skal tenke, hvordan du skal kle deg og hvordan du skal te deg.

Silje Bringsrud Fekjær, OsloMet

Varierte vurderingsformer er også et virkemiddel for å inkludere ulike grupper studenter. Muntlig eksamen kan gi fordeler til studenter som er vokst opp i en akademisk familie og mestrer den «riktige» måten å uttrykke seg og fremstå på – altså den måten som sensor kjenner seg igjen i og verdsetter. På den andre siden kan en tradisjonell skoleeksamen gi utfordringer for andre grupper, som dyslektikere.

I løpet av studieløpet bør det være et mål at studentene våre evalueres ut fra flere ulike vurderingsformer. Ved OsloMet jobber vi nå for å få inn mer varierte vurderingsformer i studiene våre, blant annet for å gi ulike grupper av studenter sjansen til å vise hva de har lært på en best mulig måte.

Å føle seg integrert i studiemiljøet er viktig for å unngå frafall. Tanja Askviks forskning fra Senter for profesjonsstudier ved OsloMet viser at de sosiale forskjellene i frafall er mindre i de kortere og mer anvendte profesjonsutdanningene, som sykepleier, politi- og ingeniørutdanning. I disse utdanningene har altså førstegenerasjonsstudentene lavere sannsynlighet for å falle fra, og nokså lik sannsynlighet som medstudenter med høyt utdannede foreldre. Kanskje skyldes det at disse utdanningsmiljøene i større grad lykkes med å integrere studentene sine, og å ta dem imot på en god måte.

For tiden satser vi spesielt på studentmentorer, introduksjonskurs og studentaktive undervisningsformer. Hvis vi lykkes med dette, kan vi forhåpentligvis motvirke følelsen av fremmedhet både hos førstegenerasjonsstudenter og andre.

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

debatt pierre bourdieu oslomet - storbyuniversitetet meninger klassereise tanja askvik jonas r kunst førstegenerasjonsstudenter silje bringsrud fekjær akademia strangers in paradise
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS