Førstegenerasjons­studenter: Fremmede i paradis?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studenter som er de første i sin familie som tar utdanning, har hittil fått mer oppmerksomhet i forskningen enn hos utdanningsinstitusjonene og politikerne. Men kanskje er tiltak rettet mot integreringen av alle studenter, vel så viktige som spesifikke tiltak for førstegenerasjonsstudentene.

«Strangers in paradise» er tittelen på en av de mest siterte forskningsartiklene om førstegenerasjonsstudenter i høyere utdanning. Hvorvidt akademia er paradis, vil vel de fleste av oss som kjenner sektoren innenfra oppleve som diskutabelt. At mange studenter føler seg som fremmede i møtet med høyere utdanning, er imidlertid hevet over tvil.

Allerede for 40 år siden viste Pierre Bourdieu hvordan denne følelsen av fremmedhet kan være særlig sterk hos de som ikke har foreldre som selv har tatt utdanning. I høyere utdanning er det egne koder for hvordan du skal snakke, hvordan du skal tenke, hvordan du skal kle deg og hvordan du skal te deg. Følelsen av å ikke passe inn, er en av årsakene til at mange studenter tenker at høyere utdanning ikke er noe for dem og velger å slutte.

Jonas R. Kunst gjør en viktig innsats for å løfte frem denne gruppen, og etterlyser egne tiltak for førstegenerasjonsstudenter. En fare med å lage egne «støttetiltak» for akkurat denne gruppen, er imidlertid at inntrykket av at dette er en gruppe som er utenfor i akademia, forsterkes.

les også

Førstegenerasjons-studenter er en vanskeligstilt, men «usynlig» gruppe

Umiddelbart er det også vanskelig å tenke seg effektive tiltak som er rettet spesielt mot førstegenerasjonsstudenter (selv om vi gjerne er åpne for forslag). Kanskje er løsningen heller å satse mer på tiltak som tilbys til alle studenter, men som kan ha spesiell betydning for førstegenerasjonsstudentene.

Så hva kan vi gjøre for å motvirke følelsen av fremmedhet blant de som starter i høyere utdanning? Et første steg er å vurdere hvordan vi ordlegger oss. Et avansert språk brukes i noen tilfeller som et forsøk på å markere faglig nivå eller distanse. Kanskje har personer og fagmiljøer som selv ikke opplever at de har en trygg posisjon i akademia, et ekstra behov for å forsøke å markere seg med å bruke det de håper oppfattes som et avansert akademisk språk?

I realiteten taper vi imidlertid når vi uttrykker oss på en måte som hverken studentene eller omverdenen forstår. Å skrive så enkelt som mulig – men ikke enklere – burde være et mål i all akademisk kommunikasjon.

Varierte vurderingsformer er også et virkemiddel for å inkludere ulike grupper studenter. Muntlig eksamen kan gi fordeler til studenter som er vokst opp i en akademisk familie og mestrer den «riktige» måten å uttrykke seg og fremstå på – altså den måten som sensor kjenner seg igjen i og verdsetter. På den andre siden kan en tradisjonell skoleeksamen gi utfordringer for andre grupper, som dyslektikere.

I løpet av studieløpet bør det være et mål at studentene våre evalueres ut fra flere ulike vurderingsformer. Ved OsloMet jobber vi nå for å få inn mer varierte vurderingsformer i studiene våre, blant annet for å gi ulike grupper av studenter sjansen til å vise hva de har lært på en best mulig måte.

les også

Gjorde klassereise, men føler fortsatt han snubler

Å føle seg integrert i studiemiljøet er viktig for å unngå frafall. Tanja Askviks forskning fra Senter for profesjonsstudier ved OsloMet viser at de sosiale forskjellene i frafall er mindre i de kortere og mer anvendte profesjonsutdanningene, som sykepleier, politi- og ingeniørutdanning. I disse utdanningene har altså førstegenerasjonsstudentene lavere sannsynlighet for å falle fra, og nokså lik sannsynlighet som medstudenter med høyt utdannede foreldre. Kanskje skyldes det at disse utdanningsmiljøene i større grad lykkes med å integrere studentene sine, og å ta dem imot på en god måte.

For tiden satser vi spesielt på studentmentorer, introduksjonskurs og studentaktive undervisningsformer. Hvis vi lykkes med dette, kan vi forhåpentligvis motvirke følelsen av fremmedhet både hos førstegenerasjonsstudenter og andre.

Les også:

Høyere ut­danning trenger ikke å være Høyre-utdanning

dark academia

Nå er det in å kle seg «akademisk»

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside