Debatt ● Sveinung Sundfør Sivertsen

Om hvorfor det er så vanskelig med tverrfaglig samarbeid i humaniora — og et forslag til en løsning

Hvis flere akademikere tenker over hvordan de og studentene de underviser kan bidra til å forandre samfunnet til det bedre, vil tverrfagligheten komme av seg selv.

Forventningen i akademia, kanskje særlig i humaniora, er at du skal innta en posisjon og forsvare denne. Forventningen i samfunns- og næringsliv er at du skal få til noe. Det første gjør tverrfaglig samarbeid vanskelig, det andre gjør tverrfaglig samarbeid nødvendig, skriver kronikkforfatteren.
Sveinung Sundfør Sivertsen
Filosof i Fremtenkt Sveinung Sundfør Sivertsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forleden snakket jeg med en arkitekt som har gått inn i akademia etter ti år i næringslivet. Vi snakket blant annet om mangelen på tverrfaglig arbeid på universitetet, og sammenlignet dette med opplevelsen av tverrfaglig arbeid som en selvfølge i jobbene våre utenfor akademia. 

Da jeg var stipendiat i filosofi i 2014—2019 fikk jeg råd om ikke å skrive artikler sammen med fagpersoner fra andre deler av universitetet. Da jeg gikk imot dette rådet (i en artikkel om musikk, metafor og moral), skapte det problemer for vurderingen av avhandlingen. 

Arkitekten fortalte om et nylig gjennomført doktorgradsemne i «overførbare ferdigheter» som vektla tverrfaglighet, men da først og fremst fordi stipendiatene ville trenge disse ferdighetene dersom de skulle jobbe utenfor akademia etter endt forskerkarriere. At ferdigheter knyttet til tverrfaglig arbeid også er en styrke innenfor akademisk arbeid virker fortsatt ikke å være et sentralt tema i forskerutdanningen.

Hvis det er slik, er det synd. Evnen til å jobbe tverrfaglig er helt avgjørende for å få til den type samarbeid vi trenger for å løse de enorme problemene vi har skapt for oss selv i form av den doble klima- og naturkrisen. At humaniorafagene har en sentral rolle å spille i dette, burde være åpenbart.

Det er humaniorafagene som kan identifisere og kritisere de tanke- og handlingsmønstre som har ført oss hit, og som kan bidra til å stille de spørsmålene og fremme de forslagene som lar oss finne nye måter å organisere samfunnet på. Men hvis denne kunnskapen og tenkningen faktisk skal bidra til å skape et bedre samfunn for natur, dyr og folk, må den omsettes i innspill og forslag som treffer en komplisert virkelighet bestående av overlappende hensyn og kryssende interesser. Det krever samarbeid på tvers av faggrenser.

Jeg har vært med på flere interessante seminar på mitt gamle institutt de siste ukene. Der har jeg gledet meg over igjen å kunne delta i de tidvis esoteriske og alltid engasjerende debattene som oppstår om spørsmål som på overflaten kan virke åpenbare, men som når man dykker ned i dem avslører et vell av mulige implikasjoner og følger som fordrer ytterligere undersøkelser.

At ferdigheter knyttet til tverrfaglig arbeid også er en styrke innenfor akademisk arbeid virker fortsatt ikke å være et sentralt tema i forskerutdanningen.

Sveinung Sundfør Sivertsen

Disse diskusjonene er grunnleggende kollaborative. De er preget av en stor grad av åpenhet og vilje til å hjelpe. Kanskje mer enn tilsvarende diskusjoner i næringslivet, hvor deltakerne kan ha strategiske motiv for å holde tilbake «forretningssensitiv» informasjon. Mangelen på tverrfaglighet i humaniora kan derfor neppe skyldes mangel på åpenhet eller vilje til samarbeid.

Jeg tror det handler om ulike forventninger til det man driver med.

Forventningen i akademia, særlig humaniora, er at du skal innta og forsvare en posisjon. Dette skaper en korresponderende forventning til andre om at deres rolle er å angripe denne posisjonen for å forsøke å avdekke svakheter som du i tur kan prøve å imøtekomme. Alt dette er styrt av en overordnet fortelling om at målet er å søke noe som er sant, og at sannhet er en ting som kan avdekkes gjennom nettopp denne type opposisjonell aktivitet. 

Der jeg jobber nå, er forventningen at vi skal få til noe. Om andre tror på det vi prøver å få til, har vi en korresponderende forventning til dem om at de skal hjelpe oss og samarbeide. Dette er styrt av en overordnet fortelling om at man søker å skape en praktisk forbedring, som i denne fortellingen er noe man stort sett alltid er avhengig av andre for å virkeliggjøre.

Noe av det vi jobber for, er at mer av kunnskapen i akademia skal komme samfunnet til gode. I den forbindelse snakker vi ofte med folk i humaniora om økte krav til arbeidsrelevans i utdanningen. Noen opplever dette som en utidig innblanding i og instrumentalisering av universitetets utdanningsrolle. Det kan like gjerne ses som en gyllen mulighet for humaniorafagene til å ta tilbake initiativet i den evige debatten om deres samfunnsnytte. Dagens bedrifter vet hvilke ansatte de ønsker seg, men studentene som utdannes nå skal jobbe i og gi form til fremtidens bedrifter — og disse to er bare delvis overlappende.

Dersom dagens humaniorastudenter skal være med å gi form til bedrifter som kan bidra til en levelig fremtid, så må man i utdanningen også tenke eksplisitt på hvordan studentene man underviser kan ta med seg kunnskapen og den kritiske tenkningen ut i arbeidslivet. Det trengs for å virkeliggjøre idealet om et kunnskapssamfunn der det vi gjør er basert på det vi vet. 

Dette leder meg indirekte til et forslag til hvordan man kan få mer tverrfaglighet i humaniorafagene:

Hvis flere akademikere tenker over hvordan kunnskapen de besitter skal komme samfunnet til gode, må de i større grad enn i dag arbeide ut fra forventningen om å få til noe, og i mindre grad ut fra forventningen om å innta og forsvare en posisjon.

Og hvis flere akademikere arbeider ut fra forventningen om å få til noe, vil tverrfagligheten følge av seg selv.

Som med alle empiriske påstander må denne teorien testes ut i praksis. Derfor vil jeg utfordre akademikere innen humaniora (og ellers på universitetet) som ønsker seg mer tverrfaglig samarbeid om å tenke på hvorvidt og hvordan kunnskapen de besitter kan omsettes i nye og bedre måter å organisere samfunnet på — i stort eller smått. Kall det samfunnsinnovasjon, uptake, impact eller målrettet formidling, men se om ikke denne tanken — hvordan kan den kunnskap jeg har, helt konkret bidra til et litt bedre samfunn? — ganske raskt leder deg til å finne andre med komplementære kunnskaper som du kan samarbeide med.

sveinung sundfør sivertsen tverrfaglighet debatt filosofi innovasjon meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS