Fra underskudd og krise til suksess med forskning

Når kaffemaskinene forsvinner i hver etasje, da er det magre tider. Men det var for fem år siden.

Ved studiestart nylig lovte instituttlederen de nye studentene at hvis ikke instituttet får enda flere ERC Grants i løpet av noen år, skal han spise en av sine akvariefisker. Da er det framtidstro.

 Instituttlederen heter Tor Egil Førland og han har et lite akvarium på kontoret. Der svømmer det bittesmå gruppy-fisker fram og tilbake og lever i beste velgående.

— Jeg var ikke her i de magre årene, men i dag er det lett å være instituttleder. Det er ikke lenger frykt for framtida og instituttet er et bedre sted å være, sier Førland.

— Folk fikk panikk

Både nedturen og oppturen skjedde ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (Ifikk) ved Universitetet i Oslo.

 Professor i filosofi Øystein Linnebo satt i instituttstyret da det blåste som verst.

— Det var en skummel affære. Først var det noen skyer i horisonten, så ble det verre og verre og alt tårnet seg opp. Vi fikk en forverring av prognoser av en annen verden. I løpet av ett semester økte forventet merforbruk på mer enn 35 millioner uten at vi hadde gjort noe.

 Det toppet seg med et antatt underskudd på 77 millioner kroner.

 Linnebo og Førland kaller denne perioden for de vonde årene.

— Det var mye engstelse og vi snakket om den dramatiske situasjonen på hvert eneste møte. Underskuddet ville ingen ende ta. Folk fikk panikk. Vi så ikke bunnen. Det var heller ingen som kunne fortelle oss at det blir bedre, eller at det finnes en løsning. Reaksjonen blant mange var å trykke på full alarm, noe måtte gjøres, beskriver Linnebo.

Humaniora sliter økonomisk

I vår skrev Khrono om de humanistiske fagene som har forsvunnet de siste tjue årene. For en del av disse fagene har det handlet om økonomi. Senest i mai i år diskuterte fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultetet i Bergen den faglige bemanningsplanen. Beskjeden fra dekanatet var tydelig: Det er ikke penger til å ansette i alle stillinger når nåværende ansatte går over i pensjonistenes rekker.

— Det er klart at når vi opplever at inntektene er lavere enn kostnadene, så må vi foreta oss noe, sa dekan Camilla Brautaset.

Khrono har også skrevet om odontologi ved Universitetet i Oslo, som i 2021 hadde et underskudd på 55 millioner kroner. Et tiltak som blir vurdert, er å slå sammen fakultetet med Fakultet for medisin. 

les også:

— Vi har blitt mer butikk enn vi skulle ønske

Fikk ikke eksterne midler

 Ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk var heldigvis prognoser noe helt annet enn den faktiske situasjonen.

— De fryktelige tallene var femårsprognoser. Instituttet akkumulerte aldri mer enn et underskudd på 15 millioner. Men i 2018, når du står der og ser på den bratte utforbakken og ikke vet hva som skal til for å snu, da trykker du på alle bremsene samtidig. Det virket, forteller instituttleder Tor Egil Førland.

I ettertid forstår de bedre hva som slo feil. Prognosene var ikke gode nok, det kom færre studenter, søknader om eksterne forskningsmidler slo ikke til og det ble ansatt flere i faste stillinger, og med høyere lønn enn det prognosene hadde beregnet. I tillegg ble et Senter for fremragende forskning (SFF) avsluttet i 2017. Ifølge Linnebo genererte SFF-en mange prosjektmidler som da forsvant.

— Alt som kunne gå galt, gikk galt på en gang, oppsummerer Førland.

Får napp på søknader

Fakultetet tok to store grep for å få skikk på økonomien til instituttet. I stedet for 20 millioner til en strategisk satsing på Centre for Philosophy and the Sciences, ble det bare 10 millioner. Det smertet. I to år var det ikke mulig å ansette stipendiater og det var flate kutt på driftsmidler. Det smertet. 

 Men ingen ble sagt opp.

 I dag er de mørke skyene forsvunnet. Instituttet har nå et overskudd på rundt ti millioner til tross for at de har tilsatt over ti faste vitenskapelig ansatte og enda flere midlertidige, både stipendiater og postdoktorer.

— Jeg vet ikke om noe annet filosofi-miljø i Europa som har like mange ERC Grantees som Ifikk har, sier Tor Egil Førland.

les også:

Snart like vanskelig å komme inn på filosofi som medisin

Krise avlet gode ideer

 Det europeiske forskningsrådet (ERC) har tre finansieringsordninger gjennom EUs forskningsprogram Horisont Europa: Starting Grants, Consolidator Grants og Advanced Grants.

Her utmerker filosofene seg, og Øystein Linnebo er en av dem. Han er en av to ERC Advanced Grantees (fra 2022) ved Det humanistiske fakultet. I tillegg har instituttet fire prosjekter med finansiering fra ERC: To Starting Grants og to Consolidator Grants.

Instituttet har også flere Fripro-prosjekter. Ifølge Førland ble også nye antikk-emner og en ny, mer arbeidslivsrettet masterstudieretning i kunsthistorie svært populære blant studentene.

— Da det ble krise, kom det nye ideer. De mange søknadene etter prosjektmidler var et resultat av denne. Det var mange som tenkte at vi må søke, sier Linnebo.

Nesten alle med ERC Grants hadde tilknytning til den tidligere SFF-en. At instituttet nå har så mange tildelinger, er et resultat av et langsiktig arbeid, understreker Førland og Linnebo.

 Mens det tidligere ble skrevet om hjerneflukten fra Ifikk, er det nå flere forskere som ønsker å jobbe ved instituttet.

— Det kommer folk som har lyst til å jobbe med Øystein og de andre flinke filosofene våre, sier Førland.

Har knekt koden

 Linnebo sier det er en annen stemning nå blant ansatte, men en viss forsiktighet sitter i veggene.

— For å ta ett konkret eksempel: Før den vonde tida hadde vi kaffemaskiner i alle etasjer, men de forsvant. Nå er det installert en kaffemaskin igjen, men bare i en etasje, forteller instituttleder Førland.

 Han sier det er unikt at Ifikk har så mange pågående ERC-prosjekter.

— Hvis instituttet hadde vært et eget universitet, er det bare UiO, NTNU og UiB som har flere enn vi har. Vi har mer enn alle de andre universitetene. Det sier noe om kvaliteten på forskningsmiljøet og forskningskulturen.

At instituttet har lyktes så godt med å skaffe eksterne midler, mener de kommer av en sterk kultur for å bruke de talentene de har og at ansatte hjelper hverandre med å søke. Det har skjedd en profesjonalisering av hele søkeprosessen, både faglig og administrativt.

De som har knekt koden, hjelper andre til å knekke den, ifølge Førland.

I tillegg:

— Filosofi har i lengre tid vært svært internasjonalt orientert, også i sine ansettelser, sier Linnebo. 

les også:

Forsker vil slutte med forskningsformidling

Pris til Linnebo

Enda ei fjær i hatten er det at Øystein Linnebo første september mottok forskningsprisen til Universitetet i Oslo. Bare tre andre forskere fra Det humanistiske fakultet har fått denne prisen tidligere. Siste gang den gikk til en HF-filosof var i 1995. Da var det filosof Dagfinn Føllesdal som fikk den.

Det krisepregede instituttet opplever nå gode tider, sier Førland og Linnebo. Det merker de også ved at folk med jobb andre steder, ønsker seg til instituttet, og tilstrømninga av studenter og forskningsmidler har skapt overskudd, både økonomisk og mentalt. 

— Jeg vil bli veldig overrasket om vi ikke får flere ERC Grants. Det var derfor jeg sa at jeg skal spise de små fiskene hvis vi ikke lykkes, sier instituttleder Tor Egil Førland.

De små akvariefiskene svømmer fortsatt fram og tilbake i akvariet på kontoret hans. Der ser det ut som de får være i fred framover.