Ny undersøkelse

84 prosent av stipendiatene er forsinket på grunn av korona

Akademiet for yngre forskere mener alle bør få to måneders forlengelse.

—Uheldige utslag i form av forskjellsbehandling av stipendiater, mener Ingrid Lossius Falkum i Akademiet for yngre forskere.
—Uheldige utslag i form av forskjellsbehandling av stipendiater, mener Ingrid Lossius Falkum i Akademiet for yngre forskere.
Publisert Oppdatert

Denne artikkelen er mer enn et år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stipendiatene oppgir at de trenger kompensasjon for tapt arbeid.

— En god løsning ville vært å gi alle stipendiater to måneders forlengelse, og at ønsket forlengelse ut over dette vil måtte dokumenteres særskilt ved søknad, mener Ingrid Lossius Falkum, leder for Akademiet for yngre forskere (AYF).

Som Khrono tidligere har skrevet, har de ulike høyere utdanningsinstitusjonene ulike løsninger for forlengelse av stipendiatenes finansieringsperiode som følge av pandemien.

Nå er det også gjennomført en undersøkelse om hvordan doktorgradsstipendiatene selv har opplevd mulighetene. Det er stipendiatorganisasjonen i Norge (SiN) som har gjennomført undersøkelsen.

Jeg er overrasket over at det er så ille.

Camilla Holm, stipendiat

Det har kommet inn nærmere 800 svar, og det er store forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene.

— At så mange svarer at de ikke skjønner hvordan de skal søke, eller ikke tror de kommer til å få kompensasjon, er deprimerende. Jeg er overrasket over at det er så ille, sier stipendiat ved OsloMet og medlem av arbeidsgruppen i SiN som jobber med korona, Camilla Holm.

OsloMet besluttet juni å ta regningen for kompensasjon for stipendiater sentralt.

Får mindre enn de ber om

Her er noen av hovedfunnene fra undersøkelsen:

  • 84 prosent av respondentene oppgir å ha blitt forsinket på grunn av koronakrisen.
  • 87 prosent av disse sier at de trenger en kompensasjon for å klare å ta igjen det de har blitt forsinket med.
  • I slutten av september hadde 23 prosent ennå ikke blitt informert om retningslinjer for kompensasjon på sin institusjoner. Nesten halvparten oppga at retningslinjene ikke var tydelige nok, og at de ikke skjønte hvordan de skulle søke.
  • De som oppgir å ha fått tydeligst informasjon holder til ved OsloMet.
  • De som sier de har fått dårligst informasjon holder til ved NTNU, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Stavanger (UiS).
  • 53 prosent av dem som trenger kompensasjon for tapt arbeidstid oppga at de ikke trodde de ville være kvalifisert for å få det eller at de ikke ville få det de trengte. Blant disse var de fleste fra NTNU, UiO, UiT og NMBU.
  • En tredjedel hadde i slutten av september ennå ikke fått svar på søknad om kompensasjon. Av de som hadde fått svar hadde 16 prosent fått avslag og 21 prosent fått mindre enn det de hadde bedt om.
Fakta

Inngripende hindringer

  • Tjeneste i helsesektoren
  • Beordring til tjeneste i de 15 definerte samfunnskritiske områdene
  • Intern omdisponering til f.eks. undervisningsoppgaver som ikke dekkes av pliktarbeidsandelen
  • Forsinket datainnsamling og eksperimentell virksomhet
  • Forsinkelser knyttet til hjemmekontor

Kilde: UHR

Resultatene viser også at jo mer folk søkte om, jo større ble sjansen for at de fikk avslag eller fikk mindre enn det de ba om, opplyser stipendiatorganisasjonen.

— Forskjellsbehandling

— Vi mener at måten dette har blitt praktisert på så langt åpenbart har gitt uheldige utslag i form av forskjellsbehandling av stipendiater - både mellom og innad på institusjonene - som verken de unge forskerne eller institusjonene er tjent med. Vi mener at institusjonene tydeligere bør følge UHRs anbefalte prinsipper for forlengelse av stipendperioder for ph.d.-kandidater, skriver Falkum i AYF.

Retningslinjene (se faktaboks) kom i juni, og oppgir blant annet utfordringer knyttet til hjemmekontor som en grunn til å få forlenget finansieringsperioden.

Falkum sier at å gi alle en forlengelse på to måneder, og samtidig åpne for at de som trenger mer, kan søke, ville gi større forutsigbarhet både for institusjonene og de unge forskerne i en vanskelig situasjon.

Må søke

At praksis er ulik viser seg også i rapportene institusjonene selv har sendt inn til Kunnskapsdepartementet, der de rapporterer om det første koronahalvåret. De fleste institusjonene har en ordning der stipendiatene selv må søke.

Høgskolen i Molde skriver at ph.d.-studentene kunne søke om kontraktsforlengelse, og at det har de fleste gjort. De fikk fra null til noen måneders forlengelse.

Høgskoledirektør Gerd Marit Langøy skriver i en e-post til Khrono at alle søknadene ble individuelt behandlet, og at de aller fleste fikk forlengelse. Men det var en forutsetning for forlengelse at det var en sammenheng mellom koronapandemien og forsinkelsen.

Høgskolen i Østfold tror en tredjedel av deres stipendiater vil søke om forlengelse.

Har justert pliktarbeidsdelen

Også ved NHH må kandidatene selv søke, og høgskolen regner med at ti stipendiater vil få forlenget finansieringsperioden i år.

Prorektor for fagressurser og HR, Gunnar E. Christensen, skriver i en epost til Khrono at stipendiater som hadde et halvt år eller mindre igjen av stipendperioden da campus var fullt nedstengt i vår, kunne søke. Alle som så langt har søkt, fikk innvilget forlengelse.

Nå har NHH blant annet justert eller redusert pliktarbeidsdelen for noen stipendiater for å kunne eliminere konsekvenser av blant annet forsinkelser i datainnsamling.

— Disse justeringene gjør at NHH ikke forventer spesielt mange søknader om forlengelse i fortsettelsen, men vi kan ikke si noe sikkert så lenge pandemien og smittesituasjonen synes å vedvare på ubestemt tid, skriver Christensen.

50 søknader i Stavanger

Universitetet i Stavanger (UiS) skriver at per 10.09.2020 hadde i overkant av 50 kandidater søkt om i snitt 2,5 måned forlengelse. Dette medfører merkostnader for UiS på foreløpig om lag 3 mill. kroner i 2020 og ytterligere minst 6 mill. kroner i kommende år.

— Søknader behandles fortløpende, men søknad om utvidelse grunnet nedstenging i perioden mars til juni måtte leveres innen 11. september. De fleste som søker får utvidelse på 1-3 måneder. Det er svært få som ikke har fått søknad om utvidelse innvilget.

Det skriver prorektor for forskning, Merete Vadla Madland, i en epost til Khrono.

NTNU skiller seg ut

Særlig NTNU skiller seg ut i undersøkelsen til Stipendiatorganisasjonen i Norge, ved at det her meldes om mange tilfeller der det enten ikke gis kompensasjon, eller at det gis mye mindre enn det bes om.

Idd Andrea Christensen, som leder NTNUs stipendiatforening Dion, sier til Universitetsavisa at de mener retningslinjene for å søke om kontraktsforlengelse er for snevre.

— Det kan også være andre grunner til at man blir forsinket. For eksempel har noen databaser på jobben som de ikke får tilgang til på hjemmekontor. Det kan også være psykososiale grunner til at noen har hatt det vanskelig på hjemmekontor. Andre får avbrutt samarbeidet med utenlandske partnere, sier Christensen til UA.

Hun sier også at hun har inntrykk av at søknadene har blitt håndtert ulikt fra institutt til institutt.

Varierende praksis i Bergen

Dette var også tema da Universitetet i Bergen diskuterte saken på sitt siste universitetsstyremøte.

— Siden det har vært opp til instituttene selv å håndtere søknadene, har praksisen variert. Vi har inntrykk av at institutter med god råd har innvilget søknadene lettere enn de med dårlig råd. Noen har også gitt mer informasjon om hvordan man skal søke enn andre, sier Christensen.

Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og medlem av arbeidsgruppen til SiN, Margret Veltman, syns det er særlig interessant hvordan NTNU skiller seg ut.

— Hvis man ikke kommer med kompensasjon, risikerer man at mange vil måtte utsette levering, eller i verste fall ikke får fullført, sier Margret Veltman.
— Hvis man ikke kommer med kompensasjon, risikerer man at mange vil måtte utsette levering, eller i verste fall ikke får fullført, sier Margret Veltman.

— Man ser fra dataene at det er her stipendiatene er mest pessimistiske, sier hun til Khrono.

Prorektor for forskning ved NTNU, Bjarne Foss, sier til Universitetsavisa at det er flere årsaker til at det er et sprik mellom anslaget på kostnader i mai og i tertialrapporten som ble framlagt for styret nå i oktober, blant annet at ting var mer usikkert da, og at søknader om forlengelser for stipendiater har fokusert på de som er i sluttfasen av ph.d.-løpet.

— Vi antar vi vil se forlengelser på grunn av covid-19 fra stipendiater tidligere i studiet framover i tid og at dette vil gi merkostnader i 2021 og 2022, sier Foss.

Kan føre til dårligere kvalitet

Margret Veltman antar at forskjellene mellom utdanningsinstitusjonene kan ha med budsjettforskjeller å gjøre.

— Jeg får følelsen av at folk ikke vet hvor pengene skal komme fra. Det tar tid å komme fram til dette på høyere nivåer, og det kan bli problematisk når jobben blir delegert til fakultetene, der det også er ulike utgangspunkter, sier hun.

Veltman forteller at universitetene og høgskolene har ulike holdninger til hva som anses som gyldige grunner til utsettelse og kompensasjon. Noen steder anerkjenner man at psykisk helse og produktivitet kan ha blitt påvirket av koronasituasjonen, mens andre steder er det kun påviselige, konkrete ting som holder. Dette kan for eksempel være at man ikke fikk tilgang til laboratoriet i en periode.

— Hvorfor mener du det er viktig at utdanningsinstitusjonene kompenserer stipendiatene?

—Det bør de gjøre, slik at de kan få fullført forskningsprosjektene sine. Stipendiatene er allerede under høyt press for få dette til. Koronakrisen har forsterket dette. Hvis man ikke kommer med kompensasjon, risikerer man at mange vil måtte utsette levering, eller i verste fall ikke får fullført. Det kan også være at flere vil levere et produkt av lavere kvalitet. Dette vil i sin tur skade utdanningsinstitusjonen, sier hun.

Hun minner om at systemet er avhengig av produktiviteten til stipendiater og postdoktorer.

Powered by Labrador CMS