Marianne Klausen leder Felles klagenemnd. Hun er tidligere politiadvokat i Romerike politidistrikt og dommerfullmektig i Oslo tingrett og nå senioradvokat ved advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
Marianne Klausen leder Felles klagenemnd. Hun er tidligere politiadvokat i Romerike politidistrikt og dommerfullmektig i Oslo tingrett og nå senioradvokat ved advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Klagenemndas leder kjenner seg ikke igjen i anklagene fra UiB

Innsyn. Universitetet i Bergen kaller avgjørelser i Felles klagenemnd for «vilkårlig synsing», og ber om at nemnda fratas ansvar for innsynssaker. Nemndas leder reagerer på kritikken.

Publisert
Fakta

Felles klagenemnd

Nemnda består av sju medlemmer valgt av Kunnskapsdepartementet. Disse velges normalt for fire år av gangen. Studentrepresentantene velges for to år av gangen. Fra 1. april 2018 består nemnda av:

  • Marianne Klausen (leder)
  • Bjørn Henning Østenstad (nestleder)
  • Mari Arnekleiv Bækkelund (student)
  • Ruben Haugland (student)
  • Greta Hilding (medlem)
  • Kjetil Sudmann Larssen (medlem)
  • Kristin Fjelde Tjelle (medlem)

Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) er sekretariat for Felles klagenemnd.

Felles klagenemnd behandler også saker om annullering av eksamener m.m., bortvisning, og utestenging på grunn av fusk, uskikkethet eller merknader på politiattest.

Kilde: Felles klagenemnd

Ledelsen ved Universitetet i Bergen har gått til sterkt angrep på Felles klagenemnd, som blant annet behandler klager på avslag om innsyn etter offentleglova ved landets universiteter og høgskoler.

I et krast brev til Kunnskapsdepartementet, skriver direktør Kjell Bernstrøm og rektor Dag Rune Olsen at universitetet ikke lenger har tillit til nemndas avgjørelser og tolkning av offentleglova.

På generelt grunnlag kan jeg som leder si at det ikke kan anses oppsiktsvekkende at overordnet klageorgan har en annen oppfatning enn underinstansen i enkelte saker.
Marianne Klausen
Senioradvokat og leder, Felles klagenemnd

Til Khrono sier direktør Kjell Bernstrøm at Universitetet i Bergen nå jobber sammen med NTNU, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo om en felles henvendelse til departementet, der de vil be om at Kommunaldepartementet skal vurdere jussen i Klagenemndas avgjørelser. De mener at Klagenemnda gir for mye innsyn i saker som universitetene mener burde være unntatt offentlighet. Blant annet handler det om saker om seksuell trakassering, ileggelse av ordensstraff samt innsyn i arbeidsmiljøundersøkelsen ARK ved flere av universitetene.

Klagenemnda er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og ledes av advokat Marianne Klausen. Hun er tidligere politiadvokat i Romerike politidistrikt og dommerfullmektig i Oslo tingrett, nå senioradvokat ved advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Klausen har tidligere vært nestleder i nemnda, men ble oppnevnt som leder i vår.

Nestleder i nemnda er fra 1.april i år jussprofessor Bjørn Henning Østenstad ved Universitetet i Bergen (UiB).

«Vilkårlig synsing»

Universitetsledelsen i Bergen karakteriserer nemndas avgjørelser i henhold til offentlighetsloven som «vilkårlig synsing på et område av stor betydning for den enkelte ansatte.»

Bakgrunnen for den sterke kritikken er at Felles klagenemnd i sommer ga avisen På Høyden innsyn i flere saker som omhandlet seksuell trakassering og ileggelse av ordensstraff ved universitetet. Universitetsledelsen hadde avslått innsyn, men nemnda ga innsyn etter klage fra avisen. Et flertall på 4 mot 3 avgjorde at navnene på de ansatte nevnt i varslene skulle offentliggjøres.

I brevet til Kunnskapsdepartementet tar UiB til orde for at dagens ordning med Felles klagenemnd er uholdbar: «Avgjørelsene fremstår i flere tilfeller som overraskende og vilkårlige i forhold til vår rettsoppfatning og praksis vi kjenner til. UiB har ikke lenger den nødvendige tillit til at Felles klagenemnd sine avgjørelsen er korrekte og forsvarlige.», står det i brevet, først omtalt i På Høyden.

Les brevet i sin helhet her.

Nemndleder: Grundig saksbehandling

Jurist Marianne Klausen er leder for Felles klagenemnd og reagerer på beskyldningene fra universitetsledelsen i Bergen.

— Som leder og tidligere nestleder kjenner jeg meg ikke igjen i denne beskrivelsen. Alle nemndas medlemmer er med i behandlingen av disse sakene. Vi følger forvaltningslovens saksbehandlingsregler og foretar en grundig og samvittighetsfull saksbehandling før vi konkluderer. Som leder har jeg stor tillit til de som sitter i nemnda og deres vurderinger, uttaler Klausen til Khrono.

Klausen opplyser at nemnda ikke kan kommentere på enkeltsaker, som innsynssaken UiB viser til i brevet til departementet.

Jeg er ikke kjent med at det finnes et organ som behandler klager på innsynsbegjæringer som er sammensatt med så mange og med så relevant erfaring noen andre steder i forvaltningen.
Marianne Klausen
Senioradvokat og leder, Felles klagenemnd

— Vår vurdering av den nevnte saken følger av vårt vedtak. På generelt grunnlag kan jeg som leder si at det ikke kan anses oppsiktsvekkende at overordnet klageorgan har en annen oppfatning enn underinstansen i enkelte saker. Dette må underinstansen forholde seg til og i tråd med de forvaltningsrettslige prinsippene også akseptere. Vi forholder oss til vårt eierdepartement og utøver de oppgavene som tillegges oss av dem.

Fordel med synlig uenighet

Klausen forteller at nemnda er sammensatt av sju personer med ulik faglig bakgrunn. Leder og nestleder er jurister, tre medlemmer er representanter fra sektoren med ledererfaring. En av studentrepresentantene er jusstudent, den andre har fagbakgrunn som arkivar.

— Jeg er ikke kjent med at det finnes et organ som behandler klager på innsynsbegjæringer som er sammensatt med så mange og med så relevant erfaring noen andre steder i forvaltningen, skriver Klausen.

— Kan en viktig avgjørelse, gjort med 4 mot 3 stemmer i nemnda, tyde på vilkårlighet?

— Nemnda har svært få dissenser i sine saker. Den saken det her vises til er en varslingssak der nemnda var delt i spørsmålet om enkelte opplysninger skulle unntas eller ikke. Denne saken illustrerer de vanskelige vurderingene som av og til må gjøres i disse sakene nettopp fordi ulike hensyn settes opp mot hverandre. Fordi temaet er komplekst vil det etter min vurdering av og til kunne være til fordel at uenighet også synliggjøres i selve vedtaket, uten at dette kan tas til inntekt for at våre avgjørelser er vilkårlige.

Hører gjerne fra UiB

Klausen spør seg også hvorfor UiB-ledelsen sender brev til Kunnskapsdepartementet i stedet for å kontakte nemnda selv.

— Som leder merker jeg meg misnøyen som kommer fram i UiBs brev. Tilsvarende synspunkter ble også fremmet i den såkalte ARK-saken. Det er imidlertid uklart for meg hvorfor UiB velger å sende brev til Kunnskapsdepartementet og ikke legger opp til en direkte dialog med Felles klagenemnd om sine utfordringer. Det er nemnda som avgjør klagesaker i siste instans, og Kunnskapsdepartementet har liten mulighet til å overprøve den enkelte avgjørelsen.

— UiB ønsker en avklaring på jussen rundt fortolkningen av offentleglova. Gitt distansen mellom UiBs og nemndas fortolkninger, tenker du også at en avklaring er nødvendig? Hvordan kan en sånn avklaring eventuelt gjøres?

— Felles klagenemnd stiller seg positiv til en dialog med UiB om de utfordringene de beskriver i brevet. Dersom de mener at vi har en uriktig tolkning av enkelte bestemmelser i offentleglova er vi naturligvis interessert i å høre deres nærmere synspunkt på dette. Forslag til nærmere gjennomføring av en slik dialog finner jeg det naturlig å ta direkte med institusjonen.

UiB-direktør: Har tatt kontakt

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm ved Universitetet i Bergen mener at universitetet har prøvd å skape dialog med nemnda:

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm og rektor Dag Rune Olsen har signert brevet til Kunnskapsdepartementet. Foto: Silje Katrine Robinson
Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm og rektor Dag Rune Olsen har signert brevet til Kunnskapsdepartementet. Foto: Silje Katrine Robinson

— Vi mener vi har gjort det. Vi har skrevet til nemnda flere ganger og argumentert for vår vurdering av offentleglova, uten respons. Nå adresserer vi departementet direkte fordi vi mener organiseringen er feil. Vi ønsker en delt behandling av studentsaker og innsynssaker, altså at det skal finnes to utvalg.

— Ønsker dere også en annen sammensetning av et sånt innsynsutvalg?

— Det sier seg selv at sammensetningen blir annerledes, at et innsynsutvalg blir mer spisset mot den typen problemstillinger, og for eksempel ikke skal ha studentrepresentanter, sier Bernstrøm.

Nemndleder Klausen ser ikke poenget i å ta til orde for at studentrepresentanter må ut av nemnda.

— Vi opplever at våre studentrepresentanter er like faglig oppdatert og interessert som resten av nemnda. De har perspektiver fra ulike ståsteder, akkurat som sektorrepresentantene.

Vil gjøre felles henvendelse

Universitetsdirektøren i Bergen forteller videre at det er utstrakt kontakt mellom flere universiteter om det de ser som problematisk fortolkning av offentleglova.

— Vi opplever enighet blant institusjonene om disse utfordringene, og arbeider for tiden med NTNU, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo for å kunne komme med en felles henvendelse om utfordringene med dagens løsning, sier Bernstrøm og legger til:

— I tillegg til å skille studentsakene fra innsynssakene, ønsker vi at Kunnskapsdepartementet tar opp praktiseringen av offentleglova med Kommunaldepartementet. Vi trenger en avklaring av jussen i disse spørsmålene.

Khronos redaktør, Tove Lie, skrev tidligere i høst en kommentar der hun roste åpenheten og praktiseringen av innsyn i henhold til offentleglova i Felles klagenemnd:

Mer åpenhet og offentlighet fra statens side når det gjelder krevende og kritikkverdige saker ved landets universiteter og høgskoler er gledelig. Og ikke minst kan vi håpe at det vil virke skjerpende for både de som trakasserer, de som håndterer sakene på institusjonen og alle oss som skal skrive om dem, skrev redaktøren.

Fryktet spekulative oppslag

I sin begrunnelse for å gi delvis innsyn i saker om blant annet seksuell trakassering skriver Felles klagenemnd i brev til Khrono blant annet at «dokumenter som beskriver handlinger utført av ansatte under utførelse av arbeid for det offentlige, blant annet undervisning, ikke kan anses for å være taushetsbelagte opplysninger om "de ansattes personlige forhold"».

Det er ikke første gang universitetsledelsen reagerer på at Klagenemnda gir mediene innsyn i saker som de selv ønsker å holde hemmelig. Flere universitetsmedier ba i fjor høst om innsyn i arbeidsmiljøundersøkelsen ARK, som flere høyere utdanningsinstitusjoner bruker for å kartlegge opplevelsen av arbeidsmiljøet blant sine ansatte. Her nektet både NTNU og Universitetet i Bergen i flere runder å etterkomme avgjørelsen i Felles klagenemnd om at mediene skulle få innsyn i undersøkelsene, men måtte til slutt gi etter.

— Medieoppmerksomhet om enkeltområder der det kan være utfordringer kan være uheldige. Litt spekulative oppslag i media vil kunne gjøre arbeidsmiljøet dårligere, sa universitetsdirektør Kjell Bernstrøm til På Høyden den gangen.