Saker om innsynsnekt ved Universitetet i Oslo dominerte saksbunken hos Felles klagenemnd i 2017: 39 av 64 innsynssaker stammet fra UiO. Foto: Siri Øverland Eriksen
Saker om innsynsnekt ved Universitetet i Oslo dominerte saksbunken hos Felles klagenemnd i 2017: 39 av 64 innsynssaker stammet fra UiO. Foto: Siri Øverland Eriksen

Voldsom økning i innsynssaker hos Felles klagenemnd

Offentlighet. Fra 27 til 64 saker på ett år: Nemndlederen setter mengden i sammenheng med #metoo og den nylige interessen for varsling. Universitetet i Oslo står alene for mer enn halvparten av sakene der det har blitt nektet innsyn.

Publisert

Den felles klagenemnda som er siste klageinstans for vedtak fattet hos norske universiteter og høgskoler, håndterte mer enn dobbelt så mange saker om innsyn i 2017 som bare ett år tidligere.

Det viser nemndas egen årsmelding.

Fakta

Innsynssaker i Felles klagenemnd 2017

  • UiO 39
  • NTNU 5
  • UiB 5
  • UiS 4
  • UiT 3
  • NHH 3
  • UiA: 2
  • HiØ: 1
  • INN: 1
  • NMBU: 1

Kilde: Felles klagenemnd

I 2017 handlet 64 av sakene nemnda behandlet, om retten til innsyn i dokumenter fra offentlig virksomhet. Til sammenligning hadde nemnda totalt 27 saker av samme type i 2016.

Ser mange varslingssaker

Klagenemndas leder, jurist Marianne Klausen, synes det er vanskelig å konkludere om 2017 utgjør et rekordår eller et nytt normalnivå, siden ansvarsområdet fremdeles er såpass nytt. Men hun ser at mange av sakene i fjor dreide seg om arbeidsmiljø og varsling.

— Felles klagenemnd har registrert at det i samfunnet for øvrig i 2017 var et stort fokus på varsling, og at flere saker vi har hatt til behandling har hatt et slikt tema. Omfanget av innsynssaker er ofte et produkt av hva allmenheten for øvrig er opptatt av, skriver Klausen i en e-post til Khrono.

Omfanget av innsynssaker er ofte et produkt av hva allmenheten for øvrig er opptatt av.
Marianne Klausen
Leder, Felles klagenemnd

Media nektes innsyn

Bakgrunnen for innsynssaker som havner hos Felles klagenemnd er ofte at medier har blitt nektet innsyn i dokumenter de har begjært innsyn i hos en av institusjonene, med en av unntaksbestemmelsene i Offentleglova som begrunnelse. Nemnda har vært klageinstans for innsynssakene siden 1. juni 2015, og behandlet bare 7 slike saker samme kalenderår.

Nemndas vurdering skiller seg ofte fra underinstansen som først vurderte innsyn: I totalt 43 av fjorårets 64 saker fikk klager medhold eller delvis medhold.

Motvirker usaklig forskjellsbehandling

— Er innsynssaker en arbeidskrevende type saker å jobbe med for dere?

Marianne Klausen leder Felles klagenemnd. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix
Marianne Klausen leder Felles klagenemnd. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

— I 2017 har flere innsynsbegjæringer vært rettet mot konkrete personalsaker samt varslingssaker. I disse sakene må hensynet til den enkeltes vern om taushetsbelagte opplysninger vurderes opp mot hensynene som er bærende for retten til innsyn etter offentleglova. Her har blant annet #metoo-kampanjen belyst at det er viktig at allmenheten får informasjon om hvordan disse sakene behandles av arbeidsgiver. På denne måten har allmenheten fått et bedre grunnlag for å delta i samfunnsdebatten, skriver Klausen, og legger til:

— Det siste årets fokus på seksuell trakassering har også vist at innsyn i disse sakene har styrket borgerne og medias mulighet til å føre kontroll og som igjen har motvirket usaklig forskjellsbehandling, og andre former for kritikkverdig bruk av makt. Innsyn skal likevel ikke gå på bekostning av den enkeltes rett til taushet om sine personlige forhold. Hva som er «personlige forhold» i lovens forstand må naturlig nok vurderes konkret. Denne avveiningen kan til tider medføre krevende vurderinger, særlig i varslingssakene.

Aller flest saker på Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo (UiO) står alene for over halvparten av innsynssakene som havnet hos klagenemnda i fjor: 39 av de 64 sakene behandlet i 2017 stammet fra UiO.

NTNU er den største institusjonen i sektoren, men skriver seg til sammenligning for bare 5 innsynssaker hos nemnda i fjor.

— Er det noe UiO konsekvent tolker annerledes enn Felles klagenemnd, som gir flere klagesaker?

— UiO er en av de største institusjonene i sektoren. Det er derfor naturlig at det vil være flere innsynssaker som fører til klage her. Vår oppfatning er også at UiO har en aktiv studentavis som jevnlig begjærer innsyn i saker. Vi har ikke foretatt noen analyse av saksmengden, utover en kategorisering av type saker. Vi har derfor ikke et tilstrekkelig grunnlag for å si at UiO tolker offentleglovas bestemmelser annerledes enn Felles klagenemnd, skriver Klausen.

Opphevet vedtak i sju studentsaker

78 av nemndas saker i fjor var studentsaker, saker som kan omhandle fusk, skikkethet eller reaksjoner på politiattestmerknader.

Antallet studentsaker har holdt seg stabilt de siste årene, med mellom 70 og 80 saker årlig siden 2014.

Nemnda opprettholdt de opprinnelige vedtakene i 62 av sakene, og opphevet vedtaket i sju av sakene. I ni av sakene bestemte nemnda at reaksjonen mot studenten skulle gjøres mildere, som kortere utestengingstid.